Den historieinteresserte bibliotekaren Ole David Østli har gitt ut bok om eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta i perioden 1775-1790.
Han har i en 10-årsperiode fordypet seg i historiene bak Kongeskjøtene i Alta. Da han inviterte Alta historielag til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i ble de med. Historien om Kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune.
Kart og fotografier bidrar til å gjøre boka både informativ og lesverdig.
Boka er blitt en unik kilde til bosettingshistorien i kommunen. Hvert av de 272 skjøtene inneholder beskrivelser av den enkelte boplass og slåtter, til sammen 1628 eiendommer.
En stor del av arbeidet har vært registrering, formidling og tolkningav samiske stedsnavn i Alta. Det har vært gjort i samarbeid med Alta språksenter og Samisk høgskole.
Kongeskjøtene i Alta er gjort tilgjengelige i ny bok (Laila Lanes, 04.12.23, Slekt og data)
Klar med bokutgivelse av de sjeldne (Pål Vegard Eriksen, 08.11.23, Ruijan Kaiku)
Jorddeling i Alta: Kongeskjøtene skal bli bok (Rita Heitmann, 30.04.23, Ságat)
ISBN: 978-82-90579-34-5. Alta historielag, 2023. 454 sider. Innbundet. 600-
Stedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.
Dei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører.
Boka forteller om stedsnavn fra det nordlige Sápmi, (Nordkalotten). Bokas forfatter beskriver stedsnavnet kort og samtidig forklares navnets betydning og opprinnelse. Boka er blitt en betydelig og spesiell informasjonskilde. Nordsamisk tekst.
Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
