Stikkord: Sápmi

  • Visualizing Arctic Voices – Exhibition Catalogue

    Katalog til utstillingen Visualizing Arctic Voices. Utstillingen ble satt opp i forbindelse med Riddu Riđđu 2024 og sto på Senter for nordlige folk i perioden 10.07.24-01.10.24.

    Den presenterer og inviterer til dialoger med noen glemte eller nesten ukjente historier fra Arktis fra ca. 1750-1930. Disse historiene er knyttet til malerier, tegninger, fotografier og illustrasjoner som er samlet eller reprodusert til denne utstillingen fra museer, biblioteker og arkiver rundt om i verden. Disse bildene er av urfolk, kulturer, landskap og dyr i Sápmi, Kalaallit Nunaat, Inuit Nunangat (Nord-Canada) og Alaska.

    Bildene ble skapt i en periode med økt kolonial kontakt og press. De er laget av både utfolk og koloniale agenter. Det som forbinder disse bildene er at de har sitt opphav i møter mellom mennesker fra forskjellige kulturer og med ulike agendaer og forståelser av relasjoner til andre mennesker, dyr og det naturkulturelle miljøet.

    Kurator for utstillingen og redaktør for katalogen er Ingenborg Høvik. Utstillingen er et samarbeid mellom Arctic Voices Project, Riddu Riđđu Festivala, Senter for nordlige folk og RiddoDuottarMuseat. Medvirkende kunstnere er Outi Pieski, Anders Sunna, Raisa Porsanger, og Bolotta-Silis-Høegh, Aage Gaup og Nils-Aslak Valkeapää.

    Tekst på nordsamisk og engelsk.

    Tekstene i katalogen er skrevet av Ingeborg Høvik, Svein Aamold, Ulrikke Marie Strandli, Sigfrid Kjeldaas, Per Asle Sara og Silje Gaupseth med flere.

    Unik utstilling om skjult arktisk historie (UIT, 04.07.24)

    ISBN: 978.82-693162-1-6. Senter for nordlige folk, 2024. 139 + 139 sider. Heftet. 250.- (kan bestille via epost til: post@nordligefolk.no)

  • Leah Benedicte Laahne: Nordlysets hemmelighet (Del 1) : I fetter Petters forspor

    Mormor blir til en gullstatue mens Guliver og Bo baker brød på Revøy. Så får de en telefon fra Kautokeino om at akkurat det samme er skjedd med Fetter Petter ute på Finnmarksvidda.

    I troen på at det er en sammenheng, reiser Guliver og Bo i Fetter Petters fotspor til nordlysets sentrum, Sameland, etter svar. Hva i all verden er skjedd med Mormor og Fetter Petter? Hvorfor? Og hva har forsvinningsnumrene med den fortidige nordlysforskeren Kristian Birkeland å gjøre?

    Guliver er en ekstremt intelligent skapning fra en fremmed planet som en dag kræsjet i hagen til Bos mormor. Og siden har han blitt værende og vært Bos aller beste venn. Bo på sin side er en spretten og nysgjerrig liten jente som elsker å dra på eventyr. Når det viser seg at Fetter Petter og mormor blir forvandlet til gullstatuer på samme dag, selv om mesteparten av Norges langstrakte land skiller dem fra hverandre, er det tydelig at noe må gjøres. Og det litt fort.

    Første bok i serien Gulliver & Bo. Tegneserie for mellomtrinnet.

    Guliver & Bo – Nordlysets hemmelighet av Leah Laahne (Kjell magne Gjøsæter, 11.05.2023, Bokblogger)

    Alt du lurer på om nordlyset (Christine Haugen Lyngdal, 18.04.2023, Serienett)

    ISBN: 978-82-8330-391-9. Liv forlag, 2023. 60 sider. Innbundet. 279.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre )

  • Samuli Aikio: Davvisámi báikenamat

    davvisami baikenamatBoka forteller om stedsnavn fra det nordlige Sápmi, (Nordkalotten). Bokas forfatter beskriver stedsnavnet kort og samtidig forklares navnets betydning og opprinnelse. Boka er blitt en betydelig og spesiell informasjonskilde. Nordsamisk tekst.
    Girji muitala davvisámeguovllu báikkiin ja daid namain. Dás čálli govvida báikkiid oanehaččat ja seammás čielggada namaid vuođu ja bohciideami. Vállje­ jovvon govat čájehit gal dušše oasi válddáhallon báikkiin, dattege ovttas gártagovaiguin ja čálli báikenamaid čielggademiiguin, girji lea šaddan erenoamáš diehtogáldun.
    ISBN: 9788282632201. ČálliidLágádus, 2017 272 s. Innb. 335.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi

    Denne boka inneholder fødselsfortellinger fra tiden rundt svangerskap og fødsel.  Gjennom fortellinger møter du kvinner som har født barn i Sápmi i løpet av de siste hundre årene. Kvinnene forteller om sine gleder og sorger, og du kan lese om hjemmefødsler, navnedrømmer, dåpstradisjoner, folketro og hvordan kulturen rammer inn menneskelige relasjoner. Fortellingene gir utttrykk for holdninger, verdier og praksiser som er sentrale i kvinners verden og i samisk kultur.  Boka inneholder også en fotografiserie av Mari Karlstad som viser kvinneportretter fra Sápmi.

    Boka er redigert og utgitt av SaraNord DA, en interesseorganisasjon som ble stiftet i 2005 og har som formål å støtte prosjektutvikling og formidling av fødselskultur og fødetradisjoner i nord. Øyemor er rettet mot et bredt publikum og spesielt mot de som studerer og arbeider med kvinnehistorie, kvinnehelse og jordmorfag i et kulturelt perspektiv eller i et urfolksperspektiv.

    Alle tekstene er i norsk, nordsamisk og engelsk versjon.

    ISBN: 978-82-303-1119-6. SaraNord DA, 2010. 347 s. 400.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

  • Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi

    Denne boka inneholder fødselsfortellinger fra tiden rundt svangerskap og fødsel.  Gjennom fortellinger møter du kvinner som har født barn i Sápmi i løpet av de siste hundre årene. Kvinnene forteller om sine gleder og sorger, og du kan lese om hjemmefødsler, navnedrømmer, dåpstradisjoner, folketro og hvordan kulturen rammer inn menneskelige relasjoner. Fortellingene gir utttrykk for holdninger, verdier og praksiser som er sentrale i kvinners verden og i samisk kultur.  Boka inneholder også en fotografiserie av Mari Karlstad som viser kvinneportretter fra Sápmi.

    Boka er redigert og utgitt av SaraNord DA, en interesseorganisasjon som ble stiftet i 2005 og har som formål å støtte prosjektutvikling og formidling av fødselskultur og fødetradisjoner i nord. Øyemor er rettet mot et bredt publikum og spesielt mot de som studerer og arbeider med kvinnehistorie, kvinnehelse og jordmorfag i et kulturelt perspektiv eller i et urfolksperspektiv.

    Alle tekstene er i norsk, nordsamisk og engelsk versjon.

    ISBN: 978-82-303-1119-6. SaraNord DA, 2010. 347 s. 400.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

  • Ottar 4/2010: Samisk kunst

    Siste nummer av Tromsø museums populærvitenskapelige tidsskrift Ottar er viet temaet samisk kunst. Den inneholder blant annet artikler om den unge svensk-samiske  kunstneren Anders Sunna og hans verk, Britta Marakatt-Labbas tekstilkunst, Stein Erik Wuohtis kunstneriske prosjekt Wuohti, modernisten Iver Jåks, materialretorikk i Sápmi og det samiske kunstmuseet Sámiid Vuorká-Dávvirat/De samiske samlinger i Karasjok.

    Redaktøren for heftet,  Hanna Hammer Stien, innleder heftet slik:
    «Dette nummeret av Ottar kan ses som et bidrag til diskusjonen om alt det samisk kunst er og kan være. Bidragsyterne har forskjellig tilgang til materialet de be-handler, og empirien gir gløtt inn i ulike deler av et område som både forholder seg til samiske – og andre kontekster. Utvelgelsen av materiale følger den enkelte forfatterens forskningsområde og interesser. Å skape en samisk kunst-historie vil være en helt annen oppgave, en oppgave som et fremtidig kunst-museum i Sápmi må forholde seg til. Irene Snarbys ser nærmere på planleggingen av et slikt museum i sin artikkel.»

    For flere detaljer om heftet: Ottar 4/2010: Samisk kunst

    ISSN 0030-6703. Tromsø museum – Universitetsmuseet, 2010. Nr. 282 eller 4/2010. 60 s.

  • Ottar 4/2010: Samisk kunst

    Siste nummer av Tromsø museums populærvitenskapelige tidsskrift Ottar er viet temaet samisk kunst. Den inneholder blant annet artikler om den unge svensk-samiske  kunstneren Anders Sunna og hans verk, Britta Marakatt-Labbas tekstilkunst, Stein Erik Wuohtis kunstneriske prosjekt Wuohti, modernisten Iver Jåks, materialretorikk i Sápmi og det samiske kunstmuseet Sámiid Vuorká-Dávvirat/De samiske samlinger i Karasjok.

    Redaktøren for heftet,  Hanna Hammer Stien, innleder heftet slik:
    «Dette nummeret av Ottar kan ses som et bidrag til diskusjonen om alt det samisk kunst er og kan være. Bidragsyterne har forskjellig tilgang til materialet de be-handler, og empirien gir gløtt inn i ulike deler av et område som både forholder seg til samiske – og andre kontekster. Utvelgelsen av materiale følger den enkelte forfatterens forskningsområde og interesser. Å skape en samisk kunst-historie vil være en helt annen oppgave, en oppgave som et fremtidig kunst-museum i Sápmi må forholde seg til. Irene Snarbys ser nærmere på planleggingen av et slikt museum i sin artikkel.»

    For flere detaljer om heftet: Ottar 4/2010: Samisk kunst

    ISSN 0030-6703. Tromsø museum – Universitetsmuseet, 2010. Nr. 282 eller 4/2010. 60 s.

  • Heidi Guttorm Einarsen: Historjá 1

    Historjá 1 er første bok i lærebokserien Sápmi & Málbmi. Boka er beregnet for mellomtrinnet i grunnskolen. Boka dekker hovedlinjene i historien i Europa, Norge og Sápmi i tidsrommet 11.000 før vår tidsregning til 500 etter vår tidsregning. Boka er basert på Kunnskapsløftet 2006.

    I tillegg til hovedteksten er boka rikt utstyrt med illustrasjoner, kart og eventyr og beretninger i rammetekster. Til historiebøkene er det også laget egne nettressurser.

    Historjá 1 lea vuosttaš oahppogirji Sápmi ja máilmi ráiddus. Girji lea jurddašuvvon mánáid skuvlla golmma bajimuš cehkiide. Girji govve váldoosiid Eurohpa, Norgga ja Sámi historjjás áigodagas 11 000 o.m. á. – 500 m.m.á.

    Vuođđun lea leamaš máhttolokten 2006. Lassin váldotekstii leat govat, kárttat, máidnasat ja muitalusat. Girjjiide gávdno neahttasiidu gos gávdná lassi bargobihtáid ja dieđuid.

    ISBN: 978-82-92044-83-4. CálliidLagáduas, 2009.  200.-