Stikkord: kunst

  • Ruovttu guvlui / Towards home – Inuit & Sámi Placemaking

    Boken utforsker hvordan inuitter, samer og andre arktiske samfunn skaper selvbestemte rom. Ledet av urfolk og nybyggere, undersøkes hva hjem betyr for de nordligste urfolkene, deres tilknytning til land og fremtidige relasjoner.

    Gjennom essays, kunstverk, fotografier og personlige fortellinger, uttrykkes urfolks oppfatninger av hjem, land, slektskap, design og minne, og vektlegger omsorg for-og liv på landet som en de viktigste verdiene.

    Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen og Rafico Ruiz er redaktører.

    Tekst på inuktitut, nordsamisk og engelsk.

    ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ (angirramut) in Inuktitut or ruovttu guvlui in North Sámi mean “towards home.” To move towards home is to reflect on where Sámi people and Inuit people find home, on what their connections to their lands means, and on what these relationships could look like moving into the future. Informed by the perspectives of a group of Inuit, Sámi, and settler co-editors, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking explores Northern Indigenous forms of sovereignty shaped by an understanding of the land as home. It emphasizes caring for and living on the land as a way of being, and celebrates practices of spacemaking and placemaking that empower Indigenous communities.

    This publication presents memories, experiences, and projections that hold the potential to shape what home in and for Northern Indigenous communities can be. It ultimately asks: Where is home? Where does land begin? And where do we go from here?

    With an aim to support the growth and revitalization of Indigenous languages, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking features Inuktitut and North Sámi text alongside English.

    Edited by Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, and Rafico Ruiz

    With contributions from Robyn Adams, Ella den Elzen, Liisa-Rávná Finbog, Napatsi Folger, Carola Grahn, Jenni Hakovirta, Elin Kristine Haugdal, Geronimo Inutiq, Ellen Marie Jensen, Tanya Lukin Linklater, Nicole Luke, Reanna Merasty, Johanna Minde, Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, Naomi Ratte, Tiffany Shaw, Sunniva Skålnes, Jen Rose Smith, and Olivia Lya Thomassie

    Co-published with Valiz and Mondo Books

    ISBN: 9789493246256. CCA, 2024. 349 sider. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Tronsmo)

  • Britta Marakatt-Labba: Sárggon máilmmit/Broderade världer/Stitched Worlds

    Bok om den svensk-samiske tekstilkunstneren Britta Marakatt-Labbas kunst formgitt av Milena Karlsson.

    På 130 bildesider vises over 90 kunstverk, de fleste fra de siste årenes rike produksjon.

    Boken inneholder i tillegg dikt av poeten Linnea Axelsson, en samtale med kunstneren og skribenten Lena Ylipää og kunstneren selv og tre nyskrevne essays av kulturviteren Britt Kramvig, kurator og kunstviteren Heather Igloliorte, og kunsviter og skribent Jan-Erik Lundström, som også er bokens redaktør.

    Tekst på nordsamisk, svensk og engelsk. LundströmWorlds är trespråkig—samiska, svenska och engelska.

    Almmuhan ođđa girjji: ”Lean čohkken badjel logi jagi barggu” (Merethe Kumunen, SverigesRadio, 02.02.24)

    ISBN: 978-91-527-1749-3. Koncentrat, 2023. 225 sider. Innbundet. 749.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Søssa Jørgensen & Geir Tore Holm: En kopp gir ti tilbake/One cup gives ten in return – samarbeid/collaborations 1992-2022

    Boka dokumenterer og reflekterer kunstnerparet Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm sine samarbeidsprosjekter gjennom tre tiår.

    Boka er en gjennomgang av praksisen og stedene i kunstnerskapet og viser samtidig en epoke i nyere kunsthistorie i Norge. 90-tallet behandles gjennom hjemmegalleriet Balkong i Trondheim og Oslo, 2000-tallet i det evigvarende stedskunstsamarbeidet Sørfinnset skole/the nord land i Gildeskål, Nordland og det siste tiåret, gården Øvre Ringstad i Skiptvet, Østfold.

    «De skaper engasjement. Ofte tar prosjektene nyskapende form på den måten at det tilsynelatende enkle egentlig er lag på lag av sensitivitet forankret i kontekst. Med finurlige vrier og kritiske og multifasetterte blikk blir både eksistensielle og universelle spørsmål koblet opp til deg, meg, sted, her og nå.» Karolin Tampere, medredaktør.

    Tekstbidrag av Liv Nimand Duvå, Per Gunnar Eeg-Tverbakk, Anne Karin Jortveit, Camila Marambio, Sigbjørn Skåden, Karolin Tampere og Tor Eystein Øverås.

    Boka har tekst på norsk og engelsk.

    Kunstnerne som ble bønder (Eirik Zeiner Henriksen, Kunstkritikk, 03.10.2022).

    ISBN: 978-82-693095-0-8. Balkong, 2022. 175 s. Heftet. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Tronsmo )

  • Katarina Pirak Sikku: Árbbehárpo – Arvstrådarna

    Kunstner og forfatter Katarina Pirak Sikku har gjort et dypdykk i den svenske rasebiologien og andre lysskye hendelser i Sápmi og har skrevet sin egen personlige fortelling om den.

    Boka er en krønike over hennes egen slekt – Pirak og Klemmetsson – der hun søker forklaringen til reaksjoner og relasjoner. Boka forteller også om hennes kunstnerskap, om de valg hun har gjort for å utvikle seg og leve som yrkesaktiv kunstner.

    Linnea Axelsson har skrevet forordet til boka. Der skriver hun :

    «Att denna bok heter just Árbbehárpo är inte konstigt. Katarina Pirak Sikkus konstnärskap är påtagligt präglat av samisk historia, och de etiska frågor det innebär. Men också, eller kanske just därför, av en vilja att frigöra sig från arvets trådar och leta efter en egen plats och relation till dem. Mot rasbiologernas kyla ställer konstnären Katarina Pirak Sikku mänsklig värme. Mot den kliniska omsorgen för måtten och tabellerna ställer hon en omsorg som går från människa till människa, via handen och traditionen, genom en stor kunskap om de undersökta samernas liv och historia. «

    Svensk tekst.

    Djupdykning i rasbiologin – nu som personlig berättelse (Eva Åström, Västerbotten Kurien, 01.02.23)

    Katarina Pirak Sikku – i rasbiologernas spår (Sveriges Radio, 10.03.20)

    ISBN: 378-91-983417-1-3. KulaCultura, 2023. 247 s. Innb. 768.- (kan kjøpes gjennom Bokus og Adlibris blant andre)

  • Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

    Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

    Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

    At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

    Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

    Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

    Viktig bok om synet på samisk kunst (Magne Christian Øvren Kveseth, UiT, 09.02.22)

    Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

    ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

    Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/

  • Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

    30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

    En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

    Spennande og fleirstemt festivalhistorie (Sigrun Høgtveit Berg, 05.02.22, Folkemusikk.no)

    Det ulmende bålet i Gáivuotna og den samiske historien (Susanne Hætta, Riddu Riđđu Festiválá, 01.08.21)

    Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

    A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

    ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

  • Synnøve Persen: Biegga savkala/Vinden hvisker

    Biegga savkala/Vinden hvisker er en jubileumsbok laget til utstillingen med samme navn.

    Kunstneren og poeten Synnøve Persen fylte 70 år i 2020. I den anledning ønsket RDM – Porsanger museum å lage denne retrospektive utstillingen Persens kunstverk  lånt av Samisk Kunstmagasin og fra kunstnerens samling. 

    Jubileumsboka inneholder et forord av museumsdirektør Anne May Olli, en hilsen fra ordfører i Porsanger  – Aina Borch, en artikkel av kurator Kjellaug Isaksen  og en artikkel skrevet av professor Svein Aamold fra UiT Det arktiske universitet. Kunstverkene i boka og i utstillingen er nøye utvalgt av kurator Kjellaug Isaksen i nær samarbeid med Synnøve Persen.

    Tekstene er på nordsamisk, norsk og engelsk.

    ISBN: 978-82-997941-5-2. RiddoDuottarMuseat, 2020. 69 s. Innb. 350.-

  • Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

    Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

    Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

    Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

    The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

    The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

    The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

    ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

  • Nils-Aslak Valkeapää «Samefolkets dreng» – Ottar 5/2019

    Ottar 5/2019 er viet Nils-Aslak Valkeapää som trolig er den mest innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd.

    Heftet inneholder 7 artikler om Valkeapää skrevet av Harald Gaski, Ola Graff, Ole Henrik Magga, Seppo «Baron» Paakkunainen og Kjellaug Isaksen. Den inneholder også dikt fra Ruoktu Váimmus (Vindens veier) gjendiktet til norsk av Laila Stien.

    Ola Graff er redaktør for dette heftet og har skrevet innledningen.

    Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 328- 5/2019.- 49 s. Bestilles fra ottar@uit.no

  • Jan-Erik Lundström: Faamoe – Tomas Colbengtson

    Faamoe – som betyr kraft/styrke – er den første kunstboken utgitt på sørsamisk – om og med den sørsamiske kunstneren Tomas Colbengtson. Boka har også tekst på svensk og engelsk. Teksten har et særpreget billedspråk som tar utgangspunkt i sørsamisk og samisk historie, og et tapt morsmål skrevet av Jan-Erik Lundström och förord av Tomas Colbengtson. Per Martin Israelsson har oversatt til sørsamisk.

     

    Faamoe är titeln på den första konstboken på sydsamiska och den första boken om en sydsamisk konstnär. Boken är en monografi med språk som nav, om och med den sydsamiska konstnären Tomas Colbengtson. Titelordet Faamoe är ett sydsamiskt ord, som till svenska översätts med styrka, kraft, stolthet eller uthållighet.

    ISBN 978-91-985130-0-4. Gaaltije, 2019. 149 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)