Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: kunst

  • Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

    Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

    Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

    At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

    Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

    Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

    Viktig bok om synet på samisk kunst (Magne Christian Øvren Kveseth, UiT, 09.02.22)

    Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

    ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

    Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , ,

  • Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

    30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

    En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

    Spennande og fleirstemt festivalhistorie (Sigrun Høgtveit Berg, 05.02.22, Folkemusikk.no)

    Det ulmende bålet i Gáivuotna og den samiske historien (Susanne Hætta, Riddu Riđđu Festiválá, 01.08.21)

    Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

    A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

    ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , ,

  • Synnøve Persen: Biegga savkala/Vinden hvisker

    Biegga savkala/Vinden hvisker er en jubileumsbok laget til utstillingen med samme navn.

    Kunstneren og poeten Synnøve Persen fylte 70 år i 2020. I den anledning ønsket RDM – Porsanger museum å lage denne retrospektive utstillingen Persens kunstverk  lånt av Samisk Kunstmagasin og fra kunstnerens samling. 

    Jubileumsboka inneholder et forord av museumsdirektør Anne May Olli, en hilsen fra ordfører i Porsanger  – Aina Borch, en artikkel av kurator Kjellaug Isaksen  og en artikkel skrevet av professor Svein Aamold fra UiT Det arktiske universitet. Kunstverkene i boka og i utstillingen er nøye utvalgt av kurator Kjellaug Isaksen i nær samarbeid med Synnøve Persen.

    Tekstene er på nordsamisk, norsk og engelsk.

    ISBN: 978-82-997941-5-2. RiddoDuottarMuseat, 2020. 69 s. Innb. 350.-

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

    Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

    Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

    Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

    The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

    The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

    The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

    ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,

  • Nils-Aslak Valkeapää “Samefolkets dreng” – Ottar 5/2019

    Ottar 5/2019 er viet Nils-Aslak Valkeapää som trolig er den mest innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd.

    Heftet inneholder 7 artikler om Valkeapää skrevet av Harald Gaski, Ola Graff, Ole Henrik Magga, Seppo “Baron” Paakkunainen og Kjellaug Isaksen. Den inneholder også dikt fra Ruoktu Váimmus (Vindens veier) gjendiktet til norsk av Laila Stien.

    Ola Graff er redaktør for dette heftet og har skrevet innledningen.

    Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 328- 5/2019.- 49 s. Bestilles fra ottar@uit.no

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Jan-Erik Lundström: Faamoe – Tomas Colbengtson

    Faamoe – som betyr kraft/styrke – er den første kunstboken utgitt på sørsamisk – om og med den sørsamiske kunstneren Tomas Colbengtson. Boka har også tekst på svensk og engelsk. Teksten har et særpreget billedspråk som tar utgangspunkt i sørsamisk og samisk historie, og et tapt morsmål skrevet av Jan-Erik Lundström och förord av Tomas Colbengtson. Per Martin Israelsson har oversatt til sørsamisk.

     

    Faamoe är titeln på den första konstboken på sydsamiska och den första boken om en sydsamisk konstnär. Boken är en monografi med språk som nav, om och med den sydsamiska konstnären Tomas Colbengtson. Titelordet Faamoe är ett sydsamiskt ord, som till svenska översätts med styrka, kraft, stolthet eller uthållighet.

    ISBN 978-91-985130-0-4. Gaaltije, 2019. 149 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Outi Piski – Čuolmmadit

    Bok som viser fram den samiske kunstneren Outi Pieskis verk vist i utstillingen Čuolmmadit. Pieski mottok nylig en pris fra the Fine Arts Academy of Finland.

    Boka inneholder forord skrevet av Pilvi Kalhama og Antti Linnovaara, og tre artikler om Pieski og hennes kunst skrevet av Milja Limatainen, Jan-Erik Lundström og Gunvor Guttorm. Artiklene har paralelltekst på engelsk og nordsamisk.

    This publication presents the work of Outi Pieski, a recipient of the Fine Arts Academy of Finland Award, and her exhibition Cuolmmadit shown at EMMA in autumn 2018.

    The title of the exhibition, Cuolmmadit, is in the Northern Sami language and means ‘to tie many knots’. It is a reference to the techniques of Sami handicraft, which the artist uses in many of her works.

    Outi Pieski: “In Sami culture, which has no written history, one knowledge is preserved in handicraft, among other things, and its research and re-interpretation are vital to the preservation of the culture.”

    ISBN: 978-952-5509-64-9. EMMA, 2018. 119 s. Innb. 459.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Aslaug M. Juliussen – Intersections

    Bok om den samiske kunstneren Aslaug M. Juliussen, inspirert av utstillingen Skjæringspunkter som vises i Nordnorsk Kunstmuseum fram til 31. mars 2019.

    Boka inneholder 8 essays som fra forskjellige perspektiv belyser Juliussens kunst. I tillegg finnes artistbiografi, bibliografi og fotografier. Charis Gullickson ved Nordnorsk kunsmuseum er redaktør og forfatter av et av essayene. Andre bidragytere er Namita Gupta Wiggers, Bergljot Børresen, Sandra Lorentzen, Anniken Greve, Harald Gaski, Sherry Farrell Racette og Sigrun Åsebø. Engelsk tekst.

    Juliussen explores materials that speak to culture and tradition in Northern Norway, and the Sámi culture in particular. The publication comprises engaging cross-disciplinary essays that illustrate the multifaceted aspects of Juliussen as an artist. Scholars from such diverse fields as biology, philosophy, gender studies, and art history look at Juliussen’s art from multiple perspectives and thus enable a new dialogue on art in the context of a European indigeous culture.

    ISBN: 978-3-89790-531-3. Arnoldche, 2018. 111 s. Innb. 299.- (kan bestilles fra Nordnorsk Kunstmuseum: kim@nnkm.no).

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Nils-Aslak Valkeapää: Eanni, eannážan

    eanniNils-Aslak Valkeapääs siste bokutgivelse Eanni, eannážan (2001) er gitt ut i nytt opplag. Bokas  perspektiv omfatter ikke bare samer, men også  andre urfolk på jorda. Bokens jeg-personen drar på besøk til andre urfolk både i jungel og ørken. Hele tiden er det likevel klart at jeg-et er en gjest, han prøver ikke å være som dem, men han registrerer likheter i verdier og levesett.

    Boka er bygd opp av dikt, malerier og fotografier i farger og sort-hvitt, som i sum manifesterer Nils-Aslak Valkeapääs særskilte kunstform. I boka kommer naturfolkenes stemme til uttrykk i dikt og bilder. Bildene er, i tillegg til forfatterens egne fotografier og malerier, samlet fra ulike arkiv og fotografer.

    Norsk utgave: Jorda, min mor (2006), engelsk utgave: The Earth, My Mother (2017).
     Eanni, Eannážan – repetisjon og nye perspektiver i samme bok (Harald Gaski, 2015 Lásságámmi)

    ISBN:82-90625-40-5 . DAT, 2017. 2. Oppl. 336 s. 350.- (kan kjøpes fra haugenbok og Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Nils-Aslak Valkeapää: The Earth, My Mother

    the earthMultikunstneren Nils-Aslak Valkeapääs siste bokutgivelse Eanni, eannázan (2001)  i engelsk oversettelse. Den er nå gjendiktet til engelsk av Harald Gaski, Lars Nordström og Ralph Salisbury.

    The Earth, My Mother has at long last joined The Sun, My Father. The Earth, My Mother, originally published as Eanni, eannázan in 2001, became Nils-Aslak Valkeapää’s (1943-2001) final book. Harald Gaski, Lars Nordström and Ralph Salisbury have once more translated one of the author’s major literary works into English. The Sun, My Father (1997), originally published as Beaivi áhcázan (1988), won the Nordic Council’s Literature Prize in 1991.

    In this new translation the Sami perspective has been expanded to embrace indigenous people around the world. The Sami stood in the center of The Sun, My Father, while the speaker in The Earth, My Mother travels far and wide to visit jungles and deserts and their indigenous peoples. It is always clear that the speaker comes as a guest, and he does not pretend to be like them even though he registers kindred values and ways of life. The book combines poetry, original art work as well as color and black-and-white photographs – a composition technique that reflects Nils-Aslak Valkeapää’s unique creative aesthetic.

    UiT gir penger for å få utgitt Áillohaš-bok på engelsk (Inger Elin Kristina Utsi, UiT, 14.07.17)

    ISBN: 978-82-90625-88-2. DAT, 2018. 336 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,