
Temanummer om samisk barnelitteratur.
I temanummeret “Ealli muitalusat: Samiske fortellinger” undersøkes både samiske barnebøker, tospråklige bøker, framstillinger av samisk kultur i barnelitteraturen så vel som samisk litteraturpolitikk.
Redaktører er Silje Solheim Karlsen, Andreas Lødemel og Ingri Løkholm Ramberg alle ansatt ved UiT.
Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt har bidratt med artikkelen Dilemmaer i Samisk litteraturstrategi (2019).
Her undersøker hun de politiske dokumentene i Samisk litteraturstrategi.
Sofija Svendsen fra Universitetet i Stavanger undersøker den tospråklige bildeboka Giegačiuga Filius/Gjøkungen Filius av June Sommer Strask og Sissel Horndal (2017), i artikkelen Lærdommene fra en tospråklig bildebok om en ung gjøk.
I artikkelen På vidda? Representasjon av samisk kultur i to (tre) bildebøker for barn (1976–1978) undersøker Inga H. Undheim og Hilde Dybvi,hvordan samisk kultur blir framstilt i to barnelitterære eksempler: Marry Á. Somby og Biret Máret Hættas Ammul ja alit oarbmælli [Ámmul og den blå kusinen] (1976) og Bodil Hagbrinks Davas-jåttin [Barnen i Kautokeino] (1978).
Dataspill står i fokus i Lisa Källströms artikkel Tracing Time Through Sound in Skábma: Re-voicing Voiceless Time. Hun undersøker tid, lyd og rytme i dataspillet Skábma: Snowfall (2022).
Alle artklene er gratis tilgjengelig på nett: Barnelitterært forskningstidsskrift | Volum 16 | Utgave 1 | Innholdsfortegnelse.
Forskning på samisk barnelitteratur – og på det samiske i barnelitteraturen (Åse Kristine Tveit har laget en oversikt over forskningsartikler om samisk barnelitteratur.
Samisk barne- og ungdomslitteratur. Fagartikler og forskning (Norsk barnebokinstitutt)


Temanummer om reindrift under det grønne skiftet, med fokus på hvordan særlig vindkraft og andre arealinngrep endrer reindriftas bærekraft. Camilla Brattland og Vera Helene Hausner er gjesteredaktører.
Bårjås 2019 innholder 9 artikler om forskjellige temaer i tillegg til forordet skrevet av Oddmund Andersen, Sven-Roald Nystø og Ragnhild Lien Rahka. De fleste artiklene har parallelltekst på norsk og lulesamisk.
Dette nummeret av tidsskriftet fett er viet temaet urfolk og feminisme.
Ottar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.