Kategori: Tidsskrifter/Áigečállosat

• Gaskkas – Čakčageassi 2026/01

  

  Gaskkas er et nyoppstartet samisk kulturtidsskrift.

  Ordet Gaskkas betyr “einer” på norsk. Tidsskriftet Gaskkas skal være et mangesidig allmennkulturelt samisk tidsskrift som tar for seg strømninger innen samisk samfunnsliv, kunst og kultur, med et friskt og uforutsigbart blikk.

  Tema for Gaskkas Čakčageassi 2026: Kunst og kritikk. Redaktører er Sigbjørn Skåden, jelena Porsanger og Mikkel Berg-Nordlie. Tekst på nordsamisk, norsk, svenk og engelsk.

  I Gaskkas #1 kan du lese om aktivisme og kunst (Jalvvi Niilas Holmberg); storverket AhkAA i Regjeringskvartalet og konseptet monumental duodji (samtale mellom Joar Nango og Outi Pieski); spenninger mellom tornedalsfinsk og samisk identitet på svensk side av Sápmi (Liselotte Wajstedt), galleriet og printlaben Dáidda i Oslo (Sunniva Katrine Bornøy); hvordan Mo i Rana endte opp med en samisk gudinnestatue (Mikkel Berg-Nordlie). Utgaven inneholder også tre anmeldelser av samisk kunst: den samiske TV-serien Heajastallan (Ánne Márjá Guttorm Graven og Ánne Kirste Aikio), Maret Anne Sara sitt kunstverk Goavve-Geabbil i London (Siri K. Gaski) og romanen Goatnelle av Jalvvi Niilas Holmberg (Lill Tove Fredriksen).

  Tekstallmenningen, 2026. 200.-

  25. august 2026

  •

  Edel Olsen

  •

  Tidsskrifter/Áigečállosat

  engelsk, kritikk, kultur, kunst, litteratur, nordsamisk, norsk, samfunnsforhold, svensk

• Blodklubbmagasinet Blodblad – bladet for alle som har blod/Blodklubbmagasiidna Varrablađđi – blađđi buohkaide geas lea varra

  

  Dette magasinet springer ut fra forestillingsserien Blodklubb – en klubb for alle som har blod. Forestillingene handler om kultur og genetikk, med det samiske som omdreiningspunkt.

  I etterkant av forestillingene i Blodklubb har det vært mange interessante reaksjoner og diskusjoner med publikum og med andre. De ønsket å tilgjengeliggjøre tematikken for andre enn de som kommer på Blodklubb. Resultatet ble denne magasinutgivelsen med seks artikler.

  Ferske Scener er et Tromsøbasert scenekunstkompani og nå utgiver av magasinet «»Blodblad/Varrabláðði»» med redaktørene Sigbjørn Skåden og Kristin Bjørn.

  Bidragsytere er Kristin Bjørn, Sigbjørn Skåden, Mikkel Berg-Nordlie, Stine Rødmyr, Aslak Heikka Hætta Bjørn, Mathias Danbolt og Britt Kramvig.

  Tekst på norsk bokmål og nordsamisk.

  ISBN: 9788230372623. Ferske scener, 2025. 82 sider. Heftet. 250.- (kan bestilles gjennom Tekstallmenningen eller post@ferskescener.no)

  13. juli 2026

  •

  Edel Olsen

  •

  Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa, Tidsskrifter/Áigečállosat

• Ealli muitalusat. Samiske fortellinger – Barnelitterært forskningstidsskrift /vol. 16, utg. 1

  

  Temanummer om samisk barnelitteratur.

  I temanummeret “Ealli muitalusat: Samiske fortellinger” undersøkes både samiske barnebøker, tospråklige bøker, framstillinger av samisk kultur i barnelitteraturen så vel som samisk litteraturpolitikk.

  Redaktører er Silje Solheim Karlsen, Andreas Lødemel og Ingri Løkholm Ramberg alle ansatt ved UiT.

  Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt har bidratt med artikkelen Dilemmaer i Samisk litteraturstrategi (2019).

  Her undersøker hun de politiske dokumentene i Samisk litteraturstrategi.

  Sofija Svendsen fra Universitetet i Stavanger undersøker den tospråklige bildeboka Giegačiuga Filius/Gjøkungen Filius av June Sommer Strask og Sissel Horndal (2017), i artikkelen Lærdommene fra en tospråklig bildebok om en ung gjøk.

  I artikkelen På vidda? Representasjon av samisk kultur i to (tre) bildebøker for barn (1976–1978) undersøker Inga H. Undheim og Hilde Dybvi,hvordan samisk kultur blir framstilt i to barnelitterære eksempler: Marry Á. Somby og Biret Máret Hættas Ammul ja alit oarbmælli [Ámmul og den blå kusinen] (1976) og Bodil Hagbrinks Davas-jåttin [Barnen i Kautokeino] (1978).

  Dataspill står i fokus i Lisa Källströms artikkel Tracing Time Through Sound in Skábma: Re-voicing Voiceless Time. Hun undersøker tid, lyd og rytme i dataspillet Skábma: Snowfall (2022).

  Alle artklene er gratis tilgjengelig på nett: Barnelitterært forskningstidsskrift | Volum 16 | Utgave 1 | Innholdsfortegnelse.

  Forskning på samisk barnelitteratur – og på det samiske i barnelitteraturen (Åse Kristine Tveit har laget en oversikt over forskningsartikler om samisk barnelitteratur.

  Samisk barne- og ungdomslitteratur. Fagartikler og forskning (Norsk barnebokinstitutt)

  12. mai 2026

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa, Tidsskrifter/Áigečállosat

  Barnelitteratur, forskning, litteratur, norsk, Open Access

• Samisk senters skriftserie. Nr. 23 (2023): Om den norske sannhets- og forsoningskommisjonen: foreløpige funn

  

  Nummer 23 av Samisk senters skriftserie.

  Denne publikasjonen er utarbeidet i forskningsprosjektet TRUCOM og er finansiert av Norges forskningsråd (2020-2024). Prosjektet har som hovedmål å se på hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen legger grunnlaget for sannhet og forsoning mellom samene og kvenene/norsk finnene på den ene siden, og majoritetsbefolkningen på den andre siden.

  TRUCOM ser på 1) prosessen som ledet fram til opprettelsen av kommisjonen, 2) hvordan kommisjonen løser sitt mandat, blant annet gjennom å studere kommisjonens samspill med ulike aktører i det offentlige rom, og 3) kommisjonens sluttrapport som legges fram 1. juni 2023.

  TRUCOMs forskning handler ikke om fornorskningspolitikken og konsekvensene av denne, men hvordan kommisjonen forstår sitt oppdrag og utfører sitt arbeid. Prosjektet er en respons på kommisjonens mandat hvor Stortinget uttrykker et ønske om at det gjøres følgeforskning og hvor kommisjonen oppfordres til å bidra til at slik forskning kan utføres underveis.

  Innledning av Eva Josefsen.

  Hans Kristian Hernes: Paradokser med en kommisjon.

  Elin Skaar: Kunnskap og forsoning

  Stein Roar Mathisen: Om fortellinger til kommisjonen i et maktperspektiv

  Kjell Olsen: Media og Sannhets- og forsoningskommisjonen: Forsoning mellom hvem?

  Else Grete Broderstad, Eva Josefsen: Sagt om kommisjonen: intervjudata og foreløpige funn

  Digital tilgang: https://septentrio.uit.no/index.php/samskrift/issue/view/654

  UiT – Norges arktiske universitet.

  3. april 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  E-bøker/E-girjjit, Tidsskrifter/Áigečállosat

  forskning, forsoning, norsk, Sannhets- og forsoningskommisjonen, sannhetskommisjonen

• Maren Uthaug: Mødre

  

  Det er ikke bare bare å ha barn. Som om det ikke er krevende nok å håndtere seg selv! Hva gjør man med sine egne nevroser og behov når man i tillegg skal dekke avkommets behov og prøve å være et godt forbilde – eller i hvert fall framstå som et?

  Mødre» er tredje bok i serien Striper på høykant som fronter Maren Uthaugs dagbokaktige tegneserienotater om små og store temaer.

  Vi snakker om én-sides snutter som er lettleste, men samtidig fra det hysterisk morsomme til det dypt ettertenksomme, og alle med en skarp snert.

  ISBN:978-82-8442-037-0. Strand forlag, 2023. 126 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  17. februar 2023

  •

  Edel Olsen

  •

  Tidsskrifter/Áigečállosat

  foreldre, humor, mødre

• Tidsskriftet UTMARK – Nr 1 2022 – Temanummer om vindkraft og reindrift

  Temanummer om reindrift under det grønne skiftet, med fokus på hvordan særlig vindkraft og andre arealinngrep endrer reindriftas bærekraft. Camilla Brattland og Vera Helene Hausner er gjesteredaktører.

  Tidsskriftet UTMARK er et vitenskapelig tidsskrift med åpen tilgang (open access). Det vil si at det er gratis tilgjengelig for alle på internett, uten noen form for betalings-, registrerings- eller innloggingsbegrensninger.

  Tidsskriftet UTMARK – Nr. 1 2022 – Temanummer om vindkraft og reindrift

  16. juni 2022

  •

  Edel Olsen

  •

  Tidsskrifter/Áigečállosat

  norsk, Open Access, reindrift, vindkraft

• Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

  Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

  Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

  Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

  Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

  28. juli 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Tidsskrifter/Áigečállosat

  Finnmark, Finnmarksloven, landrettigheter, norsk, reindrift, rettigheter

• Bårjås 2019 – Bivo, bassesaje, dájdda ja silba/Varme, hellige steder, kunst og sølv

  Bårjås 2019 innholder 9 artikler om forskjellige temaer i tillegg til forordet skrevet av Oddmund Andersen, Sven-Roald Nystø og Ragnhild Lien Rahka. De fleste artiklene har parallelltekst på norsk og lulesamisk.

  Blant artiklene finner vi: Harrieth Aira: Samenes vinterbekledning; Marit Myrvoll: Samiske hellige fjell – en glemt kulturarv?; Sander Andersen og Linda Jessen: Tjubuk – samenes campingvogn og Ragnhild Lien Rahka: Fremveksten av lulesamisk koftesølv.

  Bårjås er et populærvitenskapelig tidskrift som utgis en gang i året av Árran – lulesamisk senter.

  ISBN: 978-82-7943-079-7. Báhko, 2019. 92 s. Heftet. 200.- kan bestilles fra Árrans nettbutikk)

  3. februar 2020

  •

  Edel Olsen

  •

  Tidsskrifter/Áigečállosat

  årbøker, kulturhistorie, lulesamer, lulesamisk, norsk

• Nils-Aslak Valkeapää «Samefolkets dreng» – Ottar 5/2019

  Ottar 5/2019 er viet Nils-Aslak Valkeapää som trolig er den mest innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd.

  Heftet inneholder 7 artikler om Valkeapää skrevet av Harald Gaski, Ola Graff, Ole Henrik Magga, Seppo «Baron» Paakkunainen og Kjellaug Isaksen. Den inneholder også dikt fra Ruoktu Váimmus (Vindens veier) gjendiktet til norsk av Laila Stien.

  Ola Graff er redaktør for dette heftet og har skrevet innledningen.

  Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 328- 5/2019.- 49 s. Bestilles fra ottar@uit.no

  13. desember 2019

  •

  Edel Olsen

  •

  Biografier/Biografiijat, Fagbøker/Fágagirjjit, Sakprosa, Tidsskrifter/Áigečállosat

  forfattere, joik, kunst, kunstnere, musikk, norsk, poeter

• Fett – nr. 3 2018 (tidsskrift)

  Dette nummeret av tidsskriftet fett er viet temaet urfolk og feminisme.
  Det er i år 101 år siden siden det første samiske landsmøtet, som fant sted i Tråante, eller Trondheim som det heter på norsk. Om laghalvparten av de oppmøtte var kvinner. Hvorfor snakkes det så lite om i den brede offentligheten?

  I bladet kan du blant annet lese et interjvu med frontkvinnene i Biru Baby og Eva Fjellheim og Susanne Normann forteller om sannhets-og forsoningskommisjonen. Kunstneren Andrea Seles Carlson skriver om å skape kunst under Trump og kannibalen som metafor for assimilering. Karoline Trollvik og Ragnhild Freng Dale om samisk kvinnekamp. I Elsa Laulas fotspor gjennom Sápmi av Astrid og Ingrid Fadnes. Her er også et utdrag fra Ædnan skrevet av Linnea Axelsson.

  Kan bestilles fra: abonnement@fett.no

  27. september 2018

  •

  Edel Olsen

  •

  Sakprosa, Tidsskrifter/Áigečállosat

  feminisme, norsk