Stikkord: Finnmarksloven

  • Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

    2. utgave av Øyvind Ravnas Same- og reindriftsrett (2019) er gitt ut.

    Den omhandler rettsreglene knyttet til bruk av land, vann og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Dette er både ulovfestede regler forankret i sedvaner og alders tids bruk, lover gitt av Stortinget samt internasjonal urfolksrett.

    Samerettens rettskildelære, og de tillempinger som må gjøres i norsk rett, og videre internasjonal rett, med drøfting av reglene om deltakelse og vern mot inngrep, vies betydelig plass.

    Reindriftsretten står sentralt i framstillingen. Gjennom sedvaner og praksis har reindriften i stor grad bidratt til å utvikle sameretten som rettsdisiplin. Her drøftes reglene om alders tids bruk tilpasset samisk kultur og hvordan reglene skal anvendes ved interne tvister i reindriften. Videre belyses reindriftens organisering, rettssubjekter og partsevne, samt en rekke sider av reindriftsloven slik som reindriftsrettens innhold, god reindriftsskikk og reglene om beitebruk.

    Finnmarksloven, rettskartleggingen og forvaltningen av fornybare ressurser i utmarka i Finnmark er gitt bred plass i boka, som også omfatter en vurdering av den rettslige betydningen av Karasjok-dommen fra 2024. Boka har også en omfattende rettshistorisk del som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge og hvorfor regelverket for forvaltningen av «land og vann» i Sápmi er blitt annerledes enn reglene i øvrige deler av landet.

    ISBN:  978-82-02-82697-0. Cappelen Damm, 2024. 814 sider. Innbundet. 849.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre

  • Finnmarksloven – en milepæl? – samerett i møte med norsk politikk

    Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?

    Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.

    I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.

    Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.

    ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

  • Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

    Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

    Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

    Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

    Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

  • Ottar 5/2016: Hvem eier hva i Finnmark?

    ottar-313Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
    Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
    Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
    Bokomtale:
    Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
    ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-