
Temanummer om samisk barnelitteratur.
I temanummeret “Ealli muitalusat: Samiske fortellinger” undersøkes både samiske barnebøker, tospråklige bøker, framstillinger av samisk kultur i barnelitteraturen så vel som samisk litteraturpolitikk.
Redaktører er Silje Solheim Karlsen, Andreas Lødemel og Ingri Løkholm Ramberg alle ansatt ved UiT.
Kristin Ørjasæter fra Norsk barnebokinstitutt har bidratt med artikkelen Dilemmaer i Samisk litteraturstrategi (2019).
Her undersøker hun de politiske dokumentene i Samisk litteraturstrategi.
Sofija Svendsen fra Universitetet i Stavanger undersøker den tospråklige bildeboka Giegačiuga Filius/Gjøkungen Filius av June Sommer Strask og Sissel Horndal (2017), i artikkelen Lærdommene fra en tospråklig bildebok om en ung gjøk.
I artikkelen På vidda? Representasjon av samisk kultur i to (tre) bildebøker for barn (1976–1978) undersøker Inga H. Undheim og Hilde Dybvi,hvordan samisk kultur blir framstilt i to barnelitterære eksempler: Marry Á. Somby og Biret Máret Hættas Ammul ja alit oarbmælli [Ámmul og den blå kusinen] (1976) og Bodil Hagbrinks Davas-jåttin [Barnen i Kautokeino] (1978).
Dataspill står i fokus i Lisa Källströms artikkel Tracing Time Through Sound in Skábma: Re-voicing Voiceless Time. Hun undersøker tid, lyd og rytme i dataspillet Skábma: Snowfall (2022).
Alle artklene er gratis tilgjengelig på nett: Barnelitterært forskningstidsskrift | Volum 16 | Utgave 1 | Innholdsfortegnelse.
Forskning på samisk barnelitteratur – og på det samiske i barnelitteraturen (Åse Kristine Tveit har laget en oversikt over forskningsartikler om samisk barnelitteratur.
Samisk barne- og ungdomslitteratur. Fagartikler og forskning (Norsk barnebokinstitutt)
