
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.
Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.
Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
Engasjert forfatter med aktuell bok om urett og kolonisering av samene (Dan Robert Larsen, NRK Sápmi, 26.04.25)
ISBN: 978-82-450-5787-4. Fagbokforlaget, 2025. 262 sider. Heftet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre).
E-bok: 978-82-450-5844-4. Fagbokforlaget, 2025
Dewey: 305.89457




Dát lea lávdeteaksta. Ii galgga šaddat čájálmassan. Galgá lohkkojuvvot jitnosit joavkkus. Girjjis logat aiddo mo dan sáhtát dahkat. Dáinna dáiddafágalaš buktagiin máhccá Juho-Sire álgoteáhterii mii lei oktasaš njálmmálaš muitalandáidu. Eat leat oaidnán eará dakkár girjjiid ovdal.
Vuođđoláhka gusto buot boargáriidda Norggas ja dan dahká maid §108, man ulbmil lea lágidit diliid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima. Dát girji ovdanbuktá sámi diehto- ja árvovuorkká, sámi perspektiivva mii dárbbašuvvo dasa ahte Sámelága ulbmila duohtandahkat.
Katalog til utstillingen
I flere tiår nå har det vært oppfordret til avkolonisering av forskningen på den samiske urbefolkningen, og å gjøre den ansvarlig overfor det samiske samfunnet. Mens dette har bidratt til fremveksten av et levende samisk forskningsmiljø i Norden, har det vært mindre oppmerksomhet på i hvilken grad, og hvordan «samiske vendingen» i forskningen har blitt implementert i praksis.