Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: revitalisering

  • Lea O. Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Lea Nilsen Marakat har skrevet mastergradsoppgave i urfolksstudier om revitalisering av samisk språk i det markasamiske området.

    Hva kan forklare at hennes informanter har lyktes å gå fra passive til aktive språkbrukere og hva som har motivert dem til å ta det samiske språket tilbake. tekst på engelsk.

    Språk er for mange en vesentlig del av ens identitet, kultur og levebrød. Den strenge assimileringspolitikken som den norske stat førte mot det samiske folket i over hundre år førte til et alvorlig tap av det samiske språket i mange områder.

    Denne oppgaven handler om revitalisering av urfolksspråk i et samisk område som led et stort språktap på grunn av politikken. Ved å analysere intervjuene av åtte informanter fra de markasamiske områdene, som har klart å gå fra passive språkbærere til aktive språkbrukere, er det funnet flere hovedfunn. En av dem er at hver informant har hatt en sterk følelse av samisk identitet, noe som førte til at de dannet en personlig motivasjon for å ville snakke samisk. Disse motivasjonene drev informantene til å ta en individuell beslutning om å bli nye nordsamisktalende.

    Etter at de hadde tatt avgjørelsen, startet de den livslange prosessen med å opprettholde og utvikle språket sitt. Som belønning for innsatsen har informantene blitt integrert i det samisktalende miljøet, både i Márka-samiske områder og i «Sápmi» generelt. De er i stand til å gi barna et språklig grunnlag og bli attraktive på det samiske arbeidsmarkedet.

    Oppgaven er tilgjengelig i Munin: Lea Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Language is for many a significant part of one’s identity, culture and livelihood. The strict assimilation-policy that the Norwegian state conducted against the Sámi people for over a hundred years led to a severe loss of the Sámi language in many areas. This thesis is about indigenous language revitalization in a Sámi area that suffered a great language loss because of the policy.

    By analyzing the interviews of eight informants from the Márka Sámi areas, who have successfully managed to go from passive language carriers to active language users, several main findings have been found. One of them being that every informant has had a strong sense of Sámi identity, which led them to form a personal motivation to want to speak Sámi.These motivations drove the informants to make an individual decision to become new speakers of North Sámi.

    After they had made the decision, they begun the lifelong process of maintaining and developing their language. As a reward for their efforts, the informants have been integrated into the Sámi speaking community, both in the Márka Sámi areas and in “Sápmi” overall. They are able to give their children a linguistic base and become attractive in the Sámi labor market.

    UiT The Arctic University of Norway – The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, 2023. 108 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

    Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

    Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

    Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

    Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

    Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

    Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , , ,

  • Samisk kamp – kulturförmedling och rättviserörelse

    samisk kampTrusselen om en gruveboom har ført til en mobilisering og blåst nytt liv i samisk aktivisme, hvor kampen om  Gállok i 2013 som en milepæl.

    Denne antologien fokuserer på identitetsspørsmål og maktforhold i samtiden, og på den kraft, de individuelle og kollektive strategier og det engasjement som finnes i Sápmi i dag. Den tar opp ulike former av motstand som kommer til uttrykk på internett, i kunsten og populærmusikken og hvordan protestene har blitt behandlet i media.

    Boka omtaler også fremgangsrike initiativ for revitalisering av samisk kultur der språket, reindriften, handverket, drakten og maten er sterke symboler for det samiske.

    Svensk tekst. Marianne Liliequist og Coppélie Cocq er redaktører.

    ISBN: 9789173272315. H:ström, 2017. 304 s. Heftet. 179.- (kan kjøpes fra adlibris og Tanum blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

    I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

    Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

    During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

    Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

    Anmeldelse:

    Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

    ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

    I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

    Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

    During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

    Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

    Anmeldelse:

    Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

    ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

    Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

    Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

    Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

    Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

    Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

    Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Jane Juuso: Tar språket mitt tilbake/Válddán giellan ruovttoluotta

    Tar SpraketMittTilbakeBoka “Tar språket mitt tilbake” beskriver en metode for revitalisering av samisk språk.

    Boka gir en praktisk innføring i bruk av kognitiv teori og metode i forhold til revitalisering av språket. Boka er ment å være et hjelpemiddel for alle som har samisk som et passivt språk, og for dem som ønsker å holde kurs for denne gruppen.

    Boka har en norsk og en nordsamisk del.

    Válddán giellan ruovttoluotta lea oahpahanvuohki mo sámegiela ealáskahttit.

    Girjjis oahppá mo praktihkalaččat galgá geavahit kognitiiva teoriija ja vuogi sámegiela ealáskahttimis. Girji galggašii leat veahkkeneavvu sidjiide geain lea passiiva giella ja sidjiide geat háliidit oahpahit dákkár joavkku.

    Girjjis lea sihke samegiel ja darugiel oassi, ovtta girjjis.

    ISBN: 9788299724227. Isak Saba senteret, 2009. Pris/Haddi:  150,- .

    Kan bestilles fra Isak Saba senteret. isaksaba@nesseby.kommune.no eller Kara Libris.

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,