Stikkord: USA

  • Barbara Sjoholm: The Reindeer of Chinese Gardens

    Barbara Sjoholm har gitt ut roman basert på virkelige historiske hendelser fra slutten av 1890-årene under Gullrushet i Yukon og Alaska.

    Dagny Bergland er en norsk kvinne gift med en sjøkaptein. De slår seg ned i Port Townsend i Washington.

    Fortellingen følger ankomsten av rundt 100 samiske reindriftsamer og 500 reinsdyr fra Lappland, som ble brakt over til Amerika for å levere mat og transport til strevende gruvearbeidere. Reinsdyrene beitet blant annet ved et historisk område i Port Townsend kjent som Chinese Gardens. Dagny blir venninne med Elle-Ristina Aikio – et vennskap som kommer til å forandre livet hennes.

    Gjennom Dagnys dagbøker skildres et tverrkulturelt møte mellom norsk innvandring, kinesiske arbeidere som var underlagt den kinesiske utelukkelsesloven og samisk kultur i USA.

    Engelsk tekst.

    The Reindeer of Chinese Gardens — Barbara Sjoholm, Writer and Translator

    1897. Norwegian-born Dagny Bergland and her husband Captain Edvard Bergland have arrived by sea with their foster son Kjell, looking to settle in Port Townsend, Washington, a once-thriving port city at the entrance to Puget Sound.

    Dagny begins a series of journals she’ll keep on and off for the next ten years. A would-be journalist, she tells the story of the Yukon Gold Rush and how Port Townsend once again bursts into life. She records how Chinese immigrants are smuggled across the strait from Victoria, British Columbia, to work as servants and farmers at Chinese Gardens. She chronicles how she takes in one of the smuggled migrants, Henry Soon, to work for her. She relates how both Kjell and Edvard end up in Alaska, one as a gold digger and the other captaining ships filled with prospective miners.

    Dagny also is witness to a little-known story in American history: the arrival of around 100 Sámi reindeer herders and 500 reindeer from Lapland to Seattle and Port Townsend on their way to Alaska. The Sámi were hired to transport supplies to the Yukon to relieve the starving miners. While most of the men go immediately to Haines, Alaska, the women and children stay at Fort Townsend. Dagny’s friendship with Elle-Ristina Aikio, like her relationship with Henry, is one that will end up changing her life. A novel of friendship, love, loss, and motherhood, The Reindeer of Chinese Gardens is the story of a remarkable woman who learns to steer a new course in a new country.

    ISBN: 9798991120609. Cedar Street Editions, 2025. 368 sider. Heftet. 386.- (kan kjøpes gjennom Akademika og Adlibris blant andre)

  • Jason Eaglespeaker: Blackfoot – Niitsitapi klaeriedimmie-gærja

    Bildeordbok på sørsamisk, engelsk og det nordamerikanske urfolksspråket niitsitapi.

    Det er også ei fargeleggingsbok, og indirekte er det også et glimt inn i en rik urfolkskultur på et annet kontinent.

    Jason Eaglespeaker tilhører Blackfoot eller Niitsitapi som de selv kaller seg. De bor både i USA og Canada.

    Dette er den første av seks bøker Trøndelag fylkesbibliotek har kjøpt rettighetene til fra forfatteren/forleggeren Jason Eaglespeaker og hans «Eaglespeaker publishing».

    Anita Dunfjeld Aagård og sønnen Laara har skapt den sørsamiske teksten. For aldersgruppen 3-12 år. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    ISBN: 9788294048779. Gïelem nastedh, 2025. 52 unummerte sider. (kan kjøpes gjennom Saemien sijte og )

  • Jessica Love: Julian lea ábiruvvá

    Nordsamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

    Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

    Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

    Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. Boka er også gitt ut på sørsamisk og lulesamisk. For førskole/småtrinn.

    Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    Juohke lávvordaga láveba Julian ja áhkku fitnat vuojadeame. Muhtomin go leaba ruoktot fas jođus. fuomása Julian golbma čáppa nissonolbmo t-bánas. Sis leat hui čappa biktasat badjelis ja vel nu erenoamáš beahcehat, leat dego ábiruvvát. Dan beaivvi rájes hálliida Julian maid leat ábirruvvá. Muhto maid áhkku dasa dádja?

    ISBN: 978-82-93402-58-9. Gïelem nastedh, 2021. 33 s. Heftet. (Kan kjøpes gjennom Saemien sijte og  Biblioteksentralen)

  • Jessica Love: Julian la merraniejdda

    Lulesamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

    Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

    Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

    Ole-Fredrik Vándar har oversatt til lulesamisk. Boka er også gitt ut på sørsamisk og nordsamisk.

    Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    ISBN: 978-82-7943-7. Árran, 2021. 33 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Árran og Biblioteksentralen)

  • Jessica Love: Julian lea mearoenïejte

    Sørsamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

    Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

    Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

    Risten Birje Steinfjell har oversatt til sørsamisk. Boka er også gitt ut på lulesamisk og nordsamisk.

    Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

    Fierhten laavadahken Julian jïh aahka vuelkiejægan laavkodh. Ruevtieraajrosne gååtede Julian aajhta golme faavroes nysenæjjah mah dan tjabpies guelienbïrsjh utnin. Dan raejeste Julian sæjhta mearoenïejtine årrodh. Mohte maam aahka dïsse jeahta?

    ISBN: 978-82-93402-00-0. Gïelem nastedh, 2021. 33 s. heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Saemien sijte )

  • Øyvind Ravna: Fra Little Bighorn til Standing Rock – en moderne indianerhistorie

    I De forente stater er det 573 unike urfolk og urfolksgrupper. Denne boka omhandler historien og samtiden til urfolkene på prærien i Midtvesten. Dette er en beretning om kamp; først med våpen mot inntrengere som ville erobre landet deres, senere en på politisk plan mot en brutal assimileringspolitikk som ville utslette urfolkets levesett.

    Forfatteren har valgt å løfte fram lakotafolket fordi de fortsatt kjemper for sitt land og fordi de har en dramatisk historie velegnet til å illustrere avtalebrudd, landrøverier og overgrep som amerikanske urfolk har vært utsatt for gjennom de siste 500 år. I 2018 kjemper Lakota-folket fremdeles mot oljerørprosjektet Dakota access pipeline, og i denne boken skildres deres aktivisme for å bevare Standing Rock-reservatet.

    Boken er gjennomillustrert med fotografier, kart og tegninger. Med register. Forfatter Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, med same- og urfolksrett som spesialfelt.

    ISBN: 9788281043350. Orkana, 2018. 399 s. Innb. 319.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

  • Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

    I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

    Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

    During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

    Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

    Anmeldelse:

    Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

    ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

  • Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

    I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

    Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

    During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

    Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

    Anmeldelse:

    Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

    ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-