På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.
ISBN: 9788202904883. Cappelen Damm, 2026. 192 sider. heftet. 229.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er.
På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.
Formålet med denne boka er at barn skal bli introdusert for samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom de to hovedkarakterene, kildinsamiske Moatren og markasamiske Niillas. Den kan brukes i samlingsstunder i barnehager, men er også egnet for barn i andre sammenhenger.
Boken er bygget opp rundt de åtte samiske årstidene med en fortelling for hver uke, tilsammen 38 uker. Mange av fortellingene er basert på tradisjonelle samiske fortellinger fra ulike deler av Sápmi, det samiske bosetningsområdet i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Til hver fortelling er det valgt tre samiske ord eller begreper som er uthevet i teksten og illustrert med bilder. Målet er at barna skal kunne lære disse samiske ordene i løpet av ei uke. Det følger med forslag på aktiviteter til hver fortelling, samt en faktadel som utdyper temaene. Faktadelen er tenkt som kompetanseheving for barnehagelærere og lærere i småskolen, samt andre voksne.
Heftet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Várdobáiki språksenter, Márkománák samisk barnehage i Tjeldsund kommune, Murmansk barnehage nr. 136, Murmansk pedagogiske college og Lujávri samisk kultursenter i Lovozero kommune i Russland.
Boken er i A3-format og har fargerike illustrasjoner som gjør den egnet til fortellerstunder. Kunstbildene er laget av Drozdov Vladislav ved Murmansk pedagogiske college. Tekst på nordsamisk og norsk. Ann-Mari Thomassen og Sigrid Schrøder er redaktører.
Lea Nilsen Marakat har skrevet mastergradsoppgave i urfolksstudier om revitalisering av samisk språk i det markasamiske området.
Hva kan forklare at hennes informanter har lyktes å gå fra passive til aktive språkbrukere og hva som har motivert dem til å ta det samiske språket tilbake. tekst på engelsk.
Språk er for mange en vesentlig del av ens identitet, kultur og levebrød. Den strenge assimileringspolitikken som den norske stat førte mot det samiske folket i over hundre år førte til et alvorlig tap av det samiske språket i mange områder.
Denne oppgaven handler om revitalisering av urfolksspråk i et samisk område som led et stort språktap på grunn av politikken. Ved å analysere intervjuene av åtte informanter fra de markasamiske områdene, som har klart å gå fra passive språkbærere til aktive språkbrukere, er det funnet flere hovedfunn. En av dem er at hver informant har hatt en sterk følelse av samisk identitet, noe som førte til at de dannet en personlig motivasjon for å ville snakke samisk. Disse motivasjonene drev informantene til å ta en individuell beslutning om å bli nye nordsamisktalende.
Etter at de hadde tatt avgjørelsen, startet de den livslange prosessen med å opprettholde og utvikle språket sitt. Som belønning for innsatsen har informantene blitt integrert i det samisktalende miljøet, både i Márka-samiske områder og i «Sápmi» generelt. De er i stand til å gi barna et språklig grunnlag og bli attraktive på det samiske arbeidsmarkedet.
Language is for many a significant part of one’s identity, culture and livelihood. The strict assimilation-policy that the Norwegian state conducted against the Sámi people for over a hundred years led to a severe loss of the Sámi language in many areas. This thesis is about indigenous language revitalization in a Sámi area that suffered a great language loss because of the policy.
By analyzing the interviews of eight informants from the Márka Sámi areas, who have successfully managed to go from passive language carriers to active language users, several main findings have been found. One of them being that every informant has had a strong sense of Sámi identity, which led them to form a personal motivation to want to speak Sámi.These motivations drove the informants to make an individual decision to become new speakers of North Sámi.
After they had made the decision, they begun the lifelong process of maintaining and developing their language. As a reward for their efforts, the informants have been integrated into the Sámi speaking community, both in the Márka Sámi areas and in “Sápmi” overall. They are able to give their children a linguistic base and become attractive in the Sámi labor market.
