Samene har status som urfolk, og nasjonalstatene Norge, Sverige, Finland og Russland er pålagt å tilrettelegge for at samene som urfolk kan bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette innebærer blant annet at alle velferdsprofesjoner i Norge skal ha grunnleggende kunnskap om samiske forhold.
Samtalen er ett av våre viktigste verktøy som mennesker, men kulturelle forskjeller og ulike normer som høflighet, gjestfrihet og barneoppdragelse kan være vanskelige å oppdage. Dette vil kunne bidra til misforståelser og økt konfliktnivå.
For første gang presenteres her et helhetlig, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om samisk kommunikasjon og konflikthåndtering.
Open Access: ISBN: 978-82-450-4947-3. Fagbokforlaget, 2024. 181 sider. Gratis.
Med fokus på Sápmi – det transkulturelle og transnasjonale hjemlandet til det samiske folket – presenterer denne boken casestudier og teoretiske rammeverk som utforsker måtene minneinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og veileder på tilegnelsesprosesser, avkolonisering, og minneskaping.
Trude Fonneland og Rosesella Ragazzi er redaktører.
Inneholder artikler av blandt andre Eli Anne Øivand Schøning, Eva Dagny Johansen, Laura Junka AIkio, Cathrine Baglo og Erika de Vivo. Engelsk tekst.
With a focus on Sápmi – the transcultural and transnational homeland of the Sámi people – this book presents case studies and theoretical frameworks which explore the ways in which memory institutions such as museums, archives, and festivals participate in and guide processes of appropriation, decolonization, and memory-making.
The destruction and concealment of Sámi objects in both private and museum collections worldwide have impacted Sámi knowledge systems, disrupting local ways of knowing. Appreciation and reappropriation are important acts of decolonization which seek to create openings for reconnection to traditions, languages, and practices that were forcibly suppressed in the past. Western memory institutions such as museums, archives, and galleries have had a great impact on how heritage has been collected, stored, conserved, and organized within closed walls and glass cases.
As the new museology movement developed in the 1990s, numerous examples revealed how difficult it became for researchers and public alike to access heritage. Considering the proliferation of cultural interventions and the growth of Sámi mobilization, which calls into question assumptions about how best to activate and experience Sámi cultural heritage and what constitutes appropriate stewardship, this book sheds light on initiatives to return artefacts to the Sámi community. With particular attention to the ways in which Sámi self-determination and the shifting boundaries between Indigenous and settler identities are articulated, challenged, and renegotiated, it draws on approaches from critical museology and Indigenous methodologies to explore the initiation, experience, and operationalizing of restitution projects.
This book will therefore appeal to scholars of cultural studies, anthropology, sociology, and museum and heritage studies, as well as to those interested in questions of repatriation, restitution, and healing processes.
ISBN: 978-1-03-254719-0. CRC Press, 2024. 332 sider. Heftet. 867.- (Kan bestilles gjennom Biblioteksentralen blant andre)
