Kun 1% av fremtidens kvinner tør være sammen med frittgående menn. De bor på isolerte øyer, der de lever som om det var 1990-tallet – det siste tiåret før feminismen gikk for langt og menn endelig ble faset ut.
Spørsmålet er om de kan kjempe seg tilbake til et liv på fastlandet. Og om den temmede hannarten som noen prøver å avle frem er veien videre …
1 % er det siste bindet i Maren Uthaugs trilogi – en fortsettelse av 11% (2022) og 88%.
Bøkene er oversatt til flere språk og hedret med De gylne laurbær.
Oversettelse til nynorsk av Maren Uthaugs roman 88 % (2024). Den er oppfølger til framtidsromanen 11 % (2023).
88% av alle kvinner forstår at menn ikkje kan røre seg fritt iblant oss. Resten tar feil. Matriarkatets tidsalder rår, og det er lenge sidan det fanst frittgåande menn. Mennene blir trygt forvarte i avlssenter på avsidesliggande plassar som Lolland heilt sør i Danmark og Fanasgieddi langt nord i Noreg. Problemet er berre at den kollektive forståinga av kvifor det var så viktig å sperre mennene inne, er i ferd med å gå tapt, og tryggleiken på sentera er derfor ikkje like godt ivaretatt som tidlegare.
To kvinner blir besette av å redde ut ein hann. Den eine er desperat etter å få venner, den andre vil pare seg med han. Urkvinna Inga, som har levd gjennom alle tider og i dette livet er gjenfødd som same, sansar kva som er i ferd med å skje. Ho spenner reinsdyra for sleden og reiser frå Finnmark til Lolland. Ho må stanse kvinnene, for elles kjem samfunnet igjen til å bryte saman.
88 % er eit framhald av framtidromanen 11 %, som vann den gjæve danske bokhandlarprisen De gyldne Laurbær for 2022, og som vart hylla av kritikarane også her til lands.
Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.
Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen.
Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.
Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.
Mii mu namma lea? Mus ii leat namma, lean dušše lohku.
Son vásihii vuosttaš iešsorbmema go lei golbmanuppelohkái jagi. Ieš háliida hávdáduvvot Tasiilaqa alla váriid gaskii, gos Lieđđevákki hávdeeatnama namahis hávddit leat gokčojuvvon alit, rukses ja guvgesrukses plástihkkaliđiiguin, mat vilges muohttagis bastet čalbmái. Sus lea moarsi gean ráhkista, fuolalaš bearáš ja son lea easka álgán Århusa universitehtii. Máilbmi lea su vuordimin, muhto ii mihkkege oro nugo galgá, ja daðistaga birastišgoahtá seavdnjadas su.
Lieđđevággi lea garra, muhto maiddái guoskkahahtti ja poehtalaš romána ráhkisvuođa, olmmáivuođa ja morraša birra – ja movt lea eallit servodagas gos ii oktage huma sin birra geat leat vádjolan.
Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.
Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.
Romanen kom ut i 2014 på norsk bokmål: Sånn ble det (2014). Den er også gitt ut på nordsamisk: Nu dal lei (2016).
Boka er også gitt ut som pocketbok, e-bok og digital lydbok. Tilgjengelig i Bookbites.
Nicolas er gravferdskonsulent, som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.
Uthaug formidler med grotesk humor historier om døden i alle varianter, i denne fantasifulle slektsromanen som strekker seg over 200 år. Den forteller om epidemier, nekrofili, spøkelser, gravferdsritualer og nyvinninger i begravelsesbransjen. Den inneholder også minst syv kjærlighetshistorier.
Maren Uthaug har gitt ut sin tredje roman på dansk.
En lykkelig slutninger en slektsroman hvor døden og dens mange avskygninger er tema. Den handler om nekrofili og medlidenhetsdrap, om overtro og kremering, om spøkelser og OCD, om teosofi og nazisme. Maren Uthaug leverer en tour de force gjennom dødens kulturhistorie, med rablende fantasi og en stødig logikk, som truer med å sprenge virkeligheten slik vi kjenner den.
Nicolas er gravferdskonsulent, som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner med gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.
