Bok om sametingspolitikken i Norge – særlig det som skjedde rundt valget i 2021, men også de lange linjene i samepolitikken.
Ved sametingsvalget i 2021 ble noen velkjente mønstre fra tidligere valg videreført, men noen tydelige brudd oppstod også. Etter valget framsto Sametingets partisystem som radikalt endret: mens Norske Samers Riksforbund og Arbeiderpartiet tidligere hadde vært de to største partiene, ble Nordkalottfolket denne gangen nest størst. Dette innebar også en polarisering – det ble større avstand og skarpere tone mellom de to største partiene.
Gjennom åtte kapitler dekkes denne utviklingen. Boka åpner med et innføringskapittel om 2021-valget og hvordan man kan forstå det i et historisk perspektiv, og fortsetter med ett kapittel om hvert av de tre største partiene, med grundige diskusjoner av partienes utvikling og analyser av deres velgergrunnlag.
Et eget kapittel tar for seg de geografiske skillelinjene i norsk samepolitikk, som kan sies å drive en del av endringene i partisystemet. To kapitler handler om politisk deltakelse i og mellom valg: et overblikkskapittel, og et kapittel som går nærmere inn på unge velgeres motivasjon for å delta i valg. Det siste kapitlet tar for seg hvilke grupper blant samene som opplever mest hets og diskriminering, også med et blikk på partienes velgergrupper.
Boka henvender seg til alle som er opptatt av det samiske demokratiske systemet i
Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
Mikkel Berg-Nordlie, Jo Saglie og Torunn Pettersen er redaktører.
Boka er også tilgjengelig digitalt: Sametingsvalget 2021 – et partisystem i endring? (Open Access)
De har også gitt ut boka Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk (2021). Også tilgjengelig i Open Access.
ISBN: 9788202884789. Cappelen Damm Forskning, 2025. 216 sider. Heftet. 398,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
Dewey: 324.94810899457
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.