Stikkord: Norge

  • Kaare Vennerød: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – forstår Norge den samiske sjelen?

    «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa Kong Harald 7. oktober 1997. Vennerød spør om Norge som stat tar Kongens ord på alvor. Og ber Stortinget om å etablere et nytt syn på samefolket, og å forsøke å forstå «den samiske sjelen».

    Norge nedsatte i 2018 en sannhetskommisjon for å undersøke nærmere hvordan staten har påført samefolket urett. Dette har skjedd gjennom en politisk villet fornorsking siden midten av 1800-tallet.

    Forfatteren har analysert Sannhetskommisjonens arbeid på grunnlag av sluttrapporten fra kommisjonsarbeidet.

    I hvert av kapitlene i denne boken vurderer forfatteren Sannhetskommisjonens måte å behandle samefolket. Han leter etter formuleringer der Kommisjonen kan vise om den er opptatt av å forstå den samiske sjelen. Mye av teksten i selve kommisjonsrapporten gir faktisk kunnskap. Men den sier lite om det egentlige politiske problemet som ligger i Kongens tale i 1997.

    Det viktigste budskapet i denne boken er at myndighetene og Stortinget oppfordres til å etablere nye holdninger i forståelsen av samefolket. Og kanskje til å forstå den samiske sjelen.

    ISBN: 978-82-93235-55-2. Paradigneskifte forlag, 2024. 184 sider. Heftet. 290.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

  • Linnea Axelsson: Aednan – an epic

    Engelsk gjendiktning av Ædnan (2018).

    En mor og hennes yngste sønn hviler sammen med andre kvinner, barn og gamle i en gamme. Hennes ektemann og deres eldste sønn gjeter reinflokken. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at grensen til Norge skal komme til å bli stengt, og at de skal tvinges til å forlate sine hjem. De vet heller ikke at kommende generasjoner vil møte på store vanskeligheter.

    Ædnan er en roman om to samiske familier og som gir oss et innblikk i samenes historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til vår tid.

    Oversatt til engelsk av Saskia Vogel.

    In Northern Sámi, the word Ædnan means the land, the ground, the earth. In this majestic verse novel, Linnea Axelsson chronicles the fates of two Indigenous Sámi families, telling of their struggle and persistence over a century of colonial displacement, loss and resistance.

    It begins with Ristin and Ber-Joná, who are trying to care for their troubled young sons while migrating their reindeer herd in northernmost Scandinavia during the 1910s. The coming of the Swedes brings new borders that lay waste to Sámi customs and migration paths – and mean devastating separation for this family.

    In the 1970s, Lise grapples with how she was forced to adapt to Swedish society, haunted by her time in a ‘nomad school’ where she was deprived of her ancestors’ language and history. Lise’s daughter, Sandra, seeks to reclaim that heritage, becoming an activist struggling for reparations from the Swedish state.

    As one generation succeeds another, their voices interweave and form a spellbinding hymn to lands and traditions lost and reclaimed. Written in sparse, glittering verse that flows like a current, Ædnan is a profound and moving epic of Sámi life.

    ISBN:  978-1-80533-131-5. Pushkin Press, 2024. 448 sider. Innbundet. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

  • Linnea Axelsson: Aednan

    Nordsamisk oversettelse av diktromanen Ædnan (2018).

    En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal møte helt andre vanskeligheter.

    Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag.

    Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

    Gjendiktet til nordsamisk av Kari Makreda Utsi.

    Eadni nuorat bártniinis vuoinjnjasta lávusiežá nissoniiguin, vuorrasiiguin ja mánáiguin.
    Ovdalis johtingeainnu nalde lea su boadnji boarrásit bártniineaskka vuojeheame ealu. Sii leat jođus sullui davimusas Norggas ja geasi guohtuneatnamiidda. Ii aktage leat ávašteamege ahte Norgga rádji moatti jagi geahčen lea giddejuvvon sidjiide, ahte sii bággehallet guođđit ruovttuset ja ahte boahttevaš buolvvat galget deaivvadit ollát iežá hástalusaiguin.

    Ædnan lea boares davvisámegiella ja lea seamma go eanan. ÆDNAN-epos muitala guovtti sámi veagas, geaid eallinvuorbi govvida sápmelaččaid ođđaáiggi historjjá 1900-logu álggu rájes min áigái. Binnážiid binnážiid mielde albmana dovdduide čadnon duovdda, seammás go veagaid eallin laktása Ruoŧa koloniála politihkkii.

    ISBN: 9789100806866. Albert Bonniers förlag, 2024. 766 sider. Kartonert. 304.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    BMDB

  • Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

    2. utgave av Øyvind Ravnas Same- og reindriftsrett (2019) er gitt ut.

    Den omhandler rettsreglene knyttet til bruk av land, vann og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Dette er både ulovfestede regler forankret i sedvaner og alders tids bruk, lover gitt av Stortinget samt internasjonal urfolksrett.

    Samerettens rettskildelære, og de tillempinger som må gjøres i norsk rett, og videre internasjonal rett, med drøfting av reglene om deltakelse og vern mot inngrep, vies betydelig plass.

    Reindriftsretten står sentralt i framstillingen. Gjennom sedvaner og praksis har reindriften i stor grad bidratt til å utvikle sameretten som rettsdisiplin. Her drøftes reglene om alders tids bruk tilpasset samisk kultur og hvordan reglene skal anvendes ved interne tvister i reindriften. Videre belyses reindriftens organisering, rettssubjekter og partsevne, samt en rekke sider av reindriftsloven slik som reindriftsrettens innhold, god reindriftsskikk og reglene om beitebruk.

    Finnmarksloven, rettskartleggingen og forvaltningen av fornybare ressurser i utmarka i Finnmark er gitt bred plass i boka, som også omfatter en vurdering av den rettslige betydningen av Karasjok-dommen fra 2024. Boka har også en omfattende rettshistorisk del som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge og hvorfor regelverket for forvaltningen av «land og vann» i Sápmi er blitt annerledes enn reglene i øvrige deler av landet.

    ISBN:  978-82-02-82697-0. Cappelen Damm, 2024. 814 sider. Innbundet. 849.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre

    BMDB

  • Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen, Rolf Inge Larsen: Læstadianismens historie i Norge

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

    I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Tema som etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale momenter når utviklingen av bevegelsen drøftes.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen. Bengt-Ove Andreassen, professor i religionsvitenskap, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), Rolf Inge Larsen, førsteamanuensis i historie, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og Roald E. Kristiansen, pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap, ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap.

    ISBN:  978-82-8104-563-7. Orkana Akademisk, 2024. 535 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

  • Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

    Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmest glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

    Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

    Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

    Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

    Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Negative holdninger og stereotypier av samer på Facebook

    Amnesty International Norge har sammen med analysebyrået Analyse & Tall gått gjennom over 200.000 kommentarer innsamlet fra Facebook-sider og grupper i perioden mellom januar 2019 og juni 2023. Spesielt under den opphetede debatten om Fosen, tiltok mengden fordommer og negative stereotyper om samer.

    Undersøkelsen viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk på Facebook er negativ. I et utvalg Facebook-grupper som undersøkelsen så spesielt på, er så mange som en av tre kommentarer om samisk tematikk negativ.

    Rapporten peker på fem myter om samer som spres på Facebook: Samer har for mange rettigheter og særordninger, samer er ikke urfolk, samer lar seg krenke altfor lett, samer hindrer fremskritt og moderne utvikling og samer bidrar for lite til fellesskapet.

    Amnesty foreslår flere konkrete grep for å forbedre ytringsklimaet for samer: Teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre; Nok ressurser til politiets arbeid mot hatefulle ytringer på nett og at teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre.

    Ny rapport: Hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ (Eskild Johansen, Line Forsmo, NRK, 20.09.23)

    Rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook – en rapport av Analyse & Tall på vegne av Amnesty International Norge september 2023 kan lastes ned som PDF eller leses i Issuu:

    I 2022 ga Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut rapporten Holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

    Analyse & Tall, 2023. 62 s.

  • Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

    Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

    Engelsk tekst.

    In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

    Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

    Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

    ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

    Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

    Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

    Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

    Norsk og nordsamisk tekst.

    Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

    Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

    ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

  • Nils Roger Duna: Sørsamisk reindrift gjennom ett år : med noen historiske tilbakeblikk, samerett og reindriftsrett

    Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.

    I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.

    Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.

    ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)