Ann-Helén Laestadius har hatt stor suksess med romanen Stöld (2021). Nå er den frittstående oppfølgeren til denne utgitt – Straff er andre del av Laestadius’ Sápmitrilogin.
Romanen skildrer hvordan samiske barn ble skilt fra sine familier. De ble tvunget til å gå på nomadeskoler hvor det var forbudt å snakke samisk og hvor de fikk lære at dere egen kultur var noe å skjemmes over.
På 1950-tallet tas reindriftsamebarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten fra sine familier og tvinges til å gå i nomadeskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig og husmor straffer dem med riset. Foreldrene våger ikke protestere.
Tretti år senere har de fem valgt ulike veier for å overleve og forsøke fortrenge minnene. Men så en dag er husmor tilbake. Hun går på gaten som om ingenting har skjedd. Det blir klart at ingen har glemt.
Fortellingen er basert på virkelige hendelser med utgangspunkt i et av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har ødelagt generasjoner og resultert i tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Svensk tekst.
Romanen er tilgjengelig i flere formater. Som p-bok, e-bok og lydbok.
”Straff” är en bok som gör ont i hela kroppen – Ann-Helén Laestadius fångar det koloniala förtrycket i individerna (Göran Greider, Aftonbladet, 01.02.23)
Vreden kokar under ytan i Ann-Helén Laestadius mäktiga roman ”Straff” (Lotta Olsson, Dagens nyheter, 31.01.23)
Samiska barn misshandlades på nomadskolor – ”Fruktansvärda platser” (TV4, 24.01.23)
Prisbelönta Ann-Helén Laestadius aktuell med ny roman om nomadskolan (Romanus & Selling, 22.02.23)
Laestadius om nya boken: «Straff har varit präglad av sorg» (Adam Karls Johansson, Sameradion, 19.01.23)
ISBN: 978-91-89051-36-2. Romanus & Selling, 2023. 350 s. Innb. 228.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris)
Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.
Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.
Ola Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
