Marie Engmo har sitt liv i Frankrike, där hon nyligen fått sitt första barn och nu försöker skriva klart sin första bok. När hennes mormor dör påbörjar hon för första gången på flera år den långa resan hem till sin familj i Sápmi.
Längs vägen tänker hon med tilltagande raseri tillbaka på sin uppväxt som same i ett land som gjort allt för att förneka henne en kultur, ett språk och en historia. Och hon tänker på áhkku och kampen kvinnorna i hennes släkt fört. Motvilligt inser hon vad det är hon måste skriva om.
Marie Engmo er for nylig blevet mor for første gang. Hun bor i Frankrig, langt fra sine rødder. Den nat áhkku – hendes mormor – dør, er hun den eneste i familien, der ikke mærker nogen forandring. De andre familiemedlemmer mærker døden som et pludseligt nærvær.
Hun forlader sin datter og kæreste og rejser hjem til Finnmark for at deltage i begravelsen. På vej hjem bestemmer hun sig for at skrive áhkkus historie.Det bliver en fortælling om kvinderne i familien, om hvordan undertrykkelse har præget livet for oldemor, mormor, mor og Marie selv, og om hvordan den samiske baggrund har formet Maries syn på virkeligheden.
Sameproblemet er en undersøgelse af, hvad det vil sige at være samisk, kvinde, mor, datter og barnebarn, en stærk og bevægende roman om samisk kultur, sprog og identitet. Samtidig er den et rasende opgør med den norske stat, kirke og skole.
Vinder af Brageprisen 2024 og P.O. Enquists Pris 2025.
Oversatt til dansk av Sara Koch.
ISBN: 9788712802662. Gads forlag, 2026. 400 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Regjeringen ønsker et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle. 14. januar la de frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Den inneholder 32 tiltak som skal bidra til å forebygge og bekjempe slik hets og diskriminering.
Kartlegginger viser hvordan negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare selv om den offisielle politikken er endret. Hets og diskriminering av samer er fortsatt et stort samfunnsproblem. Det har negative konsekvenser for dem som rammes direkte og for samfunnet som helhet.
For enkeltpersoner kan det skape frykt for å uttrykke seg, vise sin samiske identitet eller delta i offentlige rom. På samfunnsnivå kan hets og diskriminering bidra til å opprettholde og forsterke fordommer, samt legitimere trakassering.
I arbeidet med handlingsplanen har det vært viktig å snakke med, og høre på de det gjelder og det har vært gjennomført flere i Oslo, på Drag, i Tromsø, på Røros og i Kautokeino. Flere har påpekt at det føles tryggere å gå i kofte på kveldstid i Oslo enn i Tromsø, og at hetsen mot samer øker jo lengre nord man kommer.
Sametinget har vært tett koblet på i arbeidet med handlingsplanen, og dette samarbeidet vil også være viktig ved oppfølging av handlingsplanen. Handlingsplanen skal være fleksibel og dynamisk, slik at det vil være mulig å justere og legge til nye tiltak underveis. Handlingsplanen skal vare til 2030, og vil bli evaluert i planperioden for å sikre at innsatsen gir ønskede effekter.
Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.
Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.
Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.
Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.
Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.
Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie.
Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta.
«Sameproblemet» er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.
Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på nomadeskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge.
Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
En fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Oversatt til norsk av Magne Tørring. Den er også gitt ut som e-bok og lydbok.
Straff er bok nummer 2 i Laestadius’ Sápmitrilogien. Bok nummer 1 var Stöld (2021). Den er oversatt til mange språk, blant dem norsk: Stjålet (2021)og nordsamisk: Suoladeapmi (2022).
Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med denne boka som er et kampskrift for samisk rettferdighet.
Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.
Sjangermessig er boken en hybrid mellom lyrikk og sakprosa. Dikt er satt i sammenheng med tekster som beskriver erfaringer med å være same. Forord er skrevet av den lulesamiske kunstneren og musikeren Ronja-Katrin Larsen.
Boken tar oss med på en skremmende reise gjennom historien med fokus på diskriminering av såkalt «mindreverdige» mennesker. Det er først og fremst minoritetene som blir fornedret. I vårt land er det samer, kvener og tatere. I andre land er det andre folkegrupper som har vært utsatt for overgrep. Og i alle land er jødene blitt forfulgt.
Evolusjonsteorien og forskning innen rasehygiene fikk avgjørende betydning for utviklingen av den nazistiske ideologi. Med et bredt kjennskap til medisinens historie og tilgrensende fagområder som antropologi, sosiologi og biologi, våger Fred Andersen å ta opp kontroversielle spørsmål, noe som gjør boken interessant og leseverdig.
Cand.med. Fred Andersen (f. 1943) er fra Steigen kommune i Nordland. Han var distriktslege/kommuneoverlege i sin hjemstedskommune i 38 år og hadde i denne perioden også deltidsstillinger som universitetslektor, forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.
Analysegruppe for samisk statistikk har gitt ut en egen engelsk utgave av Samiske tall forteller – kommentert samisk statistikk, som har vært gitt ut på nordsamisk og norsk i 10 år. De ønsker med denne utgivelsen å gi engelskspråklige en innsikt i samiske forhold.
Alle rapportene på norsk og nordsamisk finnes på: samilogutmuitalit.no
Blant artiklene som er oversatt er: Sami Health – a summary of published results of population studies in Norway; Quantitive changes in the status of the Sami language in Norway; Sustainable reindeer herding?; Sami language in Primary and Secondary School og Self-reported experience of discrimination against Samisk in Norway.
Sami Statistics Speak is a collection of articles translated to english in order to reach researchers and others who might have an interest in spesific knowlwdge of Sami affairs in Norway.
This book focuses on a wide range of Sami topics, such as education of Sami students, reindeer herding, health in a Sami context, and discrimination.
ISBN: 978-82-7367-044-1. Sámi allaskuvla, 2018. 239 s. Heftet.
For de som er interessert i publikasjonen kan kontakte prosjektleder Yngve Johansen på yngvejohansen@yahoo.com
Temaer i samiske tall forteller 10 er samisk musikk, samisk teater, samisk som andrespråk, diskriminering av samer med funksjonshemming og jordbruk i samiske områder.
Men først presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
I faglig analysegruppe for samisk statistikk sitter Kevin Johansen (leder), Torkel Rasmussen, Julie Aslaksen, Snefrid Møllersen og Per Tovmo.
Artikler:
Ola Graff: Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying; Ada Einmo Jürgensen: Teater og scenekunst som aktører i identitets- og nasjonsbygging; Kevin Johansen: Samisk som andrespråk; Ketil Lennert Hansen: Diskriminering av samer med funksjonshemming og Svanhild Andersen: Utvikling innen jordbruk i samiske områder Samiske tall forteller 10 – elektronisk tilgang Sámi logut muitalit 10 – elektronisk tilgang
Alle artikler og utgaver finnes tilgjengelig på siden: http://samilogutmuitalit.no/nb