Ellen Hofsø har skrevet en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang (2017). Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinne¬skjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten med reindriftssamer for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.
Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.
I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.
Målgruppe for romanen er ungdom og voksne.
Romanen finnes også som e-bok og kan kjøpes via ebok.no
ISBN: 978-82-8263-396-3. ČálliidLágádus, 2020. 376 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)
Kunstner og forfatter 
«Dialoger med naturen» av 
I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politiets etterforskning avdekket 151 seksuelle overgrepssaker knyttet til en læstadiansk menighet i det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Omfanget av sakene viser et omfattende svik mot utsatte barn, der miljøet holdt tett og storsamfunnet lot være å gripe inn.
Billedkunstner og forfatter 
Elling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.
Gerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.