Dette er Sophia Rehnfjells andre bildebok om søskene Almmie og Enok. Det er nå juli måned og tid for å merke reinkalvene. De er på deres vår og sommersted ved Áltsvattnet. Når Enok er med på kalvmerkingen forsvinner Almmie! Hvor er hun?
Boka forteller mye om kalvemerkinga, og har egne ordlister med merketerminologi.
Boka er opprinnelig utgitt på svensk og umesamisk og er oversatt til sørsamisk av Marja M. Jåma. Gitt i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. For aldersgruppen 3-9 år.
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.
Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.
Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
Mattias er 12 år gammel og litt forskjellig fra de fleste av sine jevnaldrende. Det er kanskje fordi hverdagen til han og hans familie er litt ulik de fleste andres. Han liker å være skolegutt, men han trives vel så godt hos dem som arbeider med rein.
Når Mattias får en fjorårskalv i gave fra faren sin når han fyller 12 år, forandres hverdagen.
Han var ikke forberedt for hendelsene som han og hans nye venn snart skulle oppleve – en farlig snøstorm. Alt som Mattias hadde lært hos far, mor og onkelen skulle komme til nytte, men var allikevel ikke nok.
Oversatt til nordsamisk av Hánsa Anti. Illustrert av Jørgen Ulriksen. For barn i alderen 9-13 år. Boka er også gitt ut i norsk utgave: Mattias i snøstormen (2025).
Mattias lea 12 jahkásaš, dáidá leat vehá earálágan go eanaš su ahkásaččat. Lea várra dainna go son ja su olbmuid árgabeaivi lea vehá earálágan. Mattias liiko lea skuvlagánda, muhto son liiko seamma bures bargguide mat leat sis geat barget bohccuiguin.
Go Mattias oažžu áhčis čearpmaha skeaŋkan go deavdá 12 jagi, de gal earáhuvvá su árgabeaivi. Ii lean gal ráhkkanan dáhpáhusaide maid soai ođđa skihpáriin galggaiga fargga vásihit, váralaš muohtariđu. Buot maid. Mattias lei oahppan áhčis, eatnis ja čeazis lei dál ávkin sutnje, muhto ii dattege doarvái.
Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.
Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.
Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.
Svensk tekst.
Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.
De kom til Europa omtrent samtidig, de to. Reinen kom gjennom en kronglete vei fra Amerika, via Beringstredet, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa. Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Reinen var tilpasset et liv i kulde omgitt av snø og is, mens mennesket var helt avhengig av varme fra en stekende sol.
At to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det! Gjennom mer enn 500 000 år holdt flokker av vandrende rein tre ulike menneskearter i live i et svært krevende klima.
Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang ble rein fortært i lyset av flammende bål. I dag står klimaendringene og tap av natur i fare for å utrydde reinen, og nå er det for første gang reinen som trenger hjelp fra menneskene. Dette er en overraskende og levende fortalt historie om hvordan menneskeslekten har utviklet seg frem til i dag – knyttet til reinen og jakten.
Den omhandler rettsreglene knyttet til bruk av land, vann og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Dette er både ulovfestede regler forankret i sedvaner og alders tids bruk, lover gitt av Stortinget samt internasjonal urfolksrett.
Samerettens rettskildelære, og de tillempinger som må gjøres i norsk rett, og videre internasjonal rett, med drøfting av reglene om deltakelse og vern mot inngrep, vies betydelig plass.
Reindriftsretten står sentralt i framstillingen. Gjennom sedvaner og praksis har reindriften i stor grad bidratt til å utvikle samerettensom rettsdisiplin. Her drøftes reglene om alders tids bruk tilpasset samisk kultur og hvordan reglene skal anvendes ved interne tvister i reindriften. Videre belyses reindriftens organisering, rettssubjekter og partsevne, samt en rekke sider av reindriftsloven slik som reindriftsrettens innhold, god reindriftsskikk og reglene om beitebruk.
Finnmarksloven, rettskartleggingen og forvaltningen av fornybare ressurser i utmarka i Finnmark er gitt bred plass i boka, som også omfatter en vurdering av den rettslige betydningen av Karasjok-dommen fra 2024. Boka har også en omfattende rettshistorisk del som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge og hvorfor regelverket for forvaltningen av «land og vann» i Sápmi er blitt annerledes enn reglene i øvrige deler av landet.
Det er en sterk og stilren fortelling om å finne sin egen vei i reindrifta og ikke minst i kjærligheten. Forholdet mellom Ante og Madtse er en banebrytende historie om kjærlighet mellom gutter i samisk kultur.
Åse Klemensson har oversatt en forkortet versjon av romanen. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Nilla og Atekatt er i reinflokken med de andre, men Nilla vil at han og Atekatt skal lage sitt eget reingjerde. De to drar og finner på masse sprell. Plutselig dukker det opp noe bak fjellet, og det ser veldig skummelt ut.
Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Peter Martin Mienna Hætta. For aldersgruppen 3-9 år.
Čihčet girji dán ráiddus.Nilla ja Ádegáhttu leaba earáid fárus ealu luhtte, muhto Nilla háliida ahte soai Ádegáhtuin galgaba ieža ráhkadit gárddi. Soai bijadeaba ja fuobmába feara maid. Fáhkka iđista juoga vári duohken ja dat gal orro oba ilgat.
Boka presenterer resultatet fra formidlingsprosjektet «Samisk historie i Vera og fjella omkring», initiert av Verdal kommune.
Arbeidet har pågått i perioden 2018-2024 og har resultert i en omfattende kartlegging av litteratur, stedsnavn, tradisjonskunnskap, fotografier og kulturminner.
Materialet beskriver forholdene for reindrift og samer i det gamle Gaskelaante og Skæhkere fra 1700-tallet og fram til de store endringene tidlig på 1900-tallet.
Reinen er flokkdyr og de forflytter seg mellom ulike årsbeiter. Hva spiser reinen? Hvorfor har noen rein horn, mens andre ikke har?
I denne fagboka kan du følge den hvite reinkalven gjennom det første leveåret: hva den opplever og hva den driver på med, hvor den holder til, hva den spiser med mer.
Boka er en gjennomillustrert bildebok med lettlest tekst, med en oppsummerende faktatekst.
Illustrert av Malle Remmel. Oversatt til norsk av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 4-9 år.
