I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.
Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.
Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.
Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.
Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.
Karen Anne Buljo har gitt ut en prosa- og diktboka Nieguin nieiddaid niegut (I drømmene finnes jentenes drømmer). den har nordsamisk tekst og handler om vold og overgrep mot kvinner.
I fortellingene kommer det frem nesten utrolig umenneskelighet. Diktene bringer frem stemmene til de tause kvinnene. Diktene myker ikke opp fortellingenes innhold, men gir bare et bilde av hvordan det er å overleve i et voldelig forhold, og å overleve, hvis man overlever.
Det er iøyefallende hvordan kvinnen ikke er «et eget individ». Hun eies av hele slekta, og er på en måte alles tjenestepike, er alles trygghet og bærer på seg alles verdighet.
Fortellingene fremhever det bildet at kvinnene ofte blir de skyldige hvis mannen er voldelig, eller hvis hun opplever vold på en annen måte. Stalloen er i blant oss også, og kvinnen må lide på grunn av at selv de nærmeste ikke støtter henne.
Det siste diktet «Áhcážan» (Faderen) samler på en måte alle kvinnenes fortellinger og opplevelser – og viser at det er mulig å tilgi, som i seg selv er et kjempestort, men også et offer.
Karen Anne Buljo almmuha prosa- ja diktagirjji Nieguin nieiddaid niegut. Dát girji lea ollesolbmuid várás ja lea veahkaválddálašvuođa birra nissonolbmuid vuostá.
Girjji muitalusain boahtá ovdan measta jáhketmeahttun olmmošmeahttunvuohta. Divttat addet jávohuvvon nissoniidda jiena. Eai dat dipmat muitalusaid garra sisdoalu, eambbo govvidit mo lea vejolaš veahkaválddálaš dilis birgehallat, ja ceavzit.
Čalbmáicuohcci lea mo nisu ii leat «ovttaskas olmmoš». Son gulla olles sohkii, ja lea muhtinláhkái buohkaid biigá, lea buohkaid dorvu ja guoddá buohkaid árvvu. Muitalusat buktet dan gova ahte nissonat gártet sivalaččat jos guoibmi lea veahkaválddálaš, dahje jos earaláhkái vásiha veahkaválddálašvuođa. Stállu lea min gaskkas maid, ja nisu gártá gillát go lagamuččat eai ge doarjjo su.
Maŋimuš dikta, «Áhcážan», ge muhtin láhkái čohkke buohkaid muitalusaid ja vásáhusaid – ja ahte lea vejolaš addit ánddagassii, mii lea jo oalle stuorra dahku, ja oaffar.
Et hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på nordsamisk.
Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.
Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn på nordsamisk og kan spilles av med pennen som følger med.
Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse. Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på nordsamisk.
Nordsamisk tekst. Sakprosa for førskolebarn. Inngår i serien Sámi luonddunamahusat.
Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Heftet er også gitt ut på lulesamisk og sørsamisk.
Luonddunamahusat muitalit luonddu ja eatnamiid hámiid ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit. Meahci ja eatnamat-giehtagirjjáš čájeha ja oahpahala luonddunamahusaid sárgosiid bokte.
Loundu ja eatnamat leat áiggid čada ožžon namahusat mat muitalit daid erenoamášuuođaid. Luonddunamahusat muitalit midjiide luonddu ja eatnamiid hámidd ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit dan báikkis gos johtá.
Giehtagirjjážis lea maiddái jietna juohke luonddunamahussii, ja sátneregister oktan čilgehusain ja dárogiel sániin.
Ingá Elin Marakatt har gitt ut bildebok for førskolebarn om en liten reinkalv som har mistet moren sin.
Reinkalven Knut ble født på en barflekk. Simlens melk var så god og varm at hele lille Knut ble varm innvendig. Verden er så stor og lille Knut er så liten, så liten.
Våren er på tur til Sápmi og alt blir lysere. Sola varmer og snøen smelter dag for dag og elvene begynner å renne. Reinflokken beiter på barflekkene og det gjør også Knut og moren hans. Plutselig kommer en ørn mot Knut og moren hans. Akkurat da ørna skulle angripe den lille reinkalven, hoppet simla opp på to bein og sparket til ørna.
Knuts hjerte banker hardt og han er kjemperedd. Ørna prøver å angripe på nytt, men simla hopper opp på to bein og sparker ørna i vingen slik at den får vondt og flyr bort. Reinkalven Knut vokser seg større i løpet av sommeren, og om høsten blir reinflokken hentet inn til gjerdet. Nå skal reinkalvene få merke i ørene. Men hvor er mor blitt av? Knut rautet og ropte på moren sin, men ingen kommer. Lemen, måsen og haren kommer for å hjelpe.Tro om de finner moren til lille Knut?
Nordsamisk tekst. Illustrert av Leila Nutti. For barn i alderen 0-6 år.
Miesáš Nuvtte riegádan bivlii guottetbáikkis. Álddu mielki lea nu liekkas ja dat ligge unna miesáža. Máilbmi lea nu stuoris ja unna gálbbenjunat ruksesmiesáš lea nu unni, nu unni.
Giđđa lea boahtime Sápmái ja máilbmi čuvggodišgoahtá. Beaivi ligge ja suddadišgoahtá muohttaga ja jogažat golggiidit. Bohccot guhtot bievllain ja nu dahkaba Nuvtte ja eadni maid. Fáhkkestaga goaskin lahkonišgoahtá eatni ja Nuvtte. Justa go goaskin falleha unna miesáža Nuvtte, de eadni haskala maŋŋejulggiid ala ja časká goaskima.
Nuvtte váibmu čoalká garrasit. Son lea nu balus. Goaskin fas viggá dohppestit, muhto eadni fas haskala, časká goaskima julggiiguin ja nordada goaskima soajá. Goaskin lápmašuvvá ja girdila ballánhámis eret. Nuvtte stuorru geassebotta ja čakčat de vižžet olbmot ealu gárdái ja áigot merket miesážiid. Muhto gosa son eadni jávkkai? Nuvtte ruovggai ja ruovggai muhto eadni ii boađe. Goddesábin ja skávhli ja njoammil bohtet ja álget veahkkin ohcat Nuvtte eatni. Gávdnetgo sii eatni?
ISBN: 978-82-329-0294-1. Davvi girji, 2023. 42 s. Innb. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )
Barneboka Mu gorut (Min kropp) har som formål å lære barn å sette grenser for sin egen kropp og å forebygge seksuelle overgrep i Sápmi.
Dette er et tema som det er vanskelig å kan snakke om, men det er viktig at små barn lærer å sette grenser og bestemme over sin egen kropp. De må lære å skille mellom når det er trygt og når det ikke er. Det er også viktig at de lærer å sette grenser muntlig.
Forfatteren Sollaug Sárgon er fra Kautokeino, og er godt kjent med det samiske samfunnet. Hun er barnevernspedagog og spesialpedagog og har jobbet med barn og unge i det samiske samfunnet hele sin yrkeskarriere, forteller Sárgon.
Bokas målgrupper er barn i alderen 3-9 år. Nordsamisk tekst.
Girječálli Sollaug Sárgon lea Guovdageaidnulaš ja dovdá bures sámi servodaga. Son lea mánáidsuodjaluspedagoga ja erenoamášpedagoga ja lea bargan mánáiguin ja nuoraiguin sámi servodagas olles su virgekarrieara, muitala Sárgon.
Det er snart jul i Juvvenvárri. Bestefar Ántá, som vanligvis er en livlig og ivrig historieforteller, er plutselig en dag helt blek og taus. Ritni og Urbán blir bekymret. Bestefar Ántá peker mot vitrineskapet, som står tomt. Drømmekulene og skatten er blitt stjålet.
Bestefar Ántá mener at de ikke skal blande politiet inn i saken fordi dette skal guttene klare å løse selv. Ritni og Urbán begynner straks å kartlegge bevegelsene til folk i Ántás omgangskrets.
Guttenes gode venn, Láidná, blir også innblandet i etterforskingen. Alt går ikke som planlagt fordi barna blir lurt …
Nordsamisk tekst. Illustrert av Nina Marie Andersen. For aldersgruppen 10-13 år.
Leat fargga juovllat Juvvenváris. Ántá-áddjá, gii mudui lea movttet ja vissal máinnastit, lea fáhkka ovtta beaivvi áibbas soavkat ja jaskat. Ritni ja Urbán suorganeaba. Muhto Ántá-áddjá cuige vitriidni, mii lea guorus. Ilmmi jorbalasat ja ciegát leat suoláduvvon.
Ántá-áddjá oaivvilda ahte bolesa sii eai seagut dán ássái, baicce gándda guovttos galgaba coavdit dán buncaraggá. Nu Ritni ja Urbán ovttatmano iskagoahtiba olbmuid lihkastagaid geat Ántá-ádjá birrasis leat.
Maiddái Láidná, gándda guovtto buorre ustit sorro suolavuodaid dutkamiidda. Ii ge buot mana nu mo jurddasuvvon, go mánát fillehallet …
Nordsamisk oversettelse av Sommerlesfortellinga 2022 Eventyr på rømmen (2023).
Bli med Astrid og Asbjørn på en farefull utflukt for å hindre eventyrskikkelser i å rømme fra bøkene sine. Historien er skrevet av den prisvinnende forfatteren Mari Moen Holsve (f. 1986) som har skrevet alle de spennende fortellingene om Asbjørn og Astrids eventyr til den nasjonale lesekampanjen Sommerles.no.
Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. For barn i alderen 9-14 år. Illustrert av Snuti. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
Gelddolaš muitalus Astrida ja Asbjørna birra geat šaddaba vuolgit ohcat máinnassivdnádusaid mat leat beassan báhtui muhtin máinnasgirjjis ja golggiidan máilbmái. Astrid ja Asbjørn ferteba gávdnat sin ja máhcahit sin fas máinnasgirjái ovdal go dahket ildása. Muitalus čállojuvvui álgoálggus Sommerles 2022-kampánjja várás.
Elle Minná ja Čebo leaba murjet vuolgimin. Soai oaidniba ealgga, mii suorganemiin ruohttá njuolga muora njeaiga. Lihkus lea Elle Minnás ráđđi mo ealgga oažžut fas julggiid ala.
Go sevnnjodišgoahtá, de vuolgiba ruovttu guvlui lossa muorjelihtiiguin. Ilgadis holvun gullogoahtá. Mo galgaba dál dearvan ruoktot joavdat?
Elle Minná og Čebo skal ut å plukke bær. På turen ser de en elg, som blir skremt og løper rett i et tre. Heldigvis er Elle Minná løsningsorientert og vet hvordan hun kan få vekket elgen.
Ved skumring vender Elle Minná og Čebo hjemover med tunge bærspann. Så hører de en ubehagelig uling. Hvordan skal de komme seg velberget hjem?
Dette er Athalie Lango og Inka Nuorgam andre barnebok om selvstendige og joikeglade Elle Minná. Også denne inneholder ikoner med lydfiler av joik og naturlyder. Deres første bok Elle Minná duoddaris var forlagets mest solgte bok i 2021 og ble fort utsolgt.
For aldersgruppen 0-6 år. Nordsamisk tekst. Boka er illustrert av Cathrine Sandmæl.
Sangbok med kjente, gamle barnesanger oversatt til nordsamisk. De fleste av dem oversatt av Inga Hætta Skarvik.
Å synge er en morsom og god måte å for å lære og å utvikle språk. Selv har hun savnet flere samiske sanger når hun skal synge for barna og begynte derfor å oversatte kjente barnesanger til nordsamisk.
Boka inneholder 50 kjente barnesanger oversatt til nordsamisk.
Blant dem er Alle fugler små de er, Mikkel Rev, Fløy en liten blåfugl, Ride ride ranke, Vi har en tulle, Da lykkeliten kom til verden , Ro ro til fiskeskjær, Deilig er den himmel blå, Hvem kan seile foruten vind, Musevisa og På låven sitter nissen.
Redaktør er Liv Karin Klemetsen. Peter Martin Mienna og Jens Martin Mienna har laget illustrasjonene i boka.
“Jus liikot lávlut, de dá lea girji mii heive dutnje. Dás leat oahpes lávlagat mat leat jorgaluvvon sámegiillii. Lávlun lea somás ja buorre vuohki oahppat ja ovdánahttit giela. Mun lean ieš váillahan eanet sámegiellávlagii go mánáide lávllun, ja dat dagai ahte jorgališgohten lávlagiid. Mun sávan ahte dat girji sáhttá leat ávkin ja addit lávlunilu.” Inga Hætta Skarvik.
Til boka er det også utgitt en CD med innspilling av de fleste sangene i boka. De er sunget inn av artistene Elina Ijäs og Anne Gro Gaup. Svein Egil Oskal er produsent.
ISBN: 978-82-93781-05-9. Bárus SA, 2023. 58 s. Innb. 300.- for bok + CD. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
LEAGUS er en moderne og eksperimentell musikalsk duo fra Kåfjord og Tromsø.
Musikken veksler mellom formelle komponerte partier, åpne strukturer og fri improvisasjon, og spenner fra dempede, minimalistiske, salmelignende stykker til mer rockinspirerte improviserte partier. Flora eallin er deres tredje album og har fått god mottakelse av musikkanmeldere.
Duoen består av pianist Herborg Rundberg og gitarist Kristian Svalestad Olstad. LEAGUS ble dannet i 2013 av Herborg, som en del av hennes mastergrad i rytmisk musikk ved Tromsø konservatorium. Kristian hadde tatt sin mastergrad i samme fag to år tidligere.
I 2021 fikk LEAGUS i oppdrag fra Nordnorsk Jazzensemble å skrive et stykke for et ti-manns orkester. Resultatet ble “Flora Eallin” som er komponert og arrangert av Herborg og Kristian.
Med seg har de musikerne Christer Jørgensen og Arnfinn Bergrabb (trommer), Marianne Halmrast (bass), Ola Asdahl Rokkones (tenor & baritone saksofon), Sondre A. Kleven og Fred Glesnes (tenor saksofon) og Frode Larsen og Elina Waage Mikalsen på vokal.
LEAGUS har tidligere gitt ut Lea áigi (2016) og Naimaka (2019).
