Anne skal dra av gårde, men hun vil ikke dra dit, fordi hun er redd. Alt er skummelt og nytt der. Anne tror at hvis hun bare kunne fått en spesiell ting, så slutter hun å være redd.
Når hun kommer fram, så får hun det hun har ønsket seg, men det virker ikke som det hjelper henne. Hvordan skal Anne klare seg når hun er så redd?
Tospråklig bildebok for aldersgruppen 3-8 år. Illustrert av Peter Martin Mienna Hætta. Tekst på nordsamisk og norsk bokmål.
Ánne galgá juosat gosa ii hálit , go son nu ballá vuolgit dohko. Doppe lea issoras ja buot lea ođas. Ánne jáhkká ahte jus beare oažžu ovtta dihto diŋgga, de ii šat bala.
Go boahtá dohko, de son oažžu dan maid lea sávvan, muhto das ii oro ávki. Movt galgá Ánne birget go ballu nu deaddá?
Ánne ja Čuvge deaivvadeaba girji heive mánáidskuvlaoahppiide ja mánáidgárdemánáide.
Gaskkas er et nyoppstartet samisk kulturtidsskrift.
Ordet Gaskkas betyr “einer” på norsk. Tidsskriftet Gaskkas skal være et mangesidig allmennkulturelt samisk tidsskrift som tar for seg strømninger innen samisk samfunnsliv, kunst og kultur, med et friskt og uforutsigbart blikk.
Tema for Gaskkas Čakčageassi 2026: Kunst og kritikk. Redaktører er Sigbjørn Skåden, jelena Porsanger og Mikkel Berg-Nordlie. Tekst på nordsamisk, norsk, svenk og engelsk.
I Gaskkas #1 kan du lese om aktivisme og kunst (Jalvvi Niilas Holmberg); storverket AhkAA i Regjeringskvartalet og konseptet monumental duodji (samtale mellom Joar Nango og Outi Pieski); spenninger mellom tornedalsfinsk og samisk identitet på svensk side av Sápmi (Liselotte Wajstedt), galleriet og printlaben Dáidda i Oslo (Sunniva Katrine Bornøy); hvordan Mo i Rana endte opp med en samisk gudinnestatue (Mikkel Berg-Nordlie). Utgaven inneholder også tre anmeldelser av samisk kunst: den samiske TV-serien Heajastallan (Ánne Márjá Guttorm Graven og Ánne Kirste Aikio), Maret Anne Sara sitt kunstverk Goavve-Geabbil i London (Siri K. Gaski) og romanen Goatnelle av Jalvvi Niilas Holmberg (Lill Tove Fredriksen).
Veikko Holmberg har vært med på flere store samfunnsbevegelser i Sápmi siden midten av 1900-tallet. I denne boka tar han for seg de gjennomgripende endringene som har funnet sted i det samiske samfunnet i løpet av sin levetid. Fra sin egen barndom og internattida, via utviklingen av det samiske skriftspråket og det samiske kulturlivets oppvåkning, til dagens politiske utfordringer og spørsmål – deler han sine personlige refleksjoner og andre minneverdige øyeblikk.
Erindringsbok på nordsamisk.
Veikko Holmberg (r. 1945) lea leamašan fárus guovddáš Sámi lihkadusain 1900-logu beallemutto rájes. Dán girjjis son guorahallá daid stuorra nuppástusaid, mat su eallima áigge leat Sámi servodagas dáhpáhuvvan. Iežas mánnávuođa ja internáhttaáiggiid rájes, sámegiela čállinhámi ovddidanáiggi ja sámi kultureallima ealásmuvvama bokte gitta dálá politihkalaš hástalusaide ja gažaldagaide, son juohká persovnnalaš reflekšuvnnaid ja eará miellagiddevaš muittuid.
Rapporten undersøker vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn. Et sentralt bakteppe for studien er Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport (2023) som har vist fram sosiale, politiske og psykologiske omkostninger av assimilerings- og fornorskningspolitikken. Studien viser at forskning på vold og krenkelser i samiske samfunn bør ta innover seg den spesifikke historiske konteksten.
Funnene baserer seg på analyser av 17 individuelle intervju og 9 deltakere i tre fokusgruppeintervju som har bakgrunn i samisk reindrift i den norske delen av Sápmi.
I tillegg har det blitt analysert intervju med 8 fagpersoner og/ eller hjelpere som enten har reindriftssamisk bakgrunn eller jobber oppimot reindriftssamiske samfunn. Det er en overvekt av kvinner i datamaterialet og et flertall kommer fra nordsamisk område, mens noen har sørsamisk bakgrunn.
Dette er en av de første studiene som bygger på intervjumateriale samlet inn på samisk om opplevelser av vold og krenkelser. Flere av studiens informanter forteller om voldserfaringer for første gang, blant annet forteller en eldre mann om opplevelser om å være utsatt for vold som barn og være vitne til fysisk vold av moren. Hans åpenhet er betegnende for det første av fire hovedfunn i denne rapporten.
Prosjektgruppen har bestått av Hanna Helseth, Solveig Bergman, Kaisa Sofie Anti, Anne lene Turi Dipmas, Margrethe Bals Utsi, Maria Hansen og Linn-Eirin Aronsen Haugen.
Irene Länsmans nye barnebok har mobbing, vennskap og trygghet som temaer.
Dielkolahkki forstår ikke hvorfor den brunsvarte reinen er så slem mot han. «Hva er galt med meg?», «Hvorfor er jeg så stygg? Hvorfor har jeg så svær flekk på hodet og ikke bare en liten flekk?
En fortelling om å tørre å være seg selv, om å si unnskyld, og om at ingen skal være alene. Barnebok som åpner for samtaler om mobbing, vennskap og trygghet.
Nordsamisk tekst. Boka er illustrert av Inga-Wiktoria Påve. For aldersgruppen 6-9 år.
Dielkolahkki ii sáhte áddet manne muzet lea nu bahá sutnje. «Mii mus lea vigiid?», son jurddaša. «Manne mun lean nu ropmi? Manne mus lea gállus dielkolahkki iige Dielku?»
Dielkolahkki lea liekkus muitalus dan birra ahte duosttat leat nugo leat, dan birra ahte dadjat ándagassii, ja ahte ii oktage galgga leat okto. Mánáidgirji mii rahpá ságastallamiid givssideami, ustitvuođa ja dorvvolašvuođa birra.
Connie Karlsmo fra Alta debuterer som forfatter med tospråklig bildebok.
I flere generasjoner har Vilmars slekt fisket i fjorden – og nå er det endelig hans tur til å bli med på kveitefiske! Det kribler i hele kroppen når han får være med bestefar, pappa og gammelonkel Magnor ut på havet. Ute på fjorden blir både havet og følelsene litt større enn Vilmar hadde sett for seg.
Bli med på en spennende og varm reise gjennom sjøsamisk natur, tradisjon og familie – en fortelling om mot, mestring og om å vokse litt på innsiden når verden rundt er stor.
Tekst på nordsamisk og norsk bokmål. Illustrert av Ayla T. Ihlen.
Vilmara sohkká lea agibeaivvi guolástan vuonas – ja dál lea viimmat su vuorru vuolgit bivdit báldáid. Son illuda nu sakka vuolgit ádjá, áhči ja Magnor-ádjá fárrui meara ala. Muhto fáhkká šattái sihke mearra ja dovddut veaháš stuorát go Vilmar lei govahallan.
Vuolgge fárrui gelddolaš ja liekkus mátki mearrasámi lundui, árbevirrui ja bearrašii – okta muitalus mii govvida mo duostat, nagodit ja nannet iežas go máilbmi orru veaháš stuoris.
Kjærligheten har mange ansikter. Forelskelsens rus, hverdagens bekymringer og kanskje et liv i felles bestrebelser frem til gullbryllupet og utover. Men også sorgen over å bli forlatt, himmel og helvete i et lidenskapelig, men destruktivt forhold og tapet når en man er glad i dør.
I boka snakker en serie mennesker i ulik alder og med ulik bakgrunn åpent om kjærligheten i livene sine. De bor alle i Sverige, fra Ystad i sør til Karesuando i nord. Deres unike erfaringer og formuleringer er kjernen i en gripende skildring av kjærlighetens vilkår i vår tid.
Marit Kapla fikk Augustpriset for debutboka Osebol (2019). Intervjuene er gjort av Staffan Julén dokumentarfilmen med samme navn: Kärlek på svenska (2022). Filmen er tilgjengelig på SVT Play.
Vet du hva som er forskjellen på disse to setningene: «Son lea bargan snihkkárin guokte jagi» og «Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi»? Og mellom «Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve» og «Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve»? Vet du hvorfor man skriver «namahis reive» og ikke «namakeahtes reive»?
Formålet med denne boka er å vise hvordan ord bøyes og brukes grammatisk.
I tillegg til forklaringer inneholder boka oppgaver der man øver på bøying og bruk av ord. Den har også oppgaver i rettskrivning, og avsluttes med en ordliste over ord som kan være vanskelige å skrive og bruke korrekt.
Boka er utviklet for språkrøktundervisning ved universiteter og høgskoler, men deler av den egner seg også for andre som ønsker å bli bedre kjent med nordsamiske rettskrivningsregler.
Nordsamisk tekst.
Johanna Ijäs Gaup er professor ved Samisk høgskole. Hun har arbeidet som samisklærer og forsker ved både Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet, og har også vært forsker ved Nordisk Samisk Institutt.
Dieđát go mii erohusaid lea dán guovtti cealkagis: ”Son lea bargan snihkkárin guokte jagi” ja ”Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi”? Nabai dán guovtti cealkagis: ”Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve” ja ”Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve”? Nabai dieđát go manne galggašii čállit ”namahis reive” ii ge ”namakeahtes reive”?
Dán girjji ulbmil lea fuomášuhttit movt sánit sojahuvvojit ja geavahuvvojit giellaoahpalaččat. Čilgehusaid lassin girjjis leat bargobihtát main beassá hárjehallat sániid sojaheami ja geavaheami. Girjjis leat maid bargobihtát riektačállináššiid birra, ja loahpas lea sátnelistu masa leat čohkkejuvvon sánit maid čállin dahje geavaheapmi sáhttá muhtumin dagahit váttisvuođaid.
15 år gamle Elvira passer ikke helt inn i den samiske bygda Unjárga, der hun bor. I opprør dyrker Elvira sin halvt danske identitet, ettersom hennes mor ble gravid på en fertilitetsklinikk i Danmark. Elvira drømmer om at en cool dansk farsfigur skal hjelpe henne å løse livets problemer, men kaoset starter for alvor når hennes egentlige far dukker opp.
Skuespillere: Sarah Olaussen Eira, Ingá Elise Påve Idivuoma, Aslat Mahtte Gaup, Mikkel Gaup og Inga Marja Sarre. Manusforfatter/regissør: Egil Pedersen. Produksjonsår: 2024.
