Et arkeologisk mysterium utløser en jakt på familiens gåtefulle fortid, og når man først begynner med slektsforskning kan uventede slektsbånd avdekkes.
Kamilla opplever selv at kjærligheten får overraskende konsekvenser og medfører skjebnesvangre valg. Som de fleste fra Varanger har Kamilla aner fra Finland. Noen slo seg til ro, mens andre utvandret til Amerika. Hva skal til for å bli igjen, når andre drar videre?
En roman om forelskelse og svik, kjærlighet og standhaftighet i fortid og nåtid.
En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier?
Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur.
Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske.
Kolpus kombinerer ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.
Lars Stærk (1902-1975) aus Jurangohppi/Ropelv bei Kirkenes in Sør-Varanger sammelte und schrieb samische Sagen aur, die er als junger Mann hörte. Die Sammlung ist einzigartig und bietet einen guten Einblick in das Leben, wie es vor langer Zeit in der multikulturellen Grenzregion zwischen Norwegen, Russland und Finnland war.
Die Lebensweise und Kultur der Küstensamen und der Skoltesamen prägen die Geschichten, die sowohl Humor und Liebe, als auch Überfälle und Morde beinhalten.
Die Sagen sind illustriert von zwei bekannten Künstlern aus Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949), die Frau des Bezirksarztes, war eine sozialistische Aufrührerin und sehr anerkannte Fotografin. Der samische bildende Künstler John Andreas Savio (1902-1938) wurde vor allem für seine Holzschnitte bekannt, die besonders samische Motive hervorheben. Viele dieser Bilder passen gut als Illustrationen zu Lars Stærks Sagen und haben daher genügend Platz, um die Geschichten im Buch zu ergänzen.
Lars Stærk (1902-1975) from Jurangohppi/Ropelv outside Kirkenes collected and wrote down Sámi tales he heard as a young man. The collection is unique and provides a good insight into life as it was long ago in the multicultural border area between Norway, Russia and Finland. The coastal Sámi and Skolt Sámi way of life and culture shape the stories, which are filled with both humour and love, as well as assaults and murders.
The tales are illustrated by two well-known artists from Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) was both a doctor`s wife and a socialist rebel, but also a highly regarded photographer. The Sami artist John Andreas Savio (1902-1938) became most famous for his woodcuts, which particularly highlight Sámi motifs. Many of these images fit well as illustrations for Lars Stærk`s tales and have therefore been given ample space to complement the stories in the book.
Lars Stærk (1902-1975), Jurangohpis Girkonjárgga guovllus Mátta-Várjjagis, čohkkii ja čálli sámegiel muitalusaid maid nuorran gulai. Dát čoakkáldat lea erenoamáš ja čájeha bure makkár eallin dolin lei máŋggakultuvrralaš rádjaguovllus, norgga, Suoma ja Ruošša gaskkas. Muitalusain vuohttá mearrasámi ja nuortalaš eallinvuogi ja kultuvrra. Dat sisttisdollet suohttasiid ja ráhkesvuođa, muhto muitalit máiddá fallehemiid ja goddimiid birra.
Girjji govaid leat guokte dovddus Girkonjár-dáiddára dahkan. Ellisif Wessel (1866-1949) lei sihke doavttereamit ja sosialisttalaš áŋgirušši, muhto maiddái dovddus ja čeahpes fotogovvideaddji. Sámi dáiddár John Andreas Savio (1902-1938) šattai erenoamáš dovddusin muorravadjosiiguin main leat sámi motiivat.
Dát govat heivejit bures lars Stærk muitalusaide ja dat leat danin ožžon ollu saji dievasmahttit girjji muitalusaid.
Lars Stærk (1902-1975) fra Jurangohppi/Ropelv utenfor Kirkenes i Sør-Varanger samlet og skrev ned samiske sagn han hørte som ung. Historiesamlingen er unik og gir et godt innblikk fra livet slik det var for lenge siden i det multikulturelle grenseområdet mellom Norge, Russland og Finland.
Sjøsamisk og skoltesamisk levesett og kultur preger historiene, som er preget av så vel humor og kjærlighet, som overfall og drap.
Sagnene er illustrert av to velkjente kunstnere fra Kirkenes. Ellisif Wessel (1866-1949) var både doktorfrue og sosialistisk opprører, men også en svært anerkjent fotograf. Den samiske bildekunstneren John Andreas Savio (1902-1938) ble mest kjent for sine tresnitt som særlig framhever samiske motiver. Mange av disse bildene passer godt som illustrasjoner til Lars Stærks sagn og er derfor gitt god plass til å utfylle historiene i boka.
Nytt opplag av Oahpa čuoldit (2018) om båndveving med vevmøntre fra Nesseby, Tana og Sør-Varanger i Finnmark. Boka inneholder over 50 møntre av skallebånd, koftebelter og holbier. De aller fleste er fra Nesseby.
Nordsamisk tekst.
Oahpa čuoldit girji lea oaivvilduvvon buohkaide geat beroštit čuoldinduojis. Girjjis leat rávvagat buot osiide mat gullet čuoldinduodjái. Dás oahpat mo čavget láiggiid, suohpput, njuikkuhit, čuoldit, bárgidit ja dihpiid ráhkadit.
Girjjis leat sullii beannot čuođi iešguhtege almmáiolbmuid-, nissoniid- ja mánáid boahkániid- ja vuoddagiid minstarat, ja nissonolbmuid gákteholbbiid minstarat. Eanáš leat Unjárgga minstarat. Muhtin minstarat gullet Detnui ja Mátta-Várjjagii.
