Hva betyr det å høre til? Når vi føler oss alene, kan vi likevel være en del av noe større. Antologien er full av ord, historier og stemmer fra hele Norden som utforsker fellesskapets kraft, og minner oss om at fellesskap ikke bare er noe vi deler – det er noe vi skaper.
Historiene viser at vi kan forstå hverandre, lære av hverandre og stå sammen, selv når vi er ulike. En bok om å finne forbindelser, forstå hverandre og oppdage kraften i å være alene sammen.
Nordsamisk tekst. Lill Hege Anti har oversatt til nordsamisk. Cecilie Ellefsen er illustratør. For aldersgruppen 9-12 år. To samiske forfattere bidrar til boka: Espen Eira med Feargakáija og Liv Tone Boine med Ođđa álgu.
Maid mearkkaša gullat gosa nu? Go mii dovdat iežamet okto, de mii sáhttit leat oassin juoga stuorát áššis. Dát antologiija lea rikkis miehtá Davviriikkaid sániiguin, muitalusaiguin ja jienaiguin, mat guorahallet searvevuođa fámu ja muittuhit min ahte searvevuohta ii leat dušše juoga maid mii juohkit – dat lea juoga maid mii ráhkadat.
Dás leat muitalusat mat čájehit ahte mii sáhttit áddet nubbi nuppi, oahppat nubbi nuppis ja leat ovttas, vaikko mii leat earáláganat. Girji mas lea sáhka mo gávdnat oktavuođaid ja fuomášit fámu das ahte leat okto ovttas.
Katri Somby går gjennom historien til samebevegelsen og deres kamp. Historien viser også hvor viktig denne kampen var for globale urfolksrettigheter. Engelsk tekst, med sammendrag på engelsk, nordsamisk og norsk.
Avhandlingen tar for seg samebevegelsens strategier fra 1968 til 1990, med fokus på samenes politiske, aktivistiske og interseksjonelle bevegelser i Norden. I 1968 ble samene i de nordiske land betegnet som en minoritet.
Men som et resultat av internasjonalt arbeid og samfunnsutviklingen avsluttes forskningsperioden med Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 i 1990. Et sentralt tema i denne studien er på hvilken måte Nordisk sameråds (NSC) rolle var i utviklingen av samenes rettigheter, både regionalt og internasjonalt. NSC søkte politisk godkjenning i nasjonale og internasjonale plattformer som FN og deltok i Verdensrådet for urfolk (WCIP), som de var med på å danne. Hva var strategiene, og hva var resultatene?
Studien peker på viktige begivenheter som Alta-kampen (1979-1981), der samiske aktivister brukte urfolksrettigheter som argument for å utfordre norsk samepolitikk og gjennom dette påvirket en felles nordisk samepolitikk. Denne kampen samlet samenes bevegelse og skapte større internasjonal oppmerksomhet rundt samiske spørsmål.
This thesis examines the strategies of the Sámi movement from 1968 to 1990, focusing on the Sámi’s political, activist, and intersectional movements in the Nordic region. In 1968, the Sámi were considered a minority in most Nordic countries. However, as a result of international efforts and societal developments, the research period concludes with Norway’s ratification of ILO Convention No. 169 in 1990. A central theme of this study is the role of the Nordic Sámi Council (NSC) in the development of Sámi rights, both regionally and internationally. The NSC sought political recognition through national and international platforms such as the UN and participated in the World Council of Indigenous Peoples (WCIP), which they helped to establish. What were the strategies, and what were the results?
The thesis highlights significant events such as the Alta struggle (1979-1981), where Sámi activists used Indigenous rights as an argument to challenge Norwegian Sámi policy, which also influenced a shared Nordic Sámi policy. This struggle unified the Sámi movement and generated greater international attention to their cause. The Sámi women’s movement, established in the mid-1980s, faced intersectional challenges in relation to both the Sámi movement and the Nordic women’s movement. The Sámi’s participation in the global Indigenous movement through organisations like WCIP helped them gain international political legitimacy. However, internal tensions within WCIP eventually led the NSC to seek independence from the organisation by the late 1980s and this process in examined thoroughly.
The thesis also discusses symbolic actions taken by the Sámi, such as the formal creation of a flag and the establishment of national symbols. Ultimately, the Sámi contributed significantly to the global Indigenous movement, particularly by the work with ILO Convention No. 169, which set international standards for Indigenous rights.
Mikkel Berg-Nordlie presenterer i denne boka det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie.
Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner.
Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene?
Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem?
Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?
Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.
Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende.
For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte. Boka har svensk tekst.
Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.
E-bok – ISBN: 9789113101781. Norstedts, 2020. (kan kjøpes gjennom adlibris)
Lydboka er lest inn av forfatteren selv:
ISBN: 9789113105260. Norstedts, 2020 (3 t, 35 min). Kan også kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Tanum og adlibris blant andre)
Denne boken belyser ulike musikkpraksiser i nordområdene. Bidragene i artikkelsamlingen kommer fra norske og svenske forskere innen musikkvitenskap og spenner fra forskning på nyere samisk musikk, rock, rap, reggae til folkemusikk.
Forfatterne diskuterer sammenhenger mellom musikk og politikk, geografi og sted. Musikktradisjoner som diskuteres er alle hentet fra nordlige områder i Norge, Sverige og Finland.
Boka omtaler flere kjente artister og utøvere i nord, eksempelvis norske Tungtvann, Boknakaran, Adjagas, Frode Fjellheim og Susanne Lundeng, Siw Burman, Norrlåtar og Max Mackhé fra Sverige og Värttinä fra Finland.
Redaktørene for boka, Paal Fagerheim og Ove Larsen, er begge professorer i musikkvitenskap ved Høgskolen i Nesna.
ISBN: 9788281042735. Orkana, 2015. 299.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no, Biblioteksentralen, og adlibris.com)
Denne boken belyser ulike musikkpraksiser i nordområdene. Bidragene i artikkelsamlingen kommer fra norske og svenske forskere innen musikkvitenskap og spenner fra forskning på nyere samisk musikk, rock, rap, reggae til folkemusikk.