Novellesamling på nordsamisk om tabuer i Sápmi som tema.
Novellene handler om voldtekt og seksuelle overgrep, fysiske og psykisk vold hjemme, Tinder Match, press og forfølgelse, sjalusi, skeiv kjærlighet og ufrivillige påkjenninger som følge av samfunnets forventninger.
I Sápmi er det en taus kultur der det er tabu å snakke offentlig om voldelige hendelser, som dermed blir borte i stillheten. Der er nødvendig å tørre å snakke åpent om tabuer i Sápmi nå.
Novellene passer for 16-19 åringer, men også for voksne.
Noveallačoakkáldat tabu-áššiid birra Sámis, dego veagalváldin ja seksuálalaš illásteapmi, fysálaš ja psykálaš vealaheapmi ruovttus, Tinder-Mátcha, doaruheapmi ja oaguheapmi, balaheapmi, bonjuráhkesvuohta ja eahpedáhtolaš dilli servodaga vuordámušaid dihtii.
Sámis lea jaskatvuođa kultuvra, gos ii galgga hupmat veahkaválddálaš áššiid birra albmosis, ja nu dat jávket jávohisvuhtii. Sámis lea dárbu eambbo rahpasit hupmagoahtit tabu-áššiid birra dál.
Med fokus på Sápmi – det transkulturelle og transnasjonale hjemlandet til det samiske folket – presenterer denne boken casestudier og teoretiske rammeverk som utforsker måtene minneinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og veileder på tilegnelsesprosesser, avkolonisering, og minneskaping.
Trude Fonneland og Rosesella Ragazzi er redaktører.
Inneholder artikler av blandt andre Eli Anne Øivand Schøning, Eva Dagny Johansen, Laura Junka AIkio, Cathrine Baglo og Erika de Vivo. Engelsk tekst.
With a focus on Sápmi – the transcultural and transnational homeland of the Sámi people – this book presents case studies and theoretical frameworks which explore the ways in which memory institutions such as museums, archives, and festivals participate in and guide processes of appropriation, decolonization, and memory-making.
The destruction and concealment of Sámi objects in both private and museum collections worldwide have impacted Sámi knowledge systems, disrupting local ways of knowing. Appreciation and reappropriation are important acts of decolonization which seek to create openings for reconnection to traditions, languages, and practices that were forcibly suppressed in the past. Western memory institutions such as museums, archives, and galleries have had a great impact on how heritage has been collected, stored, conserved, and organized within closed walls and glass cases.
As the new museology movement developed in the 1990s, numerous examples revealed how difficult it became for researchers and public alike to access heritage. Considering the proliferation of cultural interventions and the growth of Sámi mobilization, which calls into question assumptions about how best to activate and experience Sámi cultural heritage and what constitutes appropriate stewardship, this book sheds light on initiatives to return artefacts to the Sámi community. With particular attention to the ways in which Sámi self-determination and the shifting boundaries between Indigenous and settler identities are articulated, challenged, and renegotiated, it draws on approaches from critical museology and Indigenous methodologies to explore the initiation, experience, and operationalizing of restitution projects.
This book will therefore appeal to scholars of cultural studies, anthropology, sociology, and museum and heritage studies, as well as to those interested in questions of repatriation, restitution, and healing processes.
ISBN: 978-1-03-254719-0. CRC Press, 2024. 332 sider. Heftet. 867.- (Kan bestilles gjennom Biblioteksentralen blant andre)
Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.
Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.
Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.
Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.
Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.
Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.
Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.
En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.
Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.
Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)
Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.
Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.
Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.
Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.
Svensk tekst.
Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.
De kom til Europa omtrent samtidig, de to. Reinen kom gjennom en kronglete vei fra Amerika, via Beringstredet, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa. Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Reinen var tilpasset et liv i kulde omgitt av snø og is, mens mennesket var helt avhengig av varme fra en stekende sol.
At to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det! Gjennom mer enn 500 000 år holdt flokker av vandrende rein tre ulike menneskearter i live i et svært krevende klima.
Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang ble rein fortært i lyset av flammende bål. I dag står klimaendringene og tap av natur i fare for å utrydde reinen, og nå er det for første gang reinen som trenger hjelp fra menneskene. Dette er en overraskende og levende fortalt historie om hvordan menneskeslekten har utviklet seg frem til i dag – knyttet til reinen og jakten.
Den presenterer og inviterer til dialoger med noen glemte eller nesten ukjente historier fra Arktis fra ca. 1750-1930. Disse historiene er knyttet til malerier, tegninger, fotografier og illustrasjoner som er samlet eller reprodusert til denne utstillingen fra museer, biblioteker og arkiver rundt om i verden. Disse bildene er av urfolk, kulturer, landskap og dyr i Sápmi, Kalaallit Nunaat, Inuit Nunangat (Nord-Canada) og Alaska.
Bildene ble skapt i en periode med økt kolonial kontakt og press. De er laget av både utfolk og koloniale agenter. Det som forbinder disse bildene er at de har sitt opphav i møter mellom mennesker fra forskjellige kulturer og med ulike agendaer og forståelser av relasjoner til andre mennesker, dyr og det naturkulturelle miljøet.
Mikkel Berg-Nordlie presenterer i denne boka det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie.
Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner.
Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene?
Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem?
Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?
Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.
Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende.
I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.
Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.
Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.
Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.
Svensk tekst.
Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.
Marie Engmo har nylig blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater dattera og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie.
Det blir ei fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har prega livet til oldemor, mormor, mor og Marie sjøl, og om hvordan den samiske bakgrunnen har forma Maries syn på virkeligheta.
«Sameproblemet» er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.
