Stikkord: overgrep

  • Marianne Solbakken Boine: Cuovkanan speajal

    Novellesamling på nordsamisk om tabuer i Sápmi som tema.

    Novellene handler om voldtekt og seksuelle overgrep, fysiske og psykisk vold hjemme, Tinder Match, press og forfølgelse, sjalusi, skeiv kjærlighet og ufrivillige påkjenninger som følge av samfunnets forventninger.

    I Sápmi er det en taus kultur der det er tabu å snakke offentlig om voldelige hendelser, som dermed blir borte i stillheten. Der er nødvendig å tørre å snakke åpent om tabuer i Sápmi nå.

    Novellene passer for 16-19 åringer, men også for voksne.

    Noveallačoakkáldat tabu-áššiid birra Sámis, dego veagalváldin ja seksuálalaš illásteapmi, fysálaš ja psykálaš vealaheapmi ruovttus, Tinder-Mátcha, doaruheapmi ja oaguheapmi, balaheapmi, bonjuráhkesvuohta ja eahpedáhtolaš dilli servodaga vuordámušaid dihtii. 

    Sámis lea jaskatvuođa kultuvra, gos ii galgga hupmat veahkaválddálaš áššiid birra albmosis, ja nu dat jávket jávohisvuhtii.  Sámis lea dárbu eambbo rahpasit hupmagoahtit tabu-áššiid birra dál.
     
    Noveallat heivejit 16-19 jahkásaččaide muhto maiddá earáide ge.

    ISBN:  978-82-329-0490-7. Davvi girji, 2024. 104 sider. Heftet. 275.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )


     

  • Karen Anne Buljo: Nieguin nieiddaid niegut

    Karen Anne Buljo har gitt ut en prosa- og diktboka Nieguin nieiddaid niegut (I drømmene finnes jentenes drømmer). den har nordsamisk tekst og handler om vold og overgrep mot kvinner.

    I fortellingene kommer det frem nesten utrolig umenneskelighet. Diktene bringer frem stemmene til de tause kvinnene. Diktene myker ikke opp fortellingenes innhold, men gir bare et bilde av hvordan det er å overleve i et voldelig forhold, og å overleve, hvis man overlever.

    Det er iøyefallende hvordan kvinnen ikke er «et eget individ». Hun eies av hele slekta, og er på en måte alles tjenestepike, er alles trygghet og bærer på seg alles verdighet.

    Fortellingene fremhever det bildet at kvinnene ofte blir de skyldige hvis mannen er voldelig, eller hvis hun opplever vold på en annen måte. Stalloen er i blant oss også, og kvinnen må lide på grunn av at selv de nærmeste ikke støtter henne.

    Det siste diktet «Áhcážan» (Faderen) samler på en måte alle kvinnenes fortellinger og opplevelser – og viser at det er mulig å tilgi, som i seg selv er et kjempestort, men også et offer.

    Karen Anne Buljo alm­muha prosa- ja dikta­girjji Nieguin nieiddaid niegut. Dát girji lea olles­olbmuid várás ja lea veahka­válddá­laš­vuođa birra nis­son­olbmuid vuostá.

    Girjji muita­lusain boahtá ovdan measta jáh­ket­meaht­tun olm­moš­meaht­tun­vuohta. Divt­tat addet jávo­huv­von nisso­niidda jiena. Eai dat di­pmat muita­lusaid garra sis­doalu, eambbo govvi­dit mo lea vejo­laš veahka­válddá­laš dilis birge­hal­lat, ja ceav­zit.

    Čal­bmái­cuohcci lea mo nisu ii leat «ovt­tas­kas olm­moš». Son gulla olles soh­kii, ja lea muh­tin­láh­kái buoh­kaid biigá, lea buoh­kaid dorvu ja guoddá buoh­kaid árvvu. Muita­lusat buk­tet dan gova ahte nisso­nat gár­tet siva­lač­čat jos guoi­bmi lea veahka­válddá­laš, dahje jos eara­láh­kái vásiha veahka­válddá­laš­vuođa. Stállu lea min gask­kas maid, ja nisu gártá gil­lát go laga­muč­čat eai ge doarjjo su.

    Maŋi­muš dikta, «Áhcážan», ge muh­tin láh­kái čohkke buoh­kaid muita­lusaid ja vásá­husaid – ja ahte lea vejo­laš addit ándda­gas­sii, mii lea jo oalle stuorra dahku, ja oaf­far.

    ISBN: 978-82-329-0295-8. Davvi girji, 2023. 78 s. Innb. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

  • Marie-Lisbet Amundsen & Monica Bjerklund: Alle barn burde ha en som Áhkku/Gaajhkh maanah lin byöreme dagkeres Aahkam utnedh/Juohkka mánájn galgaj dakkára ahkko/Buot mánáin galggaši leat dakkár Áhkku

    Dette er en bildebok som er ment som utgangspunkt for samtaler med barn om vold og overgrep, men den kan også åpne for samtaler om andre tema, som for eksempel mobbeproblematikk. Det er ofte vanskelig å snakke med barn om sårbare tema som dette, og det anbefales derfor at den voksne først tar seg tid til å lese veiledningen bak i boken.

    Boken er på lulesamisk, sørsamisk, nordsamisk og bokmål.

    Målet er å åpne for samtaler om vold og overgrep (Elin Margrethe Wersland, 03.03.22, Ságat)

    Guvviegærja mij edtja våaroeminie årrodh maanajgujmie soptsestidh vædtsoesvoeten jïh daaresjimmiej bïjre, men maahta aaj soptsestimmieh jeatjah teemaj bïjre rïhpestidh, goh dåeriesmoerh
    irhkeminie. Daamtaj geerve maanajgujmie sååjrehke teemaj bïjre soptsestidh goh daate, jïh dan åvteste juvnehtibie geerve almetje voestegh asta bïhkedimmiem lohkedh gærjan minngiegietjesne. Gærja tjaalasovveme julevsaemien, åarjelsaemien, noerhtesaemien jïh daaroengïelesne.

    Dát la gåvvågirjje mij máhttá vuodon liehket ságastallamijda mánáj vahágahttema ja råhtsatjime birra. Dat máhttá aj rahpat ságastallamijda ietjá tiemáj gáktuj, duola dagu givsedimgássjelisvuoda. Álu l gássjel sáhkadit mánáj vájvedahtte tiemáj birra, ja dajna oajvvadip ållessjattuk vuostak bagádallamav girje maemusán låhkå. Girjje l tjáleduvvam julevsámegiellaj, oarjjelsámegiellaj, nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj.

    Dát lea govvagirji man sáhttá atnit vuoun go ságastallá mánáiguin veahkaváldima ja rihkkumiid birra. Dat sáhttá maid rahpat vejolašvuoa ságastit eará temáid, ovdamearkka dihte givssideami birra. Lea dávjá váttis ságastit mánáin dákkár váivves temáid birra, ja danin ávžžuhuvvo ahte ollesolbmot váldet áiggi lohkat bagadusa, man gávdná girjji loahpas. Girji lea cállojuvvon julevsámegillii, lullisámegillii, davvisámegillii ja dárogillii.

    ISBN: 978-82-8104 498 2. Orkana, 2022. 72 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)

  • Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

    Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

    Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

    Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

    ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

  • Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

    temarapport 2018.jpgNorges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.

    Rapporten gir en beskrivelse av situasjonen i dag. Hva hindrer den samiske voldsutsatte å søke hjelp, og hvilke tiltak har myndighetene iverksatt?
    Tilgjengelig elektronisk som pdf: Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

    Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018. 46 s. Heftet. (trykt utgave kan bestilles fra info@nhri.no)