Maren Uthaug: Og sånn blei det

Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013) er oversatt til nynorsk av Ingvild Holvik.

Risten veks opp i Danmark med sin norske far, Knut, og si danske stemor, Grethe. Heime i Noreg sit Ristens samiske mor, Rihtta. Risten får etter kvart namnet Kirsten og gløymer det meste av livet i nord – bortsett frå forteljingane om dei underjordiske som ho fekk høyre av si læstadianske bestemor, Áhkku.

Kirsten er ofte så redd om kveldane at ho ikkje får sove, og ho ber dei kvenske bønene Áhkku lærte henne. Grethe og Knut er for opptatt med andre ting til å bry seg med Kirstens kvalar – for eksempel har Grethe ein god del hundar ho må mate, og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Etter kvart finn Kirsten trøyst i venskapen ho utviklar til den vietnamesiske guten Niels. Og som vaksen reiser ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om kvar ho kjem frå.

Romanen kom ut i 2014 på norsk bokmål: Sånn ble det (2014). Den er også gitt ut på nordsamisk: Nu dal lei (2016).

Boka er også gitt ut som pocketbok,  e-bok og digital lydbok. Tilgjengelig i Bookbites.

Bokomtale: Følsomt, sårt og humoristisk om samisk rotløshet og fremmedhet (Jorunn Eikjok, Ságat, 07.06.22)

Eksohta­laš leahkit sápme­lažžan Dán­márkkus (Nils Gjerstad, Ávvir, 23.04.22)

Maren Uthaug aktuell med romanen «Og sånn blei det» (Hannah Persen, 28.03.22, Ságat)

ISBN: 978-82-340-0722-4. Samlaget, 2022. 239 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Lydbok: 9788234008818/E-bok: 9788234007231 (ebok.no, bsebok)

Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

Ella-Maria Nutti: Kaffe med mjölk

Roman om en mor og hennes datter. Avstanden mellom dem er stor.  Mora har noe hun trenger å fortelle datteren, som ikke kan vente. En vemodig og finstemt fortelling om forelder og hennes barn og om hvordan de tynneste trådene kan være de sterkeste båndene.

Svensk tekst.

Ella-Maria Nutti er fra Gällivare. Hun studerer til psykolog ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole. Kaffe med mjölk er hennes debutroman.

Er også gitt ut som e-bok og lydbok.

ISBN: 978-91-46-23746-4. Wahlström &Widstrand, 2022. 192 s. Innb. 20.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

E-bok, epub2, 9789146239352 / Lydbok, digital, 9789146239369 

Siv Ellen Kraft, Bjørn Ola Tafjord, Arkotong Longkumer, Gregory Alles, Greg Johnson: Indigenous Religion(s)

Hva regnes som urfolksreligion ? Hvem gjør krav på denne kategorien? Hvordan er prosessene gjennom hvilke lokale enheter blir gjenkjennelige som «religiøse» og «urfolk»? Hvordan henger alt dette sammen med kamper om makt, rettigheter og suverenitet?

Denne boken  har fokus på dagens urfolksreligioner,  gjennom casestudier fra Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawaii og Gujarat. 

Engelsk tekst.

What counts as ‘indigenous religion’ in today´s world? Who claims this category? What are the processes through which local entities become recognisable as ‘religious’ and ‘indigenous’? How is all of this connected to struggles for power, rights and sovereignty?

This book sheds light on the contemporary lives of indigenous religion(s), through case studies from Sápmi, Nagaland, Talamanca, Hawai`i, and Gujarat, and through a shared focus on translations, performances, mediation and sovereignty. It builds on long term case-studies and on the collaborative comparison of a long-term project, including shared fieldwork. At the center of its concerns are translations between a globalising discourse (indigenous religion in the singular) and distinct local traditions (indigenous religions in the plural).

With contributions from leading scholars in the field, this book is a must read for students and researchers in indigenous religions, including those in related fields such as religious studies and social anthropology.

ISBN: 9780367898588. Routledge, 2020. 208 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

Siv Ellen Kraft: Indigenous Religion(s) in Sapmi – reclaiming Sacred Grounds

Religionshistoriker Siv Ellen Kraft utforsker i denne boken det å ta tilbake den gamle samiske religionen. Den kobler sammen religion, identitet og nasjonsbygging, og tar på alvor urfolksvendingen så vel som geografiske og generasjonsmessige distinksjoner. Med fokus på den norske siden av Sápmi fra 1970-tallet. Engelsk tekst.

Indigenous religion(s) are afterlives of a particular sort, shaped by globalising discourses on what counts as an indigenous religion on the one hand and the continued presence of local traditions on the other.

Focusing on the Norwegian side of Sápmi since the 1970s, this book explores the reclaiming of ancestral pasts and notions of a specifically Sámi religion. It connects religion, identity and nation-building, and takes seriously the indigenous turn as well as geographical and generational distinctions.

Focal themes include protective activism and case studies from the art and culture domain, both of which are considered vital to the making of indigenous afterlives in indigenous formats. This volume will be of great interest to scholars of Global Indigenous studies, Sámi cultural studies and politics, Ethnicity and emergence of new identities, Anthropology, Studies in religion, and folklore studies.

Finnes også some-bok.

ISBN: 9781032014272. Routledge, 2021. 214 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

E-bok: ISBN:  9781003181019. Routledge, 2021.

Forordet til Knud Leems Lexicon Lapponicum – Oversatt til norsk, med en innledning og kommentarer av Per Pippin Aspaas

Latinfilolog og universitetsbibliotekar Per Pippin Aspaas ved UiT har skrevet en innledning til og oversatt fra latin til norsk forordet  til Knud Leems Lexicon Lapponicum, et ordboksverk som taler varmt om samene og deres språk, er nå tilgjengelig i sin helhet på norsk.

http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1622412&dswid=-2857

Samisk for 250 år siden (Per Pippin Aspaas, Nordnorsk debatt, 11.01.22)

Den er gitt ut i serien:  Bibliotheca Neolatina Upsaliensis ; XVII

Ordboka er digitalt tilgjengelig i nettbiblioteket til nasjonalbiblioteket:

Leem, Knud: Lexicon Lapponicum bipartitum (1768)

Uppsala: Peter Sjökvist och Krister Östlund , 2021. , 62 s.

Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for «Guds svøpe over ødemarken», sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

Er også utgitt som e-bok.

Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

Anne-Grethe Leine Bientie, Bierna Leine Bientie: Midt i blant oss lever døden

Novellesamling skrevet av forfatterekteparet Bierna og Anne-Grethe Leine Bientie. De skriver begge på sørsamisk og norsk. Sammen har de skrevet denne boka i to språkutgaver:
Midt iblant oss lever døden og Jaememe mijjen luvnie jeala. Historiene i disse to bøkene er de samme, men er sterkt farget av hvert sitt språk.

Boka inneholder elleve historier.
Livserfaringer fra elleve ulike fellesskap, eller mangel på fellesskap.
Det handler om liv og livskraft – og om døden.

«Jeg hvisker navnet ditt.
Jeg synger deg. Klagende, lokkende.
Til slutt gråter jeg navnet ditt.
Det er kaldt uten deg.
Jeg klager i mørket helt til jeg sovner, enda en gang.
Aldri har jeg sovnet så mange ganger i løpet av en natt. Og våknet igjen.
Litt mer alene for hver gang

Boka er illustrert av Ellen Sara Reiten Bientie.

Kulturrådet kjøper inn sørsamisk bokutgivelse (Elise Embla scheele, 06.03.22, Ságat)

«Midt i blant oss lever døden» lea almmu­huvvon e-girjin dáro­gillii (Astrid Helander, 03.03.22, Ávvir

Gripende og tankevekkende om livets slutt (Elise Embla Scheele, 21.02.22, Ságat)

Boka er tilgjengelig som ebok i blant andre ebok.no og bsebok

ISBN: 978-82-7601-270-5. Iđut, 2021. 72 s. innb. 279.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, AdLibris, Gavpi og haugenbok blant andre)/e-bok: ISBN: 9788276012729

Sámi logut muitalit 14/Samiske tall forteller 14

Sámi logut muitalit/Samiske tall forteller er en årlig publikasjon om kommentert samisk statistikk på en rekke ulike fagområder.

I årets kommenterte samiske statistikk skriver Øystein A. Vangsnes en artikkel om hvordan det skjer et omfattende tap av elever fra påbegynt samiskundervisning i grunnskolen. Vigdis Nygård og Bård Kårtveit tar for seg Sametingets støtte til næringsutvikling. Kevin Johansen skriver om Sametingets valgmanntall og dets utvikling over tid, basert på tall til og med 2019. Anders Sønstebø har også i år bidratt med Statistisk sentralbyrås årlige «overvåkingsartikkel» som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

Samiske tall 14 presenteres (25.11.21. Sametingets  webTV)

Hver tredje elev slutter i samiskundervisningen (Berit Solveig Gaup og Biret Inga Sokki Kemi, NRK Sápmi, 28.11.21)

Publikasjonen er en av få som gir en omfattende og overgripende oversikt over en rekke fagområder spesielt relevant for de som har behov for kunnskap om samiske forhold.

Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen.

Nordsamisk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/node/4122

Norsk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/2021/samiske-tall-forteller-14-2021

Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

Viktig bok om synet på samisk kunst (Magne Christian Øvren Kveseth, UiT, 09.02.22)

Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/