Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: historie

  • Bjarne Langseth: Viddas voktere – reinpolitiet gjennom 75 år

    Norge har en spesialenhet innenfor politiet som er helt enestående i verdenssammenheng. Et politi som har som primæroppgave å forebygge konflikter og etterforske straffbare forhold knyttet tilreindrifta.

    Reinpolitiet ble etablert som en forsøksordning somrene 1948 og 1949, og kom inn på statsbudsjettet i 1950. Ved hjelp av oppsyn, veiledning og straffetiltak har reinpolitiet håndhevet lover og regler for å sikre reindriftsamenes rettsbeskyttelse for sin næring. De har søkt å løse eller dempe interessekonflikter både internt i reindriftsnæringa og mellom ulike næringer.

    Da Finnmarksviddas naturrikdommer ble truet av overbeskatning, ble politioppsynet forsterket, og reinpolitiet førte an i kampen for å ta vare på en spesielt sårbar natur. Viddas voktere beskriver reinpolitiets virksomhet gjennom 75 år i stor grad gjennom aktørenes erfaringer og oppfatninger. Slik får leseren ta del i de særegenheter og opplevelser som har preget reinpolitiet gjennom ulike tider.

    ISBN:  978-82-300-2851-3. Kolofon, 2025. 278 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris)

    E-bok: ISBN: 9788230028513. Kolofon, 2025. (kan kjøpes gjennom Adlibris)

    Dewey: 363.28

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , ,

  • Elin Anna Labba: The Rocks Will Echo Our Sorrow – The Forced Displacement of the Northern Sámi

    Elin Anna Labbas Herrarna satt oss hit – om tvångsforflyttningarna i Sverige (2020) i engelsk oversettelse.

    For hundre år siden begynte tvangsflyttingen av reindriftssamer i Sverige på bakgrunn av at Norge var blitt en egen nasjon. Myndighetene kalte løsningen forflytning, men på samisk dukker det opp et eget ord; «Bággojohtin», tvangsflytting. De første som tvinges vekk forlater hjemmet i den tro at de skal få komme tilbake, men dette er bare begynnelsen på det som skal bli et mørkt kapittel i svensk historie.

    I denne boken har Labba samlet en rekke skildringer, bilder, brev og tekster som gir en stemme til de som ikke lenger kan fortelle. Boken skildrer et hardt liv, en sorg som stilner, men som likevel lever videre. Hun tilhører selv en familie som ble tvangsflyttet, har på bakgrunn av intervjuer og et omfattende kildemateriale dokumentert påkjenningene som ble påført dem som endte på den svenske siden av grensen, og de som ble etterlatt hos slekt i Norge. 

    Oversatt til engelsk av Fiona Graham.

    The deep and personal story—told through history, poetry, and images—of the forced displacement of the Sámi people from their homeland in northern Norway and Sweden and its reverberations today.

    More than a hundred years have passed since the Sámi were forcibly displaced from their homes in northern Norway and Sweden, a hundred years since Elin Anna Labba’s ancestors and relations drove their reindeer over the strait to the mainland for the last time. The place where they lived has remained empty ever since. We carry our homes in our hearts, Labba shares, citing the Sámi poet Áillohaš. How do you bear that weight if you were forced to leave?

    In a remarkable blend of historical reportage, memoir, and lyrical reimagining, Labba travels to the lost homeland of her ancestors to tell of the forced removal of the Sámi in the early twentieth century and to reclaim a place in history, and in today’s world, for these Indigenous people of northern Scandinavia.

    Translated by Fiona Graham.

    ISBN: 978-1-5179-1330-4. University of Minesota Press, 2024. 198 sider. Innbundet. 299.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Ark bokhandel blant andre).

    Dewey: 948.0049457, 304.808994570485

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Jens-Ivar Nergård: Forsoning med tapt tid – samisk oppgjør med urett og kolonisering

    Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.

    Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.

    Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.

    Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.


    Engasjert forfatter med aktuell bok om urett og kolonisering av samene (Dan Robert Larsen, NRK Sápmi, 26.04.25)

    ISBN:  978-82-450-5787-4. Fagbokforlaget, 2025. 262 sider. Heftet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre).

    E-bok: 978-82-450-5844-4. Fagbokforlaget, 2025

    Dewey: 305.89457

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

  • Nils Per Partapuoli: Geresduddjon

    I denne boka får du gjennom bilder og forklaringer lære å lage pulk etter en tornesamisk modell. Prosessen beskrives fra innhenting av råstoff til pulken er klar til bruk.

    Forfatter er den allsidige duojaren Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte – Nils Per Partapuoli.

    Boken inneholder også en kort historisk artikkel om pulkbruk skrevet av forfatterens datter Ánná Káisá Partapuoli.

    Nordsamisk tekst.

    Dán girjjis beasat govaid ja čilgehusaid bakto oahppat got duddjot gerresa duordnosámi málle mielde. Proseassa čilgejuvvo ávdnasiid viežžama rájes gitta geres lea válmmas geavahussii.

    Girječálli Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte, Nils Per Partapuoli, lea máŋggabealat duojár. Su duojit leat sihke ođđamállet čábbát hervejuvvon čiŋat ja niibbit, ja ovddeš atnubiergasat dego náhpit, nállogoađit, bargoniibbit ja gietkamat. Son lea nana árbedieđuguoddi gii gerresa lassin lea duddjon jávrevatnasiid ja meavrresgáriid.

    Girjjis lea nai oanehis historjjálaš oassi gerresiid ja daid geavaheami birra, maid girječálli nieida Ánná Káisá Partapuoli lea čállán.

    ISBN: 978-82-93781-11-0. Bárus, 2024. 31 sider. Innbundet. 150.- (kan kjøpes gjennom Gávpi)

    Dewey: 745.5

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , ,

  • Gunilla Larsson: Spår av samisk sjöfart – i tid och rum

    Gunilla Larsson har gitt ut en artikkelsamling om samer, båtbygging og sjøfart både på svensk og norsk side.

    Båter og sjøfart er en ukjent del av den samiske historien. Det viser seg at det allerede fra tidlig middelalder finnes skriftlige kilder, hvor samer omtales som dyktige båtbyggere, som bygde båter på bestilling til norske konger.

    Når det gjelder forskning på båter og sjøfart så savnes det også kjønnsperspektiv. Larssons forskning utfordrer en eldre, nasjonalistisk preget historiesyn og bidrar samtidig med å synliggjøre en usynliggjort historie.

    Sjøsamer har hatt store båtbyggerier, hvor man bygde både fiskebåter, skuter og store jekter. De har også holdt på med handelssjøfart blant annet til Bergen.

    Blant skogsamene har båtbygging, skipsfart, håndverk og handel vært en viktig del av en variert økonomi, både i Nord- og Midt-Sverige. Det var trolig skogsamene som foretok handelsreiser til andre land, og som er nevnt i kilder fra 1500-tallet.

    I artikkelen ”Kvinnor till sjöss under vikingatid” løfter hun frem et kjønnsperspektiv på viktingtidens sjøfart som gir et helt annet bilde enn det vi er vant med å se.

    Svensk tekst.

    ISBN: 978-91-81011-75-3. Vulkan, 2024. 110 sider. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Akademika blant andre)

    Dewey: 387.508994570485

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , ,

  • Johanna Westeson: Min kärlek till detta folk

    Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.

    Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.

    Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?

    Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.

    Svensk tekst.

    Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.

    Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.

    Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.

    Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken. 

    Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.

    ISBN: 9789177754220. Ordfront förlag, 2024. 295 sider. Innbundet. 242.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 284.1092

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , ,

  • Håvard Fjell: Tjeavlabåalan soptses

    Sørsamisk oversettelse av Kavelkulas historie (2023).

    Denne boka forteller den spennende historien om en kavel, og hva den har opplevd i livet. En kavel var formet som en kule og laget av glass, og hadde et nett av tau rundt seg.

    Den ble festet til et fiskegarn og dens oppgave var å holde garnet stramt opp i sjøen slik at fisken skulle få så mange fisker som mulig.

    Dette er en barnebok, men mange voksne har et forhold til kavelkula og vil sikkert ha glede av å lese denne.

    Håvard Fjell er ansatt ved Namdalsmuseet. Tegningene er laget av Knut Høihjelle som er illustratør i Namdalsavisa. Sørsamisk oversettelse: Ellen Bull Jonassen.

    Daate gærja dam gieltegs soptsesen tjeavlan bïjre soptseste, jïh maam sån dïhte dåårjeme sov feelemisnie jieleden tjïrrh. Tjeavlan hammoe lij goh båala klaaseste, jïh viermiem rïejhpeste sov bïjre utni.

    Åarjelsaemien jarkoestimmie: Ellen Bull Jonassen.

    ISBN: 978-82-93857-04-4. Museet Midt IKS, 2024. 32 sider. Innbundet. 200.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Saemien sijte)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen, Rolf Inge Larsen: The History of Laestadianism in Norway – an Introduction

    En forkortet utgave på engelsk av Læstadianismens historie i Norge (2024).

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet. I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen – Bengt Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen.

    Boka er også gitt ut i en forkortet kvensk utgave. En forkortet nordsamisk utgave vil også bli publisert.

    The Laestadian revival movement emerged around the priest Lars Levi Læstadius in Swedish lappmark in the mid-nineteenth century. In this book we follow the movement over to the Norwegian side of the border and show how it spread in Norway in the latter half of the nineteenth century, the splits it underwent, and how the different groups have continued up to the present. Topics such as ethnicity, politics, schooling, and the relationship with the official church are central to the way the movement developed.

    This English edition is an abridged version of the original Norwegian work Læstadianismens historie i Norge.

    ISBN: 978-82-8104-596-5. Orkana, 2024. 239 sider. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Petra Carlsson Redell: Marken, andligheten

    Prest og professor Petra Carlsson Redell har skrevet en personlig ransakende fortelling som behandler spørsmål om identitet, åndelighet, koloniale strukturer og menneskets måte å forholde seg til naturen på. Svensk tekst.

    Den Svenska kyrkans hvite bøker om forholdet til det samiske folket fyller over tusen sider med smertefulle vitnesbyrd og historiske fakta. Å ta avstand fra historiens grufulle hendelser er en ganske enkel sak, å utfordre sin egen identitet og grunnleggende tro om verden er betydelig vanskeligere.

    Finnes det et sted hvor samisk og majoritetssvensk kultur kan møtes?

    Boken åpner med å skildre hvordan kunstneren Sofia Jannok symbolsk gjenvinner landet sitt, som hennes besteforeldre ble tvangsflyttet fra. For hvordan hadde det vært om forfedrene faktisk hadde plantet et flagg i jorden, ville de nordiske landene da vært fire i dag?

    ISBN: 9789177958543. Bokförlaget Polaris, 2024. 174 sider. Innbundet. 257.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Aage Solbakk: Deanučazádaga sápmelaččat/River Sámi

    Bok om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket.

    Boka formidler forskjellige fiskemetoder etter laks i Tanavassdraget, eldgamle begreper om laksefiske, siidaer i ved Tana 1550-1750 og tradisjonene som fortsatt føres videre i Tana.

    Tekst på nordsamisk og engelsk.

    ISBN: 978-82-8263-568-4. Čálliidlágádus, 2024. 116 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Gavpi og Biblioteksentralen)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , ,