Stikkord: historie

  • Linnea Axelsson: Aednan

    Nordsamisk oversettelse av diktromanen Ædnan (2018).

    En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal møte helt andre vanskeligheter.

    Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag.

    Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk.

    Gjendiktet til nordsamisk av Kari Makreda Utsi.

    Eadni nuorat bártniinis vuoinjnjasta lávusiežá nissoniiguin, vuorrasiiguin ja mánáiguin.
    Ovdalis johtingeainnu nalde lea su boadnji boarrásit bártniineaskka vuojeheame ealu. Sii leat jođus sullui davimusas Norggas ja geasi guohtuneatnamiidda. Ii aktage leat ávašteamege ahte Norgga rádji moatti jagi geahčen lea giddejuvvon sidjiide, ahte sii bággehallet guođđit ruovttuset ja ahte boahttevaš buolvvat galget deaivvadit ollát iežá hástalusaiguin.

    Ædnan lea boares davvisámegiella ja lea seamma go eanan. ÆDNAN-epos muitala guovtti sámi veagas, geaid eallinvuorbi govvida sápmelaččaid ođđaáiggi historjjá 1900-logu álggu rájes min áigái. Binnážiid binnážiid mielde albmana dovdduide čadnon duovdda, seammás go veagaid eallin laktása Ruoŧa koloniála politihkkii.

    ISBN: 9789100806866. Albert Bonniers förlag, 2024. 766 sider. Kartonert. 304.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • An Urban Future for Sápmi? – Indigenous Urbanization in the Nordic States and Russia

    Artikkelsamling med urbanisering av samene i Norden og Russland som tema.

    Boka presenterer de politiske og kulturelle prosessene som skjer i urbefolkningen i Nord-Europa mens de gjennomgår urbanisering, og undersøker hvordan de har beholdt sin følelse av historie og kultur i denne nye settingen. Boken er skrevet av et team av forskere, for det meste samer, fra alle landene som dekkes i boken.

    Mikkel Berg-Nordlie, Astri Dankertsen og Marte Winsvold er redaktører.

    Engelsk tekst.

    Gitt ut i serien Studies in the Circumpolar North.

    Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sami people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book is written by a team of researchers, mostly Sami, from all the countries covered in the book.

    ISBN:  978-1-80073-264-3. Berghahn Books, 2022. 298 sider. Innbundet. 2017.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Mikkel Berg-Nordlie: En kort introduksjon til samenes historie

    Mikkel Berg-Nordlie presenterer i denne boka det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie.

    Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner.

    • Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene?
    • Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem?

    Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?

    Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.

    Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende. 

    Boka er også gitt ut som e-bok og lydbok.

    Boka er gitt ut i serien En kort introduksjon

    ISBN:  978-82-02-83766-2. Cappelen Damm Akademisk, 2024. 230 sider. Heftet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi blant andre)

    E-bok – ISBN: 9788202861063. Cappelen Damm Akademisk, 2024.

    Lydbok – ISBN: 9788202866723. Cappelen Damm Akademisk, 2025.

  • Mats Jonsson: Stinas jojk

    Mats Jonsson skildrer i tekst og bilder på sin unike måte historien om Stina og hennes samtid. De som har lest den prisbelønte tegneserieromanen När vi var samer (2021) fikk allerede der et glimt av Stina og hennes liv.

    Stinas joik er den fascinerende fortellingen om Stina Larsdotter, samejenta som ikke sluttet å vokse.

    Når hun levde – på midten av 1800-tallet – var det ikke uvanlig at mennesker med rare utseender ble vist frem mot betaling. Stina lot seg overtale. Den fattige renskjøterdatteren fra Malå ble en attraksjon i både travle ølkjellere og i fine salonger.

    Hun ble kjent over hele Europa, og med tiden ble hun stadig mer selvstendig. Hun som i begynnelsen var et offer for sin samtid, ble en dreven forrretningskvinne. I løpet av sitt korte liv kunne hun hjelpe sine foreldre økonomisk og kjøpe seg et eget hus.

    Stina ble målt og undersøkt da hun levde, blant annet av rasebiologen Anders Retzius. Etter sin død i 1854 ble hun stilt ut på Karolinska Institutet.

    I år – 2024 – ble Stinas levninger begravd i Malå.

    Svensk tekst. For aldersgruppen 9-12 år.

    ISBN: 9789150123135. Alfabeta, 2024. 363 sider. Innbundet. 214.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Bokus blant andre.)

  • Ola Stinnerbom: De forsvunna samiska kulturarven

    Ola Stinnerbom har gitt ut bok som formidler hans syn på samisk historie og som belyser deler av den samiske kulturen de fleste ikke har hørt om.

    Store deler av den samiske kulturen er redusert i en slik grad at de fleste samer og forskere mener at samene er en kultur uten dans, sang og musikktradisjon. I denne boken viser forfatteren, Ola Stinnerbom, at samisk historie inneholder både faktafeil og feiltolkninger der undertrykkelse og selvundertrykkelse bremser forståelsen av kulturen. Det er også et forsøk på å slutte sirkelen rundt myten om den tapte samiske kulturarven, dansen, joiken og tromma.

    I mer enn 30 år har han søkt etter forståelse for hvordan store deler av kulturarven er utradert av stat og kirke. Hvordan forholder du deg til kilder skrevet av lappologer og rasebiologer med verdier som vi tar avstand fra i dag?

    Ola Stinnerbom er en sørsamisk joikartist, danser, koreograf, samisk håndverker, forsker, musiker, tradisjonsbærer og innovatør, en allsidig kunstner fra Vilhelmina norra sameby. Medlem av KRO/KIF og styremedlem i Juoigiid Searvvi i Norge.

    Svensk tekst.

    ISBN: 9789189868106. Ekerlids förlag, 2024. 127 sider. 216.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre.)

  • Fredrik Österling: Vinterblod

    Fredrik Österling har skrevet spenningsromanen Vinterblod, som handler om de eskalerende konfliktene i nord og i fortellingen møtes magi, realisme, fortid og nåtid på en mesterlig måte.

    På 1600-tallet følger vi noaidien Máhtát i hans kamp for å redde sitt land og sikre samenes fremtid. I nåtiden møter vi Lasse – Lars-Anta Larsson Purnu – som etter å ha tapt kontakten med sin samiske bakgrunn vender tilbake til Norrbotten og Kiruna.

    I de snødekte landskapene starter en illevarslende kjede av hendelser. Ukjente gjerningsmenn skyter rein med militære våpen. Kommunestyrets leder blir skutt og drept, tilsynelatende av profesjonelle drapsmenn. Lasses vei blir snart krysset av samiske Paulina. Skjebnene deres blir flettet sammen når Paulina blir anklaget for en forbrytelse hun ikke har begått. Sammen står de overfor en utfordring som truer med å strekke seg utover deres evner, ettersom polariseringen mellom samer og tornedaler forsterkes og et gruveselskap med mørke hemmeligheter opererer i mørket.

    Vinterblod er en fascinerende historie om kjærlighet, identitet og overlevelse, der det overnaturlige møter det virkelige. Bli med Lasse og Paulina i deres søken etter sannheten, der historiens ekko og dagens konflikter veves sammen i en uforglemmelig reise gjennom Norrbottens vinterlandskap.

    Svensk tekst. Er også gitt ut som e-bok.

    Fredrik Österling aktuell med spänningsroman (Anne-Ravna Allas, SVT, 03.06.24)

    ISBN: 9789189895843. Lava förlag, 2024. 322 sider. Heftet. 219.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Åke Junge, Harald B. Midthjell, Jan Persson, Frode Strand: Samisk historie i Vera og fjella omkring

    Boka presenterer resultatet fra formidlingsprosjektet «Samisk historie i Vera og fjella omkring», initiert av Verdal kommune.

    Arbeidet har pågått i perioden 2018-2024 og har resultert i en omfattende kartlegging av litteratur, stedsnavn, tradisjonskunnskap, fotografier og kulturminner.

    Materialet beskriver forholdene for reindrift og samer i det gamle Gaskelaante og Skæhkere fra 1700-tallet og fram til de store endringene tidlig på 1900-tallet.

    Funn fra vikingtiden: – Dette kan endrer Norges historie (Solveig Norberg, 23.02.24, NRK)

    Samiske bosetninger i Verdal (Oskar Melkeraaen Aas,03.03.24, Ságat)

    ISBN: 978-82-92-43417-8. Verdal kommune, 2024. 184 sider. Heftet. 269.- (kan kjøpes gjennom Saemien sïjte, Norli )

  • Bengt-Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen, Rolf Inge Larsen: Læstadianismens historie i Norge

    Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.

    I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.

    Tema som etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale momenter når utviklingen av bevegelsen drøftes.

    Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen. Bengt-Ove Andreassen, professor i religionsvitenskap, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), Rolf Inge Larsen, førsteamanuensis i historie, ansatt ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og Roald E. Kristiansen, pensjonert førsteamanuensis i religionsvitenskap, ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap.

    ISBN:  978-82-8104-563-7. Orkana Akademisk, 2024. 535 sider. Innbundet. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Fragmenter av Nord-Norges fortid

    Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.

    Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.

    I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.

    Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.

    ISBN: 978-828104-594-1. Orkana Akademisk, 2024. 359 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Ole David Østli: Kongeskjøtene – eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta 1775-1790

    Den historieinteresserte bibliotekaren Ole David Østli har gitt ut bok om eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta i perioden 1775-1790.

    Han har i en 10-årsperiode fordypet seg i historiene bak Kongeskjøtene i Alta. Da han inviterte Alta historielag til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i ble de med. Historien om Kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune.

    Kart og fotografier bidrar til å gjøre boka både informativ og lesverdig.

    Boka er blitt en unik kilde til bosettingshistorien i kommunen. Hvert av de 272 skjøtene inneholder beskrivelser av den enkelte boplass og slåtter, til sammen 1628 eiendommer.

    En stor del av arbeidet har vært registrering, formidling og tolkningav samiske stedsnavn i Alta. Det har vært gjort i samarbeid med Alta språksenter og Samisk høgskole.

    Kongeskjøtene i Alta er gjort tilgjengelige i ny bok (Laila Lanes, 04.12.23, Slekt og data)

    Klar med bokutgivelse av de sjeldne (Pål Vegard Eriksen, 08.11.23, Ruijan Kaiku)

    Jorddeling i Alta: Kongeskjøtene skal bli bok (Rita Heitmann, 30.04.23, Ságat)

    ISBN: 978-82-90579-34-5. Alta historielag, 2023. 454 sider. Innbundet. 600-