Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: historie

  • Elin Anna Labba: Ale mana merrii – romána

    Nordsamisk oversettelse av Elin Anna Labbas roman Far inte till havet (2024).

    Når Ingá, hennes mor Rávdná og tante Anne kommer nordover er deres sommerboplass allerede under vann. Vattenfall har uten forvarsel igjen oversvømt innsjøen. I dypet kan du skimte takene på hyttene mens de ror ut for å redde det de kan.

    Rávdná bestemmer seg for å bygge et ekte hus, selv om hun egentlig ikke får lov til det som nomadesame. Hun protesterer og bli stadig mer isolert. Datteren ønsker å legge alt bakom seg for å bli som alle andre.

    Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.

    Go Iŋgá, su eadni Rávdná ja Ánne-muoŧŧá ollejit davás de lea sin geasseorohat juo čáze vuolde. Fitnodat lea dieđitkeahttá fas dulvadan jávrri ja fávllis oidnostit ain goađit, go sii suga vigget gádjut oamiset. Ruovttuhisvuohta boktá Rávnná vuosttildanheakka muhto ii giige doppe leat ovdal vuosttildan. Sii ceggejit dáloža jávregáddái, vaikko ii leat lobálaš johttisámiide.

    Joná Gusttu Elin Anna almmuha vuosttaš romána, mii lea muitalus golbma nissona birra geat ellet ahcci čázi suoivvanis. Go sin ráhkis jávri šaddá váralaš mearran hádjosa sin orohat dađistaga.

    ISBN:  978-91-1-312348-6. Norstedts, 2024. 368 sider. Innbundet. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Elin Anna Labba: Far inte till havet – roman

    Elin Anna Labba romandebuterer med en fortelling om samebyene som ble lagt under vann når Sverige ble moderne på 1900-tallet og det var behov for vannkraft til den voksende svenske industrien.

    Når Ingá og moren Rávdná og tante Anne kommer til sin sommerboplass ligger den allerede under vann. Vattenfall har uten forvarsel igjen oversvømt innsjøen. I dypet kan du skimte takene på hyttene mens de ror ut for å redde det de kan.

    Rundt dem kommer det moderne samfunnet nærmere, men de nye kraftlinjene trekkes høyt over dem, uten å koble seg til. I luften knitrer strømmen og fuglenes kvitring forsvinner.

    Når Rávdná bestemmer seg for å bygge et ekte hus, selv om hun egentlig ikke får lov til det som nomadesame. Hun protesterer og bli stadig mer isolert. Datteren ønsker å legge alt bakom seg for å bli som alle andre.

    Svensk tekst. Romanen er gitt ut som e-bok og lydbok og også gitt ut i nordsamisk oversettelse: Ale mana merrii (2024).

    Recension: Far inte till havet av Elin Anna Labba (Ulrika Milles, 0702.24, SVT

    Recension: Far inte till havet av Elin Anna Labba (Katja Palo, 12.02.24, Göteborgs-Posten)

    Recension: Far inte till havet – Så skapade Vattenfall ett samiskt trauma (Cecilia Hansson, 13.02.24, Svenska Dagbladet)

    ISBN: 9789113113401. Norstedts, 2024. 377 sider. Innbundet. 245.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , ,

  • Kathrine Nedrejord: Lappneavri!

    Nordsamisk oversettelse av Lappjævel! (2020)

    Romanen formidler en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som foregår der.

    Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk. Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

    Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører.

    For aldersgruppen 9-13 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

    Internáhtaskuvllas, gos Sámmol lea oahppin, lea sápmelaccain buot heajumus árvu. Sámmol geahccala leat unnit sápmelas, unnit iezas lágan, eanet daid earáid ládje. Fargga ii gula sat gosage. Gosa son heivesii? Gos sáhttá leat dusse ies?

    Lappneavri! lea muitalus árbbi, gullevasvuoda ja áibbaseami birra, ja cálli lokte ovdan oasi norggahistorjjás, mii dávjá lea jávohuhtton.

    Nammaduvvon Kulturdepartemeanta girjjálasvuodabálkkasupmái mánáid- ja nuoraidgirjjálasvuodas, Havmann bálkkasupmái, Boksluker bálkkasupmái, Barnas bok bálkkasupmái ja Bokblogger bálkkasupmái.

    ISBN:  978-82-329-0499-0. Davvi girji, 2023. 192 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , ,

  • Ellen Thorsdalen: Den mørke ilden

    Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.

    «– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.

    – Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.

    Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»

    De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.

    Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.

    ISBN:  978-82-8263-540-0. ČálliidLágádus, 2023. 365 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , , , ,

  • Marianne Helene Storjord: Hvisken fra nord – kjærlighet og kulturelle oppdagelser

    Har du noen gang opplevd et livsforvandlende møte som knuste dine forutinntatte meninger og åpnet øynene dine for en helt ny verdensbiografi?

    I dette selvet fordyper vi oss i den fengslende historien om en norsk kvinne som legger ut på en ekstraordinær reise med selvoppdagelse, og møter et folk fra det urfolkssamiske miljøet.

    Gjør deg klar til å bli fordypet i en historie om kultursammenstøt, forskjeller og til slutt de vakre broene som kan bygges mellom tilsynelatende forskjellige verdener.

    Marianne Helene Storjord er født i Bodø, oppvokst i Oslo og har bodd i Karasjok siden 1978. Boka er selvbiografisk og vi følger forfatterens reise fra en norsk oppvekst til et liv med samene i Karasjok. Storjord ser på den samiske kulturen sett i relasjon til den norske kulturen.

    Rett bok til rett tid – om Bodø og det samiske (Stein Sneve, 11.02.24, Avisa Nordland)

    ISBN:  978-82-8263-539-4. ČálliidLágádus, 2023. 230 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Synnøve Persen: Balvvat bullet – poehtalaš teavsttat áhkuid buolvvaid birra/Skyene brenner – poetiske tekster om formødrene

    Synnøve Persens nye tospråklige diktsamling er en ode til hennes formødre. Arbeidet med boka startet opp i 2016.

    I forordet til boka skriver hun: «Jeg har valgt å fortelle gjennom kvinnene. Mine to bestemødre var viktige forbilder for meg. jeg var heldig som fikk vokse opp i nær kontakt med de.»

    Persen har skaffet rede på 9 av sine formødre og deler sin nyvunne kunnskap om disse med leserne av boka.Tidsspennet er fra 1630, da Karen Klemetsdatter ble født, til 1997 da Ragnhild Berit Persen døde.

    Med formødrene tar forfatteren oss med på en innholdsrik og spennende reise gjennom samisk historie.

    Synnøve Persenis ođđa diktačoakkáldat, dán vuoro ávvuteavsttat áhkuide ja sin buolvvaide. Giehtačállosiin bargagođii juo 2016:is.

    Girjji ovdasániin čállá: Mun lean válljen muitalit dán nissonolbmuid bokte, mu áhku guovttos leigga dehálaš ovdagovat munnje, ledjen lihkolaš go bessen šaddat bajás sudno lahkosis.

    Čálli lea háhkan dieđuid 9 buolvva áhkuid birra, ja juogada de dieđuidis lohkkiiguin dáinna girjjiin. Áhkuid áigodat lea 1630 rájes, go Lemet Gáren riegáda, gitta 1997 rádjái go Sárá-Jon Biret jápmá. Áhkuid bokte váldá čálli min mielde miellagiddevaš ja gelddolaš mátkkošteapmái mas oahpásmuvvat sámi historjái.

    ISBN: 978-82-8263-537-0. ČállidLágádus, 2023. 257 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Ingela Gumme: «Lea visot čoahkis go eadni lea goađis» – nissonolbmot boazoealáhusas /Når mor er hjemme er alt på stell – kvinner i reindriften/ With mother in the goahti, evereything is fine Šomen in Reindeer Husbandry.

    I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.

    Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.

    Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.

    Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.

    ISBN: 9788299794169. RiddoDuottarMuseat, 2023. 248 s. Innb. 390.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Ellen Hofsø: Messe for de navnløse

    Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmest glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.

    Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.

    Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?

    Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.

    Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.

    ISBN: 978-82-8263-524-0. ČálliidLágádus, 2023. 579 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • Jon Todal, Lovisa Mienna Sjöberg: Edvard Masoni – ein samisk misjonær i kolonialismens tidsalder

    Edvard Masoni vart fødd i husmannsgrenda Rasta i Rana på Helgeland i 1870. Han voks opp i djup fattigdom og som same høyrde han til eit folk med låg status både i lokalmiljøet og i det norske storsamfunnet. Det som likevel skilde Edvard Masoni frå dei fleste andre samar på denne tida, var at han etter kvart tok to lange akademiske utdanningar. Han studerte teologi ved misjonsskulen i Stavanger, og medisin i USA.

    Medisinutdanninga brukte han til å praktisera som lege på den kinesiske landsbygda frå 1912 og fram til slutten av 1920-talet.

    Masoni drog for første gong til Kina for å driva misjon i 1898. To år etter at han kom til landet braut det ut store opptøyar som følgje av sterke antivestlege stemningar, boksaropprøret. Mange misjonærar vart drepne. Alle misjonærane frå Noreg med unntak av Masoni reiste då heim. Masoni vart fanga av opprørarar og dømt til døden, men klarte på mirakuløst vis å berga livet. Om boksaropprøret skreiv han at det var den vestlege kolonialismen som hadde skulda, noko anna kunne ikkje Vesten venta seg med tanke på korleis europeiske styresmakter fòr fram i Asia.

    Historia om Edvard Masoni er ein viktig del av samisk historie. Saman med nokre få andre kjempa han hardt for politiske idear som femti år seinare vart førte vidare av den moderne samerørsla. Først rundt 1990 kom det store gjennomslaget, og nokre av desse ideane er no offisiell norsk urfolkspolitikk.

    Jon Todal og Lovisa Mienna Sjöberg er ansatte ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

    Tilgjengelig også som e-bok.

    Edvard Masoni: Samisk misjonær i kolonitida (Irmelin Klemetzen, Ságat, 20.09.23)

    Husmannsgutten som ble misjonær og kvinneforkjemper. (Roger Marthinsen, Rana.no, 26.10.18)

    ISBN: 978-82-530-4329-6. Pax, 2023. 282 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)E-bok: 978-82-530-4399-9. 349.- (tilgjengelig i bsebok, ebok.no og AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , ,

  • Ragnhild Enoksen: Kråkesølv – mineralrikets forglemmegei – om kråkesølv i samisk tradisjon

    Glimmer er et mineral som kan glimre og skinne som gull eller sølv, men det kan ikke smeltes og formes som edelt metall. Blant samer har det vært brukt som det er, delt opp i glinsende flak og lagt inn som pynt på klær. Skikken kan stamme fra øst, men i litteraturen ble den først kjent fra kysten i vest. I nyere tid har den blitt et uttrykk for sjøsamisk tilknytning.

    Kråkesølv, eller glimmer, har flere forskjellige navn på samisk som riebangolli (revegull), rievdnjágolli (revegull) eller riebansilba (revesølv). Slik er det på flere europeiske språk; i folkelig tale har mineralet et navn som minner om at dette ikke er gull for storkarer.

    På svensk heter det kattguld, på engelsk kalles det for fool’s gold.Kråkesølv egner seg ikke til stor og prangende pynt, men heller som små glinsende speil på et belte eller en koftekrave. Det er som en liten blomst som er lett å overse, det er mineralrikets forglemmegei.

    Ragnhild Enoksen undersøker hvor den samiske skikken med bruk av kråkesølv kommer fra, og hvordan den har spredd seg. Hun forklarer hva slags mineral kråkesølv er, hvordan samer har brukt det og hvordan og hvorfor de fortsatt bruker det på klær og tilbehør. Har du som leser lyst å bruke kråkesølv selv, avsluttes boka med en mønsterdel.

    ISBN: 978-82-8263-525-7. ČálliidLágšdus, 2023. Innb. 236.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,