Anders Somby har gitt ut en kortroman – en grøsser om en edderkopp.
Hytta ved tjernet får besøk av en familie med to barn som skal tilbringe sommerferien i fredelige omgivelser. Men hytta har også en annen beboer. En som foretrekker å være aktiv i nattens mørke, når mennesker vanligvis sover.
Den historieinteresserte bibliotekaren Ole David Østli har gitt ut bok om eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta i perioden 1775-1790.
Han har i en 10-årsperiode fordypet seg i historiene bak Kongeskjøtene i Alta. Da han inviterte Alta historielag til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i ble de med. Historien om Kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune.
Kart og fotografier bidrar til å gjøre boka både informativ og lesverdig.
Boka er blitt en unik kilde til bosettingshistorien i kommunen. Hvert av de 272 skjøtene inneholder beskrivelser av den enkelte boplass og slåtter, til sammen 1628 eiendommer.
En stor del av arbeidet har vært registrering, formidling og tolkningav samiske stedsnavn i Alta. Det har vært gjort i samarbeid med Alta språksenter og Samisk høgskole.
Sárá, Sunná, Ovllá og Jánoš er alene hjemme da det plutselig banker på døra. Utenfor står en politimann og nabodama. Nabodama har vært utsatt for en underlig hendelse om natta som gjorde henne redd.
Hun var sikker på at det ville komme noen om natta, derfor hadde hun knyttet alle dørhåndtakene fast med tau. Hun la en hammer på dørhåndtaket, slik at hun skulle høre det, hvis hammeren falt på gulvet, for at hun skulle ha tid til å hoppe ut gjennom vinduet for å hente hjelp.
Illustrert av Sunna Kitti. Oversatt til norsk av Olivia Lasky. Spenning for mellomtrinnet.
Tredje bok i Eivor Meislers serie om gårdskattene Mepusa, Adolf og Putin.
Adolf har fått pelsen tilbake, etter den ydmykende kampen han tapte mot Kamikazepatruljen. Mepusa beordrer han ut for å fange mus igjen. Men Adolf blir så sint og lei seg at han stikker til kompisene i byen.
Livet som bakgårdskatt er ikke så kult som han husker det. Særlig når han møter på de uhyggelige bakgårdshundene i Gangsta Dogs. Han må også gjennom et skittent oppgjør med måsene i Drittskvadronen.
Men det er også fint å være sammen med kompisene som forstår han. Vil Adolf kjenne på at han noen gang vil hjem igjen?
Boka er som de andre to bøkene gitt ut i nordsamisk oversettelse av Liv Tone Boine: Mepusa ja Adolf suhtadeaba (2023). Humor for småtrinn/mellomtrinn.
Den sjøsamiske identiteten er en viktig del av hans kunstneriske virke og med Manne gjør han et dypdykk i sin egen bakgrunn der melodier inspirert av tradisjonell joik og sjøsamiske salmer kombineres med et moderne musikalsk landskap.
Albumet inneholder 10 egenkomponerte sanger med tekster på nordsamisk, norsk og engelsk. De er laget i samarbeid med flere andre samiske og nordnorske artister. Emil Kárlsen, Petter Waldemar Nohr Unstad, Petter Carlsen, Elina Ijäs, Mari Boine og Inger Márjá Eira. Sistnevnte har vært en viktig samarbeidspartner og joik mentor gjennom hele prosjektet. Arktisk Filharmoni er også med på hele albumet, og Sámi Lávlunjoavku/Samisk Sanggruppe fra Kåfjord bidrar på joiken «Gáivuotna – Kåfjord».
Sara Kristine Vuolab har gitt ut sin andre diktsamling. Den har parallelltekst på nordsamisk og norsk og mental helse er temaet.
Hovedpersonen minnes en fortid med mobbing i skolegården, og sørger over sitt liv i nåtid. Gjennom diktene aner vi et ønske om å bli elsket. Vi får innblikk i en ensom hverdag preget av spiseforstyrrelse, depresjon, angst og kronisk utmattelse.
Det handler om utenforskap, om dårlig selvfølelse, om Nav, og om det å være 27 men føle seg som en 85-åring.
I denne rikt illustrerte boken vises Nordkalottens billedskatt fra 1550 til 1850. Boken tar oss igjennom oppdagelsesreiser, handelsreiser, vitenskapelige reiser og møter med natur og mennesker. Bildene og historiene gir et nytt, overraskende og svært omfattende innblikk i en lite belyst del av norgeshistorien.
Terje Øiesvold er født i 1949 og vokste opp og bor i Bodø. Det er forfatterens nærmest komplette samling av reisebeskrivelser, bokillustrasjoner og trykk som er utgangspunktet for boken.
Blant omtalte verker er Olaus Magnus’ verk historien om de nordiske folkene fra 1555, Francesco Negris reise til Nordkapp i 1664, Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) og Knud Leems Finnmarkens Lapper (1767).
Siri Broch Johansen har gitt ut barneboka Ujus Unni. Den handler om et bitte lite multbær som bor på myra sammen med andre multer, blåbær og blokkebær.
Hun vil ikke bli større, og vil ikke bli spist. Hva skjer når hodet hennes likevel blir fullt av multesaft?
Ujus Unni lea bás luomečalbmi mii orru jeakkis eará luopmániiguin, sarridiiguin ja ehtemasaiguin. Son ii háliit stuorrut, iige borrot. Mii geavvá go Ujus Unni oaivi aŋkke devdojuvvo luomemáihlliin?
Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på nomadeskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene.
Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge.
Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt.
En fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.
Oversatt til norsk av Magne Tørring. Den er også gitt ut som e-bok og lydbok.
Straff er bok nummer 2 i Laestadius’ Sápmitrilogien. Bok nummer 1 var Stöld (2021). Den er oversatt til mange språk, blant dem norsk: Stjålet (2021)og nordsamisk: Suoladeapmi (2022).
For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden i Storfjord samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927. Han var en av Just Qvigstads sentrale informanter og bidro med mange fortellinger i Qvigstads innsamlede samiske eventyr og folkeminner.
Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt.
Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst.
Artist og skuespiller Emil Karlsen, som er Efraim Pedersens tippoldebarn, har skrevet forord til boken.
Forfatter og religionshistoriker Brita Pollan har redigert samlingen og skrevet et etterord til boken.
ISBN: 978-82-03-45108-9. Aschehoug, 2024. 263 s. Innb. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)/E-bok: 9788203451096. 319.-
