Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

  • Jon Petter A. Stoor, Karin Spetz, Ludvig Widén & Miguel San Sebastián: Det är hemskt och magiskt samtidigt – en rapport om unga samers hälsa

    Forskere ved Umeå Universitet har skrevet en rapport om unge samer helse i Sverige.

    Rapporten viser at de fleste unge samer har god helse og ofte tilgang til særskilte ressurser som forbedrer deres helse – det vil si den magiske siden av unge samers liv- som stolthet, trygghet og det sosiale nettverket med grunnlag i den samiske identiteten.

    Samtidig viser rapporten at mange unge samer er utsatt for rasisme, diskriminering og krenkelser fordi de er samer.

    Det finnes en del helseområder som er problematiske. Mest alvorlig er det at unge samiske kvinner oftere savner en god allmennn helse. De rapporter oftere at de har fått depresjonsdiagnoser og oftere har gjort selvmordsforsøk sammenlignet med andre unge kvinner i Sverige.

    Rapporten fyller kunnskapshull og skaper bedre forutsetninger for at det samiske og svenske samfunnet skal kunne støtte og styrke samiske unges helse og trivsel, og prioritere innsats der det trengs mest. Deltakerne har selv kommet med mange gode forslag som kan forventes å styrke helsen til unge samer, blant annet ved å skape tryggere samiske møteplasser og øke mulighetene for å lære og snakke samisk. Samfunnet rundt bør også øke kunnskapen om samisk språk og motvirke rasisme mot samene, slik at unge samer slipper å bli avslørt og forsvare seg. Unge samer trenger også lett tilgjengelig helsehjelp der personalet har nødvendig kompetanse for å sikre at de blir forstått på lik linje med andre.

    Rapporten kan lastes ned i fulltekst både i svensk og engelsk utgave. Det är hemskt och magiskt samtidigt : en rapport om unga samers hälsa.

    ISBN (pdf): 978-91-8070-658-2. Umeå Universitet, 2025. 52 sider.

  • Girjjohallat girjáivuođa – Embracing Diversity – Sami Education Theory, Practice and Reseach

    Girjjohallat girjáivuođa – Embracing Diversity inneholder forskningsartikler som handler om samisk pedagogikk og urfolkspedagogikk i skolen og lærerutdanningen.

    Boka presenterer banebrytende forskning fra finske, norske, svenske og russiske forskere, og beriker lærerutdanningen med nyskapende, tverrfaglig innsikt.

    Gjennom en blanding av samiske og maori-perspektiver undersøkes historiens dyptgripende innvirkning på utfordringer i dagens utdanning og urfolks selvbestemmelse.

    Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge og Rauna Rahko-Ravantti er redaktører.

    Engelsk tekst. Gitt ut i serien New Reseach – New Voices.

    Ny bok om samisk pedagogikk samler perspektiver: – Et godt tidspunkt (Torbjørn Monsen, 08.01.25, Ságat)

    Unveil the dynamic world of Sami education across Finland, Norway, Sweden, and Russia in this book. This vital volume presents cutting-edge research from top scholars, enriching teacher education with innovative, interdisciplinary insights.

    Discover unique contributions through a blend of Sami and Māori perspectives, and navigate the profound impacts of history on modern educational challenges and Indigenous self-determination.

    Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge and Rauna Rahko-Ravantti are editors.

    Contributors are: Rauni rel -Vihri l , Kristina Belancic, Karianne Berg, Anna-Lill Drugge, Heidi Harju-Luukkainen, M ret J. Heatta, Hanna Helander, Huia Tomlins Jahnke, Ylva Jannok Nutti, Pigga Keskitalo, Asbj rn Kolberg, David Kroik, Marikaisa Laiti, Inker-Anni Linkola-Aikio, Torjer Olsen, Hanna Outakoski, Annika Pasanen, Rauna Rahko-Ravantti, Hilde Sollid, Tuija Turunen and Ekaterina Zmyvalova.

    This book is an important outcome of the Indigenous Pedagogy in Teacher
    Education (IPED) project that has run from 2020–2022, funded by the Joint
    Committee for Nordic Research Councils in the Humanities and Social Sciences
    (NOS-HS). The project brought together scholars from Umeå University
    (Sweden); UiT The Arctic University of Norway (Tromsø, Norway); the Sámi
    University of Applied Sciences (Kautokeino, Norway); the Sámi Archives (Inari,
    Finland); and the University of Lapland (Rovaniemi, Finland).

    Heftet – ISBN: 978-90-04-52935-9. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    Innbundet – ISBN: ISBN: 978-90-04-71482-3. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    E-bok – ISBN: 978-90-04-71484-7. Brill, 2025. 246 sider. Gratis. Open Acess: Girjjohallat girjáivuođa – Embracing diversity: Sami education theory, practice and research – University of Lapland Research Portal

  • Marija Griniuk: Education – Experience – Exchange

    Bok som utforsker kuratoriske og pedagogiske praksiser innen urfolkskunst fra Sápmi, med fokus på kunst og performance i politisk ladede kontekster. Engelsk tekst.

    Den er skrevet av Marija Griniuk, med bidrag fra samiske forskere og kuratorer, inkludert Gunvor Guttorm, Laila Susanna Kuhmunen, Berit Kristine Andersen Guvsám, Sandra Márjá West og Ánndaris Rimpi.

    Boken introduserer en metodikk for kuratering og undervisning i samisk kunstkontekst.

    Verket er strukturert rundt syv fagfellevurderte publikasjoner presentert i pre-print-versjoner, gruppert i tre tematiske sykluser: (1) diskusjon om forskerens identitet som litauisk performancekunstner som kuraterer samisk kunst, (2) utvikling av et pilotprogram for samiske kuratorer (2022–2024), og (3) utvikling av interaktive undervisningsmaterialer for unge besøkende ved samiske kunstinstitusjoner. Disse temaene vever sammen kuratorisk teori, performativ pedagogikk og kunstbasert aksjonsforskning. Boken vektlegger kulturutveksling, autoentografisk fortelling og dekoloniserende kuratoriske praksiser gjennom å inkludere både urfolks- og ikke-urfolksperspektiver.

    Funnene fremhever betydningen av personlig identitet i kuratorisk arbeid, transgenerasjonell historiefortelling gjennom kunst og rollen performance har i undervisning. Denne innovative forskningen gir verdifulle innsikter for kuratorer og pedagoger som utvikler programmer med et urfolksperspektiv, og fremmer inkludering og kulturutveksling i kunst og utdanning.

    This book explores curatorial and educational practices in Indigenous Sámi art, focusing on live and performance art in politically charged contexts. Authored by Marija Griniuk, with contributions from Sámi scholars and curators, including Gunvor Guttorm, Laila Susanna Kuhmunen, Berit Kristine Andersen Guvsám, Sandra Márjá West and Ánndaris Rimpi, it introduces a methodology for curating and teaching in Sámi art contexts.

    ISBN: 978-82-329-0659-8. Davvi girji, 2025. 273 sider. Innbundet. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    Dewey: 704.039457

  • Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte: Geresduddjon

    I denne boka får du gjennom bilder og forklaringer lære å lage pulk etter en tornesamisk modell. Prosessen beskrives fra innhenting av råstoff til pulken er klar til bruk.

    Forfatter er den allsidige duojaren Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte – Nils Per Partapuoli.

    Boken inneholder også en kort historisk artikkel om pulkbruk skrevet av forfatterens datter Ánná Káisá Partapuoli.

    Nordsamisk tekst.

    Dán girjjis beasat govaid ja čilgehusaid bakto oahppat got duddjot gerresa duordnosámi málle mielde. Proseassa čilgejuvvo ávdnasiid viežžama rájes gitta geres lea válmmas geavahussii.

    Girječálli Heaikka Nihke Duommá Nils Biehte, Nils Per Partapuoli, lea máŋggabealat duojár. Su duojit leat sihke ođđamállet čábbát hervejuvvon čiŋat ja niibbit, ja ovddeš atnubiergasat dego náhpit, nállogoađit, bargoniibbit ja gietkamat. Son lea nana árbedieđuguoddi gii gerresa lassin lea duddjon jávrevatnasiid ja meavrresgáriid.

    Girjjis lea nai oanehis historjjálaš oassi gerresiid ja daid geavaheami birra, maid girječálli nieida Ánná Káisá Partapuoli lea čállán.

    ISBN: 978-82-93781-11-0. Bárus, 2024. 31 sider. Innbundet. 150.- (kan kjøpes gjennom Gávpi)

    Dewey: 745.5

  • Jan Erik Henriksen, Ida Hydle: Samisk kommunikasjon og konflikthåndtering

    Samene har status som urfolk, og nasjonalstatene Norge, Sverige, Finland og Russland er pålagt å tilrettelegge for at samene som urfolk kan bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette innebærer blant annet at alle velferdsprofesjoner i Norge skal ha grunnleggende kunnskap om samiske forhold. 

    Samtalen er ett av våre viktigste verktøy som mennesker, men kulturelle forskjeller og ulike normer som høflighet, gjestfrihet og barneoppdragelse kan være vanskelige å oppdage. Dette vil kunne bidra til misforståelser og økt konfliktnivå.

    For første gang presenteres her et helhetlig, forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om samisk kommunikasjon og konflikthåndtering.

    Open Access: ISBN: 978-82-450-4947-3. Fagbokforlaget, 2024. 181 sider. Gratis.

    Print: ISBN: 978-82-450-5230-5. Fagbokforlaget, 2024. 181 sider.

    (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

    Dewey: 658.405

  • Gunilla Larsson: Spår av samisk sjöfart – i tid och rum

    Gunilla Larsson har gitt ut en artikkelsamling om samer, båtbygging og sjøfart både på svensk og norsk side.

    Båter og sjøfart er en ukjent del av den samiske historien. Det viser seg at det allerede fra tidlig middelalder finnes skriftlige kilder, hvor samer omtales som dyktige båtbyggere, som bygde båter på bestilling til norske konger.

    Når det gjelder forskning på båter og sjøfart så savnes det også kjønnsperspektiv. Larssons forskning utfordrer en eldre, nasjonalistisk preget historiesyn og bidrar samtidig med å synliggjøre en usynliggjort historie.

    Sjøsamer har hatt store båtbyggerier, hvor man bygde både fiskebåter, skuter og store jekter. De har også holdt på med handelssjøfart blant annet til Bergen.

    Blant skogsamene har båtbygging, skipsfart, håndverk og handel vært en viktig del av en variert økonomi, både i Nord- og Midt-Sverige. Det var trolig skogsamene som foretok handelsreiser til andre land, og som er nevnt i kilder fra 1500-tallet.

    I artikkelen ”Kvinnor till sjöss under vikingatid” løfter hun frem et kjønnsperspektiv på viktingtidens sjøfart som gir et helt annet bilde enn det vi er vant med å se.

    Svensk tekst.

    ISBN: 978-91-81011-75-3. Vulkan, 2024. 110 sider. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 387.508994570485

  • Kerstin Andersson: Unna Sájvva – en skändad samisk offerplats

    For hundre år siden ble Unna Sájvva, en samisk offerplass i Gällivarre kommune, skjendet og plyndret.

    Offergavene ble gravd opp og ført til Stockholm. Det skjedde i en tid når svensk samepolitikk var preget av rasebiologi og rasisme.

    Samene er et utfolk og har med utgangspunkt i FN-deklarasjonen for urfolk, rett på å få tilgang tilgang til sine seremonielle gjenstander.

    Kerstin Andersson sammen med andre samer arbeider nå med å få offergavene tilbake til det samiske folket og til et museum i nord.

    Svensk tekst.

    ISBN:  978-91-89823-94-5. Vulkan, 2024. 63 sider. Innbundet. 274.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030

    Regjeringen ønsker et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle. 14. januar la de frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Den inneholder 32 tiltak som skal bidra til å forebygge og bekjempe slik hets og diskriminering.

    Kartlegginger viser hvordan negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare selv om den offisielle politikken er endret. Hets og diskriminering av samer er fortsatt et stort samfunnsproblem. Det har negative konsekvenser for dem som rammes direkte og for samfunnet som helhet.

    For enkeltpersoner kan det skape frykt for å uttrykke seg, vise sin samiske identitet eller delta i offentlige rom. På samfunnsnivå kan hets og diskriminering bidra til å opprettholde og forsterke fordommer, samt legitimere trakassering.

    I arbeidet med handlingsplanen har det vært viktig å snakke med, og høre på de det gjelder og det har vært gjennomført flere i Oslo, på Drag, i Tromsø, på Røros og i Kautokeino. Flere har påpekt at det føles tryggere å gå i kofte på kveldstid i Oslo enn i Tromsø, og at hetsen mot samer øker jo lengre nord man kommer.

    Sametinget har vært tett koblet på i arbeidet med handlingsplanen, og dette samarbeidet vil også være viktig ved oppfølging av handlingsplanen. Handlingsplanen skal være fleksibel og dynamisk, slik at det vil være mulig å justere og legge til nye tiltak underveis. Handlingsplanen skal vare til 2030, og vil bli evaluert i planperioden for å sikre at innsatsen gir ønskede effekter.

    Rapporten kan lastes ned både på norsk bokmål og nordsamisk i flere formater. Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030 – regjeringen.no

    Sametingspresident Silje Karine Muotkas tale i forbindelse med lansering av handlingsplanen: Tale ved lansering av handlingsplan mot diskriminering og hets mot samer – Sametinget

    Sametinget har laget et nettsted som gir informasjon om hvilke ytringer som er lovlige og ikke. Der kan en også få veiledning om hva en skal gjøre hvis en opplever hets og diskriminering Samehets.no – En veileder og samarbeidsprosjekt mellom Sametinget og Politidirektoratet

    Kultur- og likestillingsdepartementet, 2025. 50 sider.

  • Just Transition og «Green Colonialism»? – how mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threathening Indigenous Sámi livlihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

    Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.

    De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).

    De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.

    Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:

    1. Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
    2. Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.

    Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.

    Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.

    Rapporten er tilgjengelig som PDF: Just Transition or «Green colonialism”? How mineral extraction and new energy projects without free, prior and informed consent are threatening Indigenous Sámi livelihoods and culture in Sweden, Norway and Finland

    Engelsk tekst.

    Amnesty International, 2024. 84 sider (PDF)

  • Johanna Westeson: Min kärlek till detta folk

    Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.

    Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.

    Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?

    Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.

    Svensk tekst.

    Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.

    Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.

    Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.

    Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken. 

    Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.

    ISBN: 9789177754220. Ordfront förlag, 2024. 295 sider. Innbundet. 242.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 284.1092