Samisk bibliotektjeneste

Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

  • Sámi logut muitalit 15- čielggaduvvon sámi statistihkka 2023/Samisk tall forteller 15- kommentert samisk statistikk 2023

    Nummer 15 i rapportserien Sami logut muitalit/Samiske tall forteller er publisert.

    Den inneholder 6 artikler som gir et bilde av samisk virkelighet anno 2023, formet av erfarne forskere som kommer med nye resultater og kaster lys over utfordrende problemstillinger når det gjelder samiske spørsmål. 

    Kevin Johansen skriver om utviklingstrender av samisk språk i formell utdanning – samisk språkopplæring i barnehagen, grunnskoleopplæringen og høyere utdanning.

    Mikkel Berg Nordlie skriver om hva vi kan si om samisk urbanisering og om hvor bysamene bor.

    Kathrine Ivsett Johansen viser i sin artikkel hvordan dagens reindriftspolitikk er en videreføring av rasjonaliseringspolitikken fra 70-tallet.

    Tor A. Benjaminsen analyserer i sin artikkel endringer i det dominerende norske narrativet om samisk reindrift, og spør om det har vært endringer mot et mer positivt syn på næringen.

    Svein Disch Mathiesen, Eli R. Skum og Lars Moe beskriver hva som historisk skjedde med kastrerte rein i Sovjetunionen og Norge og sammenligner hvordan enkelte typer rein i reinflokkene ble utelatt i den moderne reindriftstatistikken i Norge.

    Anders Sønstebø bidrar med Statistisk sentralbyrås årlige oversiktsartikkel som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

    Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen. Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir anbefalinger til myndigheter, forskere og samfunnet. 

    Artiklene i rapporten er oversatt fra norsk til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk for å nå et bredere publikum.

    Sámi logut muitalit 15

    Samiske tall forteller 15

    Trykt utgave: ISBN: 978-82-7367-055-7. Sámi allaskuvla, 2023. 218 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , ,

  • Beate Bursta: Kofta og jeg – om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie

    Ingen gikk i kofte da Beate Bursta vokste opp i et norsk fiskevær ytterst på finnmarkskysten på 1970- og 80-tallet. Foreldrene hennes snakket samisk kun dersom noe skulle holdes hemmelig for henne, eller hvis eldre slektninger var på besøk.

    Men gradvis endres fortellingene om hvem familien er, og er egentlig stedet så norsk som det framsto da hun vokste opp?

    Forfatteren begynner selv å lengte etter å bære kofta. Gjennom å lære seg å sy kofte nøster hun også opp i sin egen historie og identitet.

    I denne boken undersøker forfatteren fortielsen, tausheten og skammen, men hun tar også et oppgjør med graderingen av «samiskhet», der samer som har drevet med reindrift og opprettholdt språk har rang som «mest samiske».

    Kofta og jeg er en sterk og personlig sakprosa, svært aktuell i dag, også sett i lys av rapporten som ble levert Stortingets presidentskap i juni 2023, fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner).

    Beate Bursta er fra Reinøysund i Måsøy kommune. Hun er vokst opp i Havøysund og bor i dag i Alta. Hun har jobbet med samisk og nordnorsk kulturformidling er opptatt av tilhørigheten til små steder. 

    – Tråkler sammen en sjøsamisk familiehistorie (Birgitte Wisur Olsen, Ságat, 07.12.23)

    ISBN: 978-82-93688-35-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2023. 232 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Sálbmagirjji šuokŋagirji

    Sálbmagirjji suoknagirji er en spillebok (koralbok) til de to nordsamiske salmebøkene.

    Boken tar hensyn til særpreget i samisk salmesang og er utgitt på oppdrag fra Samisk kirkeråd.

    Sálbmagirjji (nordsamisk salmebok)

    Sálbmagirji II (nordsamisk salmebok)

    Fra forordet: Den samiske salmesangen har lang tradisjon. Den utføres i kirke og hjem, i arbeid og hverdag, i store og små forsamlinger. Oftest utføres den som sang uten akkompagnement. Når det har vært brukt instrument til samisk salmesang, har det vært avhengig av musikerens egen kompetanse på samisk salmesang og dens variasjoner fra sted til sted. Denne melodiboka har blitt en realitet på grunn av betydelig behov for et faglig arbeid med å synliggjøre den samiske salmesangen som selvstendig kulturskatt.

    Boka inneholder illustrasjoner av Hans Ragnar Mathisen.

    Sámi sálbmalávlumis lea guhkes árbevierru. Olbmot lávlot girkus, ruovttus, barggus, bassin ja árgabeaivvis, stuorra ja smávva čoahkkanemiin. Dávjjimusat lávlot čuojanasaid haga. Dalle go čuojanasat leat adnon sámi sálbmalávlumii, leat čuojaheaddjit ferten máhttit sámi sálbmalávluma ja erohusaid lávlunvugiin báikkis báikái. Dat šuokŋagirji lea dahkkojuvvon danne go lea dárbu fágalaččat bargat čalmmustahttit sámi sálbmalávluma sierra kulturdávvirin.

    ISBN: 978-82-543-1480-7. Verbum, 2023. 415 s. Innb. 799.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,

  • Allmenningsressurser i nord – fellesskap og grunnrente

    Allmenningsressurser på land og hav utgjør enorme verdier som tilhører fellesskapet. Brennbare politiske motsetninger i Norge handler svært ofte om hvordan naturressurser skal brukes og forvaltes, og om hvordan grunnrenten fra dem skal fordeles.

    I Nord-Norge er motsetningene sterkere enn på lenge – mellom vindkraftutbygging og samisk reindrift, mellom kystfiske og privatisering av fiskeressurser, og i noen tilfeller mellom reiselivsaktører og lokalsamfunn.

    Institusjoner som i forrige århundre ble etablert for å forvalte allmenningsressurser med sikte på utjevning og folkelig innflytelse er under press fra privatiseringspolitikk som fører grunnrenten ut av det lokale fellesskapet. I Allmenningsressurser i nord – fellesskap og grunnrente løftes ulike sider av tematikken fram i klare ordelag av forfattere med lang forskningserfaring på feltet. Boken er et bidrag til en nyansert fagdebatt så vel som til en opplyst samfunnsdebatt.

    Ragnar E. Nilsen, Ottar Brox, Einar Eythorsson og Svein Jentoft er redaktører.

    ISBN:  978-82-8104-547-7. Orkana Akademisk, 2023. 335 s. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, AdLibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , ,

  • Lea O. Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Lea Nilsen Marakat har skrevet mastergradsoppgave i urfolksstudier om revitalisering av samisk språk i det markasamiske området.

    Hva kan forklare at hennes informanter har lyktes å gå fra passive til aktive språkbrukere og hva som har motivert dem til å ta det samiske språket tilbake. tekst på engelsk.

    Språk er for mange en vesentlig del av ens identitet, kultur og levebrød. Den strenge assimileringspolitikken som den norske stat førte mot det samiske folket i over hundre år førte til et alvorlig tap av det samiske språket i mange områder.

    Denne oppgaven handler om revitalisering av urfolksspråk i et samisk område som led et stort språktap på grunn av politikken. Ved å analysere intervjuene av åtte informanter fra de markasamiske områdene, som har klart å gå fra passive språkbærere til aktive språkbrukere, er det funnet flere hovedfunn. En av dem er at hver informant har hatt en sterk følelse av samisk identitet, noe som førte til at de dannet en personlig motivasjon for å ville snakke samisk. Disse motivasjonene drev informantene til å ta en individuell beslutning om å bli nye nordsamisktalende.

    Etter at de hadde tatt avgjørelsen, startet de den livslange prosessen med å opprettholde og utvikle språket sitt. Som belønning for innsatsen har informantene blitt integrert i det samisktalende miljøet, både i Márka-samiske områder og i «Sápmi» generelt. De er i stand til å gi barna et språklig grunnlag og bli attraktive på det samiske arbeidsmarkedet.

    Oppgaven er tilgjengelig i Munin: Lea Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Language is for many a significant part of one’s identity, culture and livelihood. The strict assimilation-policy that the Norwegian state conducted against the Sámi people for over a hundred years led to a severe loss of the Sámi language in many areas. This thesis is about indigenous language revitalization in a Sámi area that suffered a great language loss because of the policy.

    By analyzing the interviews of eight informants from the Márka Sámi areas, who have successfully managed to go from passive language carriers to active language users, several main findings have been found. One of them being that every informant has had a strong sense of Sámi identity, which led them to form a personal motivation to want to speak Sámi.These motivations drove the informants to make an individual decision to become new speakers of North Sámi.

    After they had made the decision, they begun the lifelong process of maintaining and developing their language. As a reward for their efforts, the informants have been integrated into the Sámi speaking community, both in the Márka Sámi areas and in “Sápmi” overall. They are able to give their children a linguistic base and become attractive in the Sámi labor market.

    UiT The Arctic University of Norway – The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, 2023. 108 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Marianne Helene Storjord: Hvisken fra nord – kjærlighet og kulturelle oppdagelser

    Har du noen gang opplevd et livsforvandlende møte som knuste dine forutinntatte meninger og åpnet øynene dine for en helt ny verdensbiografi?

    I dette selvet fordyper vi oss i den fengslende historien om en norsk kvinne som legger ut på en ekstraordinær reise med selvoppdagelse, og møter et folk fra det urfolkssamiske miljøet.

    Gjør deg klar til å bli fordypet i en historie om kultursammenstøt, forskjeller og til slutt de vakre broene som kan bygges mellom tilsynelatende forskjellige verdener.

    Marianne Helene Storjord er født i Bodø, oppvokst i Oslo og har bodd i Karasjok siden 1978. Boka er selvbiografisk og vi følger forfatterens reise fra en norsk oppvekst til et liv med samene i Karasjok. Storjord ser på den samiske kulturen sett i relasjon til den norske kulturen.

    Rett bok til rett tid – om Bodø og det samiske (Stein Sneve, 11.02.24, Avisa Nordland)

    ISBN:  978-82-8263-539-4. ČálliidLágádus, 2023. 230 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Sárá Álehtta Guttorm Eira: Meahcceeallit, lottit ja guolit – Meahcci ja luonddusivdnádusat

    Heftet Meahcceeallit, lottit ja guolit er bildeordbok på nordsamisk hvor vi blir vi kjent med dyrene, fuglene og fiskene i  Sápmi.

    Dyr, fugler og fisk jaktes og fanges først og fremst for matauk.

    Heftet er rikt illustrert med fargerike bilder med fakta. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.

    Gitt ut i serien Sámi luonddunamahusat.

    Illustrert av Elisabeth C. Andreassen. For førskolebarn.

    Meahcceelliid, lottiid ja eanaš guliid mii ávkkástallat vuosttažettiin biebmun.
    Meahcceeallit, lottit ja guolit-girjjáš bokte oahpásnuvat meahcceelliide, lottiide ja guliide mat gávdnojit Sámis.

    Girjjážis leat ivdnás govat meahcceelliid, lottid ja guliid dieđuiguin, ja sátneregister masa leat čállon buot dárogiel namat.

    ISBN:  978-82-329-0179-1. Davvi girji, 2023. 82 s. Heftet. 420.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Sárá Álehttá Guttrom Eira: Miehttse ja ednama

    Hefte som illustrerer naturbetegnelsene gjennom bilde og tekst på lulesamisk.

    Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.

    Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn og kan spilles av med pennen som følger med. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.

    Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på lulesamisk.

    Målgruppe er førskolebarn. Inngår i serien Sáme luondonammadusá. Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Oversatt til lulesamisk av Lars Theodor Kintel.

    Luondonammadusá subtsasti luondo ja ednamij hámij birra ja gåktu luonndo jali ednama li. Miehttse ja ednamagiehtagirjásj vuoset ja åhpat luondonammadusájt tjuorggasij baktu. Giehtagirjátjin la aj jiedna juohkka luondonammadussaj, ja báhkoregistar aktan tjielggidusájn.

    Doahppista giehtagirjátjav fáron gå mæhttsáj vuolgá váj luondonammadusájt ja duobddágijda oahpásmuvá. Madi vissjalabbo oahpásmuvá duobddágijda, maŋenagi buorebut dádjada duobddágijt!

    ISBN: 978-82-329-0181-4. Davvi girji, 2023. 16 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , ,

  • Soile Päivikki Hämäläinen: «I sound» – yoik as embodied health knowledge

    Soile Päivikki Hämäläinen har skrevet en helsevitenskapelig doktogradsavhandling om joik og helse. Engelsk tekst. Sammendrag på nordsamisk, engelsk og norsk.

    De tidligste beskrivelser av joik og samisk kultur fremstilte joik som noe samer integrerte i all sitt liv, i dagliglivets praktiske aktiviteter som i åndelige rituelle og seremonielle praksiser. Joik ble sett som nødvendig for helse, velvære, lykke, og hell. Kort sagt, joik ble sett på som en eksistensiell nødvendighet.

    I dag artikulerer mange joikere joikens betydning for seg selv på lignende måter. Den sies å være det mest verdifulle du kan ha. Likevel er joikens sammenhenger med helse blitt utforsket bare i beskjeden grad.

    Denne avhandlingen er en fenomenologisk-hermeneutisk dybdestudie av denne tematikken. Den er basert på fire artikler listet ovenfor som Study 1-4, og som finnes i sin helhet i Appendices. De er studier på relevant bakgrunnslitteratur og to datasett samlet gjennom kvalitative forskningssamtaler og intervjuer.

    I denne avhandlingen undersøkes videre og oppsummerer noen av de teoretiske aspektene nevnt i artiklene—aspekter av musikalitet, selvregulering, og personlighet i salutogent helseperspektiv.

    Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/29790

    UiT Norway Arctic University – Faculty of Health, 2023. 194 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Ingela Gumme: «Lea visot čoahkis go eadni lea goađis» – nissonolbmot boazoealáhusas /Når mor er hjemme er alt på stell – kvinner i reindriften/ With mother in the goahti, evereything is fine Šomen in Reindeer Husbandry.

    I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.

    Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.

    Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.

    Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.

    ISBN: 9788299794169. RiddoDuottarMuseat, 2023. 248 s. Innb. 390.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,