Samisk bibliotektjeneste

Kategori: Fagbøker/Fágagirjjit

  • Roger Loen: Mo lihkostuvvat ekonomiijain (PDF)

    Mange ungdommer flytter hjemmefra etter videregående skole. Noen flytter for å studere. Andre for å jobbe. og ønsker å bo for seg selv. Andre ønsker å bo lengre hjemme før de flytter.

    Uansett hva du velger, trenger du å sette deg inn i den personlige økonomien i tillegg til det du lærer på skolen.

    Mo lihkostuvvat ekonomiijain (hvordan lykkes med økonomien) gir en introduksjon om personlig økonomi og gir informasjonsgrunnlag for å kunne best mulige økonomiske beslutninger.

    Gitt ut som PDF som kan lastes ned gratis. Nordsamisk tekst. Har ordliste og begepsforklaringer.

    Ollu nuorat fárrejit sierra maŋŋil joatkkaskuvlla. Muhtumat fárrejit go áigot studeret, go leat barggus ja háliidit sierra ássat. Earát háliidat fas orrut guhkebuš ruovttus ovdal go fárrejit.

    Beroškeahttá das maid vállješ, de dárbbaša oahpásmuvvat persovnnalaš ekonomiijii lassin dasa maid skuvllas oahppá.

    Máŋgasiidda sáhttá leat lossat beassat viessomárkanii. Gažaldat lea, galgágo láigohit dahje oamastit? Mii gánnáha oanehis ja guhkes áiggi vuollai?

    Dasto bohtet máŋgasat várra háhkat biilla, muhtumat ožžot kredihttakoartta ja earát fas váldet geavahusloana.

    Muhtimat šluđut mákset rehkegiid ja oažžut inkásso gáibádusa.

    Dán neahttabáikki ulbmil lea addit geavaheaddjái oahpásmuvvama persovnnalaš ekonomiijai. Viidáseappot doaibmá neahttabáiki maiddái diehtobuvttus vai buoremus vejolaš ekonomalaš mearrádusat dahkkojuvvojit.

    Muhtumat dáidet oaivvildit ahte muhtun fáttát leat beare viidát, ja earát fas oaivvildit ahte muhtun fáttáid livččii sáhttán gieđahallat vuđoleappot. Beroškeahttá das lea dát neahttabáiki jurddašuvvon veahkkereaidun.

    Lea dehálaš muitit ahte muhtin dain ekonomalaš mearrádusain, maid dál dagat, sáhttet addit váikkuhusat guhkit áigái ovddasguvlui, mii guoská ruhtadillái ja doaibmanfriddjavuhtii.

    Danin lea dehálaš ráhkkanit nu bures go vejolaš daid válljenvejolašvuođaide mat leat.

    ISBN: 978-82-8263-566-0. ČálliidLágádus, 2024. 127 sider. (PDF)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , ,
    ,

  • Tommy Halvorsen: Trine Lise Olsen – kan noen elske meg?

    Dette er historien om Norges morsomste dame og hvordan hun overlevde en barndom preget av rus, utrygghet og omsorgssvikt

    I barndommen ble Trine Lise Olsen sendt fra fosterhjem til fosterhjem – og mistet etter hvert all tro på seg selv og tillit til de voksne rundt seg. I Kan noen elske meg? forteller hun hvordan hun klarte å snu situasjonen, hvordan hun lærte å stole på andre og stå opp for seg selv.

    Boken gir også innsyn i barnevernets rapporter – i hva de visste og valgte å se og hvilke tiltak som ble satt inn.

    Trine Lise Olsen er sterkt kritisk til oppfølgingen fosterbarn får – og er opptatt av at vi må se alle barn, ikke bare våre egne. Vi har alle en historie – og vi er alle verdt tid, omsorg og kjærlighet.

    ISBN:  978-82-8434-124-8. Pitch forlag AS, 2023. 258 sider. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Ellen Ravna: Maid dadjet? 1 – rávagirji kopioriginalaiguin

    Maid dadjet? 1 er ment å være til hjelp i faget samisk som andrespråk, og elevene kan snakke på samisk både med hverandre og med læreren i form av lek, spill, sanger og andre aktiviteter.

    Boka er skrevet for lærere. Her redegjøres det for hvorfor samtaler er en effektiv metode for å lære andrespråk, og hvordan læreren kan tilrettelegge for læringsaktiviteter slik at elevene kan øke viljen og muligheten til å delta i samtaler på samisk.

    Målgruppe er grunnskolen, både fjernundervisning og klasseromsundervisning.

    Oppgavene passer best for faget samisk 3, men de kan også være nyttige i andre samiske fag.

    Ellen Ravna / Uvllá Elle er lærer ved Sameskolen i Tana og har i mange år undervist i samisk som andrespråk både i fjernundervisning og klasseromsundervisning. Hun har fullført mastergradsavhandling i didaktikk i andrespråk ved Samisk høgskole i 2019, og Maid dadjet? bøkene er skrevet på grunnlag av funnene i masteroppgaven.

    Maid dadjet? 1 lea oaivvilduvvon doarjjan fágas sámegiella nubbingiellan, ja oahppit besset stohkosiid, spealuid, lávlagiid ja eará doaimmaid bokte ságastallat sámegillii sihke gaskaneaset ja oahpaheaddjiin.

    Girjji vuosttaš oassi lea čállojuvvon oahpaheaddjiid várás. Dás čilgejuvvo manin ságastallan lea beaktilis vuohki oahppat nuppigiela, ja mo oahpaheaddji sáhttá lágidit oahppoaktiviteahtaid nu ahte oahppi dáhttu ja vejolašvuohta oassálastit sámegiel ságastallamiidda lassána.

    Girji lea jurddašuvvon olles vuođđoskuvlii ja sihke gáiddusoahpahussii ja lagašoahpahussii. Bargobihtát heivejit buoremusat fágii sámegiella 3, muhto dat sáhttet leat ávkkálaččat maiddái eará sámegiela fágain.

    Ellen Ravna / Uvllá Elle lea oahpaheaddji Deanu sámeskuvllas ja lea guhká oahpahan sámegiela nubbingiellan sihke gáiddusoahpahusas ja lagašoahpahusas. Son gárvvistii masterdutkamuša nuppigiela didaktihkas Sámi allaskuvllas jagi 2019, ja Maid dadjet?-girjjit leat čállojuvvon masterbarggu fuomášumiid vuođul.

    ISBN: 978-82-329-0462-4. Davvi girji, 2024. 104 sider. Heftet. 345.- (kan kjøpes hos Gavpi )

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , ,

  • Jorg Aune: Samisk mytologi og samisk religion – våren 1999

    Runebommene er samiske trommekretser, hvor hver sirkel inneholder symboler og figurer som representerer ulike elementer i den samiske gudelæren. Disse trommekretsene ble brukt i religiøse seremonier og rituelle handlinger, og ble håndtert av sjamaner eller noaider. Gjennom runebommene kunne man kommunisere med gudene, be om beskyttelse, healing eller innsikt i fremtiden.

    En annen viktig kilde til samisk mytologi er sagalitteraturen, som består av muntlige overleveringer og fortellinger fra samenes historie og kulturarv og kan gi oss innblikk i samenes tro og forestillinger om verden og skapelsen.

    Samisk mytologi er rik på fortellinger om guder, naturånder, skapelsesmyter, heroiske episke sagn og magiske skikkelser. Gjennom disse fortellingene kan vi få et innblikk i samenes verdensbilde, deres forhold til naturen, dyr og mennesker, og deres tro på det overnaturlige.

    Selv om samene i dag i stor grad har blitt kristnet, lever mytologien deres fortsatt videre i form av muntlige tradisjoner, kunst, musikk og litteratur. Det er viktig å bevare og respektere denne rike kulturarven, som gir oss et unikt innblikk i en gammel og unik kultur.

    Jorg Aune er utdannet lektor med forkjærlighet for mytologier. Han har tidligere gitt ut boken Norrøn mytologi – en oppslagsbok og barneboka Vetter i nordiske folkesagn og folketro.

    ISBN: 978-82-300-2621-2. Kolofon forlag, 2023. 44 sider. Innbundet. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Ark bokhandel blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , ,

  • Fragmenter av Nord-Norges fortid

    Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.

    Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.

    I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.

    Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.

    ISBN: 978-828104-594-1. Orkana Akademisk, 2024. 359 sider. Innbundet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , ,

  • Siiddaid Sápmi

    Antologi med både fag- og skjønnlitterære tekster på nordsamisk. Tekstene er skrevet av ledende samiske forskere, kunstnere, samfunnsengasjerte og aktivister initiert av Siidaskole-prosjektet.

    Siidaskolens hovedformål har vært å belyse siidaenes betydelse og muligheter for dagens samiske samfunn. Hjertesaken har vært fremme samisk selvbestemmelse.

    Siidaene gjenspeiler samenes historiske selvbestemmelse, autonomi og samisk diplomati. Denne arven danner grunnlag for dekolonisering av dagens mekanismer og gjenoppliving av våre egne samfunnsstrukturer, skikker og verdier.

    Fremstillingene i boka speiler deltakernes erfaringer og meningsutvekslinger, samtaler med tradisjonsbærere, egen forskning og livserfaringer i Sápmi. Siidaid Sápmi diskuterer blant annet siida-systemet, betydelsen av tradisjonskunnskap og åndelig innsikt i samfunnsbygging og oppfostring i dagens Sápmi.

    Bokas redaktører er Rauna Kuokkanen og Aura Pieski.

    Blant bidragsyterne er: Jalvvi Niillas (Niillas Holmberg), Fierranjot Kirste (Kirste Paltto), Doavtter-Piera Suvi Máret (Suvi West), Bekkun Hánnu Asta Mitkijá (Asta Balto) og Beaska Niillas.

    Nordsamisk tekst.

    Siiddaid Sápmi -girji čohkke diehto- ja čáppagirjjálaš čállosiid, maid leat čállán njunuš sámi dutkit, dáiddárat, servodatbargit ja aktivisttat Siidaskuvla-prošeavtta olis. Siidaskuvlla lea Kone-foandda ruhtadan prošeakta (2019–2023), man váldoulbmilin leamaš čielggadit siiddaid mearkkašumi ja vejolašvuođaid otná Sámi servodagas. Siidaskuvlla váibmosis lea sámi iešmearrideami ovddideapmi.

    Dán girjji čállosat vuođđuduvvet siidaskuvllalaččaid ovttastallamiidda ja oktasaš ságastallamiidda, árbediehttiid jearahallamiidda, iehčanas dutkamušaide ja eallin­vásáhussii Sámis. Siiddaid Sápmi suokkardallá earret eará siida­vuogádaga, árbedieđu ja vuoiŋŋalašvuođa mearkkašumi ja vejolašvuođaid servodathuksemis ja bajásgeassimis otná Sámis.

    ISBN: 978-82-93830-08-5. DAT, 2023. 233 sider. Heftet. 250.- (kan bestilles gjennom  Biblioteksentralen, Adlibris og Ark blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Anne Kirsten Eira, Máret Østby, Lilian Urheim & Lill Tove Paulsen: Duodjegálldo

    Lærebok utviklet til faget duodje for 1.–7. årstrinn.

    I boka er det arbeidsveiledninger med mønstre og bilder som viser arbeidsprosessen,samt forklaringer av fagord. Elevene blir kjent med hvilke materialer som brukes og hvordan de brukes i ulike duodje.

    Duodjegálddo er oversatt og tilpasset fra den nordsamiske læreboka “Duodjegáldu“ til lulesamisk.

    Boka er revidert iht. Kunnskapsløftet i 2013. Det er lagt til nytt innhold om lulesamisk duodje.

    Duodjegálldo l dibma- ja garraduoje åhpadusá 1.–7. jahkedásijda dagáduvvam. Duodjuhimvuoge li mánáj dássáj hiebaduvvam. Dán girjen gávna duojijt ma gárvedahtti duodjuhittjat ja duodjemáhtov åvdedi. Oahppe galggi oahpástuvvat hiervvimvuogijda, bájnojda ja daj adnuj, iesjguhtiklágásj ábnnasijda ja gåktu dajt máhttá adnet.

    Dasi duodden li moadda tjuorggama ja gåvå, ma viehkken tjielggiji bargo åvddånimev gitta gárvedime rádjáj. Duodjegáldu ådåstuhteduváj jagen 2013 Máhttolåpptima milta. Duodjegálldo julevsámegiellaj la Duodjegáldu nuorttasámegiela girje (1. háme 1996 ja 2. háme 2013) milta ja oase li julevsámegiellaj jårggåluvvam ja hiebaduvvam. Ietjá oase vas li ållu ådå.

    ISBN: 978-82-329-0131-9. Davvi girji, 2024. 240 sider. Innbundet. 450.- (kan kjøpes gjennom Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    ,

  • Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen/Sámi giella, kultuvra ja servodateallin. Sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit (Meld. St. 12 (2023-2024)Melding til Stortinget)

    Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding, Meld. St. 12 (2023–2024), har folkehelse og levekår i den samiske befolkningen som tema.

    Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

    Viktige begrunnelser for stortingsmeldingen er at det i den samiske befolkningen, som i befolkningen ellers, er betydelige folkehelseutfordringer.

    Regjeringen ønsker også å løfte samiske perspektiver inn i den generelle folkehelsepolitikken. I den samiske kulturen finnes det verdigrunnlag som beskytter mot sykdom og lav livskvalitet. Gjennom å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte, vil den generelle folkehelsepolitikken virke bedre i den samiske befolkningen.

    Stortingsmeldingen er tilgjengelig både på norsk bokmål og nordsamisk. Tilgjengelig som PDF, EPUB og Word dokumenter.

    Ráđđehus bidjá jahkásaččat ovdan ovddasguvlui diđolaš stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Dán jagi dieđáhusa, Dieđ. St. 12 (2023–2024), fáddán lea sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit.

    Sámedikki jahkedieđáhus lea sierra mielddusin.

    Dehálaš ággan dakkár stuorradiggedieđáhusa ovdanbidjamii lea ahte sámi álbmogis, nu mo álbmogis muđui ge, leat stuorra álbmotdearvvašvuođahástalusat. Ráđđehus háliida maiddái loktet sámi perspektiivvaid oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkkii. Sámi kultuvrras lea árvovuođđu mii suddje dávddaid ja heajos eallinkvalitehta vuostá. Sámi árbevieruid ja eallinvugiid nannen dagašii ahte oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkka doaimmašii buorebut sámi álbmoga várás.

    Trykte eksemplarer kan bestilles her: Publikasjoner.dep.no

    Det kongelige helse -og omsorgsdepartement, 2024. 61 sider/66 sider. Heftet.

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , , , ,

  • Ole David Østli: Kongeskjøtene – eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta 1775-1790

    Den historieinteresserte bibliotekaren Ole David Østli har gitt ut bok om eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta i perioden 1775-1790.

    Han har i en 10-årsperiode fordypet seg i historiene bak Kongeskjøtene i Alta. Da han inviterte Alta historielag til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i ble de med. Historien om Kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune.

    Kart og fotografier bidrar til å gjøre boka både informativ og lesverdig.

    Boka er blitt en unik kilde til bosettingshistorien i kommunen. Hvert av de 272 skjøtene inneholder beskrivelser av den enkelte boplass og slåtter, til sammen 1628 eiendommer.

    En stor del av arbeidet har vært registrering, formidling og tolkningav samiske stedsnavn i Alta. Det har vært gjort i samarbeid med Alta språksenter og Samisk høgskole.

    Kongeskjøtene i Alta er gjort tilgjengelige i ny bok (Laila Lanes, 04.12.23, Slekt og data)

    Klar med bokutgivelse av de sjeldne (Pål Vegard Eriksen, 08.11.23, Ruijan Kaiku)

    Jorddeling i Alta: Kongeskjøtene skal bli bok (Rita Heitmann, 30.04.23, Ságat)

    ISBN: 978-82-90579-34-5. Alta historielag, 2023. 454 sider. Innbundet. 600-

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Maarit Hivand: Mun dat gal čálán girjji : romána šáŋŋergirji

    Drømmer du om å skrive roman, men er ikke helt sikker på hvordan og hvor du skal starte. Alle har sin egen måte til å komme i gang med skrivingen. Hvis du trenger hjelp til skrivingen, eller ønsker å sjekke om ditt manus har romansjangerens kjennetegn, så er denne boka nyttig for deg.

    Boka har tekst på nordsamisk.

    Dus soaitá jurdda cálligoahtit romána, muhto it diede mo ja gokko galggat álgit. Juohkehaccas lea iezas vuohki mo cálligoahtit. Jus dárbbasat veahki cállimii, dahje háliidat dárkkistit cuovvu go du mánus romána dovdomearkkaid ja cállingoansttaid, de lea dá ávkkálas girji dutnje.

    Mun dat gal cálán girjji lea rávagirji sihke easkkaálgi ja maiddái hárjánan románacálliide. Romána cállingoansttat leat buorit bargoneavvut, maid cálli sáhttá geavahit iezas teavstta huksema oktavuodas. Maiddái cállinproseassas leat minstarat, ja daid galgá girjecálli dovdat ja dohkkehit, dasgo daid son geavaha cáledettiin. Muhtin cállit liikojit álggahit girjji cállima leavttuin jurddaskeahttá cállingoansttaid, nappo minstariid. Nuppit cállit ges plánejit dárkilit, ráhkanit bures teavstta huksenbarggu ja heivehallet sihke girjji olbmuid ja sin máilmmi. Mo dal cálli álggaheas girjjistis, de dat vuolgá das, mo son liiko bargat.

    ISBN: 978-82-329-0545-4. Davvi girji, 2024. 56 sider. Heftet. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , ,