Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Eva Silvén: Friktion – Ernst Manker, Nordiska museet och det samiska kulturarvet

En forskerbiografi om Ernst Manker som var kurator ved Nordiska museet og for leder for museets samiske samlinger. Manker var i sin samtid den mest produktive formidler og samler av samisk kulturhistorie.

Bokens fotografier, gjenstander og dokumenter er en del av det samiske kulturarven og er grunnlaget for Silvéns analyser. Men hvem sine synspunkter, stemmer og fortellinger er det egentlig som høres og synes? Det er spørsmål som stillers innen postkolonial forskning, urfolksstudier og kritisk museologi, som er denne studiens vitenskapelige kontekst.

Svensk tekst.

ISBN: 9789188909909. Nordic Academic Press, 2021. 320 s. Innb. 305.- (kan kjøpes gjennom Adlibris )

Åse Mette Johansen, Hilde Sollid: Samisk i norskfaget – fra plan til praksis

Ressursbok som skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Gjennom opplæringa skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen i samisk kultur og samfunnsliv. Denne ressursboka skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.

Åse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet.

ISBN: 978-82-450-3855-2. Fagbokforlaget, 2022. 160 s. Heftet. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)

E-bok: ISBN: 9788245043990. Fagbokforlaget, 2022. 339.-

Aage Solbakk: Buođo buođu- Čáhccegátte sámiid árbevierut – Tanadalssamenes tradisjoner


Girjji ulbmilin lea geahččalit čilget fierbme-bivdovugiid rievdamiid ja fatnasiid geava-heami áiggiid čađa. Lassin man deaŧalaš luossa lea leamaš ja lea biebmun čázádagas.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

Teaksta davvisámegillii ja dárogillii.

Boka tar for seg utviklingen av garnfiske-metodene, bruken av båten og laksen som viktig matressurs i Tanavassdraget.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN: 978-82-8263-500-4. Čálliidlágádus, 2022. 184 s. Innb. 365.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Birgitta Simma: Samiskt kyrkoliv – historia, kultur, teologi

I boka Samiskt kyrkoliv gir Birgitta Simma grunnkunnskap om samisk historie kultur, spiritualitet og tradisjoner. Hun ønsker at menigheter gjennom en større forståelse for samisk kirkeliv, er bedre rustet til å møte behov av åndelige rom der samer kan bære med seg sin identitet og kultur. 

Den samiske kristne tradisjonen er gammel og i den spiritualiteten med respekt for skapelsen og velsignelse i hverdagen finner vi en stor skatt som beriker hele kristendommen.

Birgitta Simma er prest og har hatt arbeid som stiftsadjunkt for samisk kirkeliv og samiske spørsmål i Luleå stift.

Girjjis Samiskt kyrkoliv ovdanbuktá Birgitta Simma vuođđomáhttu sámi historjjá kultuvra, spirituealla ja árbevieru birra. Son háliida ahte searvegoddi eanet sámi girkoeallima áddejumi bokte, lea buoret ráhkkanan vuostáiváldit dárbbu vuoŋalaš lanja gos sápmelaččat sáhttet guoddit iežaset identitehta ja kultuvrra.

Sámi risttalaš árbevierru lea boaris ja vuoiŋŋalaš sivdnideami gudnejahttimiin ja juohkebeaivválaš buressivdnádusas gávdnat stuorra árdna mii riggodahttá olles kristtalašvuođa.

Birgitta Simma lea páhppa ja lea bargan sámi girkoeallimis bismagoddeadjunktan ja sámi gažaldagain Luleju bismagottis.

ISBN: 9789173156257. Argument Förlag, 2022. 390 s. ill. Innb. 230,- (Kan kjøpes gjennom /lea vejolaš oasttit :Adlibris.).

Roald Larsen: Blant gjengangere, småfolk og handspåleggere

Bok nummer 13 i Roald Larsens serie Levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hva er galt med maskinen i bowlinghallen? Fortellinga beretter hvordan det på uforklarlig vis stadig blir feil på den. Reparatørene og eierne klør seg i hodet. Les også fortellinger om familien i Brønnøy som hadde nok med fisk enda det var svart hav, mannen i Bodø som ikke skjønte at han var død, den synske jegeren i Narvik, jenta i Tromsø som ble gandet, den urolige hytta i Nordreisa, spådommen som ingen trodde på i Hammerfest, spøkelsene som flyttet tunge gravemaskiner i Lakselv og den beryktede trollmannen i Pasvik.

Tankevekkende og spennende fortellinger med mange overraskende vendinger.

Nye sagn fra Larsen: – Her er hjelpere, gandere, forvarslere og sanndrømte (Torbjørn O. Karlsen, 28.11.2022, Framtid i nord)

ISBN: 978-82-92742-36-5. Arktisk forlag, 2022. 160 s. Heftet. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Huksendáidda – arkitektuvra Sámis = arkitektur i Sápmi = architecture in Sápmi

Introduksjon og en trespråklig veiviser til fordypning i samisk bygningskultur og arkitektur – på nordsamisk, norsk og engelsk.

I Huksendáidda kan du lese om blant annet Girjegumpi, samisk byggeskikk, behandlingen av det samiske i historien om arkitektur i Norge etter andre verdenskrig, hvordan gjenreising og fornorsking gikk hånd i hånd, fenomenet «kjempelávvu» og dessuten få en oversikt over samisk arkitektur på norsk side av Sápmi.

Boken sprang ut av foredragene fra et seminar om samisk arkitektur som Nasjonalmuseet arrangerte i forbindelse med utstillingen Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek med kunstneren Joar Nangos nomadiske arkitekturbibliotek i 2021.

Boken er utgitt i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design. Bente Aas Solbakken er redaktør. Bidragsytere er: Mathias Danbolt og Joar Nango, Randi Sjøli, Ivar Bjørklund, Suniva Skålnes, Bente Aas Solbakken, Elin Haugdal, Martin Braathen, Astrid fadnes og Katrine Rugeldal.

ISBN: 978-82-8154-147-4. Orkana, 2022. 208 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)