Dette er Sophia Rehnfjells andre bildebok om søskene Almmie og Enok. Det er nå juli måned og tid for å merke reinkalvene. De er på deres vår og sommersted ved Áltsvattnet. Når Enok er med på kalvmerkingen forsvinner Almmie! Hvor er hun?
Boka forteller mye om kalvemerkinga, og har egne ordlister med merketerminologi.
Boka er opprinnelig utgitt på svensk og umesamisk og er oversatt til sørsamisk av Marja M. Jåma. Gitt i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. For aldersgruppen 3-9 år.
Boka presenterer banebrytende forskning fra finske, norske, svenske og russiske forskere, og beriker lærerutdanningen med nyskapende, tverrfaglig innsikt.
Gjennom en blanding av samiske og maori-perspektiver undersøkes historiens dyptgripende innvirkning på utfordringer i dagens utdanning og urfolks selvbestemmelse.
Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge og Rauna Rahko-Ravantti er redaktører.
Unveil the dynamic world of Sami education across Finland, Norway, Sweden, and Russia in this book. This vital volume presents cutting-edge research from top scholars, enriching teacher education with innovative, interdisciplinary insights.
Discover unique contributions through a blend of Sami and Māori perspectives, and navigate the profound impacts of history on modern educational challenges and Indigenous self-determination.
Pigga Keskitalo, Torjer Olsen, Anna-Lill Drugge and Rauna Rahko-Ravantti are editors.
Contributors are: Rauni rel -Vihri l , Kristina Belancic, Karianne Berg, Anna-Lill Drugge, Heidi Harju-Luukkainen, M ret J. Heatta, Hanna Helander, Huia Tomlins Jahnke, Ylva Jannok Nutti, Pigga Keskitalo, Asbj rn Kolberg, David Kroik, Marikaisa Laiti, Inker-Anni Linkola-Aikio, Torjer Olsen, Hanna Outakoski, Annika Pasanen, Rauna Rahko-Ravantti, Hilde Sollid, Tuija Turunen and Ekaterina Zmyvalova.
This book is an important outcome of the Indigenous Pedagogy in Teacher Education (IPED) project that has run from 2020–2022, funded by the Joint Committee for Nordic Research Councils in the Humanities and Social Sciences (NOS-HS). The project brought together scholars from Umeå University (Sweden); UiT The Arctic University of Norway (Tromsø, Norway); the Sámi University of Applied Sciences (Kautokeino, Norway); the Sámi Archives (Inari, Finland); and the University of Lapland (Rovaniemi, Finland).
Heftet – ISBN: 978-90-04-52935-9. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Innbundet – ISBN: ISBN: 978-90-04-71482-3. Brill, 2025. 246 sider. (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Gunilla Larsson har gitt ut en artikkelsamling om samer, båtbygging og sjøfart både på svensk og norsk side.
Båter og sjøfart er en ukjent del av den samiske historien. Det viser seg at det allerede fra tidlig middelalder finnes skriftlige kilder, hvor samer omtales som dyktige båtbyggere, som bygde båter på bestilling til norske konger.
Når det gjelder forskning på båter og sjøfart så savnes det også kjønnsperspektiv. Larssons forskning utfordrer en eldre, nasjonalistisk preget historiesyn og bidrar samtidig med å synliggjøre en usynliggjort historie.
Sjøsamer har hatt store båtbyggerier, hvor man bygde både fiskebåter, skuter og store jekter. De har også holdt på med handelssjøfart blant annet til Bergen.
Blant skogsamene har båtbygging, skipsfart, håndverk og handel vært en viktig del av en variert økonomi, både i Nord- og Midt-Sverige. Det var trolig skogsamene som foretok handelsreiser til andre land, og som er nevnt i kilder fra 1500-tallet.
I artikkelen ”Kvinnor till sjöss under vikingatid” løfter hun frem et kjønnsperspektiv på viktingtidens sjøfart som gir et helt annet bilde enn det vi er vant med å se.
Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.
De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).
De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.
Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:
Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.
Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.
Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.
Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.
Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.
Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?
Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.
Svensk tekst.
Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.
Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.
Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.
Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken.
Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen.
Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Den er tidligere oversatt til dansk og finsk. Den er planlagt utgitt på en rekke andre språk. Den er også gitt ut som lydbok.
ISBN: 978-82-530-4472-9. Pax, 2025. 320 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.
Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.
En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.
Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.
Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)
Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.
Ella-Maria Nutti debuterte som forfatter i 2022 med romanen Kaffe med mjölk, som skildret forholdet mellom en mor og en datter. Hennes nye roman skildrer forholdet mellom en ordknapp far og hans datter.
Til vanlig finnes en radio som fyller tomrommet mellom dem. Men når de blir fast på fjellet, isolert på en hytte, finnes det ikke lengre noe som kan fylle ut stillheten. De må selv gjøre det.
Romanen er en melankolsk skildring om det å forsøke å forstå hvorfor det har blitt som det har blitt og hvorfor det ikke ble.
Svensk tekst.
Ella-Maria Nutti, er fra Gällivarre og studerer psykologi ved Umeå universitet. Tidligere har hun undervist i samisk og studert ved Långholmens forfatterskole.
En mor og hennes yngste sønn hviler sammen med andre kvinner, barn og gamle i en gamme. Hennes ektemann og deres eldste sønn gjeter reinflokken. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at grensen til Norge skal komme til å bli stengt, og at de skal tvinges til å forlate sine hjem. De vet heller ikke at kommende generasjoner vil møte på store vanskeligheter.
Ædnan er en roman om to samiske familier og som gir oss et innblikk i samenes historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til vår tid.
Oversatt til engelsk av Saskia Vogel.
In Northern Sámi, the word Ædnan means the land, the ground, the earth. In this majestic verse novel, Linnea Axelsson chronicles the fates of two Indigenous Sámi families, telling of their struggle and persistence over a century of colonial displacement, loss and resistance.
It begins with Ristin and Ber-Joná, who are trying to care for their troubled young sons while migrating their reindeer herd in northernmost Scandinavia during the 1910s. The coming of the Swedes brings new borders that lay waste to Sámi customs and migration paths – and mean devastating separation for this family.
In the 1970s, Lise grapples with how she was forced to adapt to Swedish society, haunted by her time in a ‘nomad school’ where she was deprived of her ancestors’ language and history. Lise’s daughter, Sandra, seeks to reclaim that heritage, becoming an activist struggling for reparations from the Swedish state.
As one generation succeeds another, their voices interweave and form a spellbinding hymn to lands and traditions lost and reclaimed. Written in sparse, glittering verse that flows like a current, Ædnan is a profound and moving epic of Sámi life.
