Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: historie

  • Knud Leems beskrivelse over Finnmarkens lapper

    Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.

    I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.

    I sin tid som misjonær og prest i Finnmark ble Knud Leem godt kjent med de sjøsamiske miljøene og gjorde omfattende notater om forholdene og menneskene her nord. Men først i 1767 kunne han gi ut sitt store bokverk «Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse«.

    258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.

    Årets bok fra Alta historielag (Thomas Leander Tobiassen, Alta historielag, 15.10.25)

    ISBN: ISBN: 9788290579413. Alta historielag, 2025. 350 sider. Innbundet. 500.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, )

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , ,

  • Veli-Pekka Lehtola: Kenen maa, kenen ääni? – Saamelaisten ja suomalaisten suhteet esihistoriasta nykypäivään

    «Hvem sitt land, hvem sin stemme?» kaster lys over sameksistensen mellom to befolkningsgrupper som snakker beslektede språk fra forhistorien til i dag. Verket fremhever samenes aktive forhold til finnene og staten, både under svensk og russisk styre og etter uavhengigheten.

    Veier som skjærer gjennom samiske landsbyer, finske bosetninger som strekker seg stadig lenger nord, og politikk som favoriserer majoriteten – er samenes og finnenes historie rett og slett en historie om makt og tilegnelse?

    Til tross for konfliktene er både offermentaliteten og fornektelsen av kolonialismen basert på overdrevne generaliseringer eller usannsynlige konklusjoner. Forholdene har alltid inkludert samarbeid og vennskap.

    Finsk tekst. Boka er gitt ut også som e-bok og lydbok.

    Kenen maa, kenen ääni? valottaa kahden sukulaiskieltä puhuvan väestön rinnakkaineloa esihistoriasta nykypäivään. Teos nostaa etualalle saamelaisten aktiiviset suhteet suomalaisiin ja valtioon niin Ruotsin ja Venäjän alaisuudessa kuin itsenäistymisen jälkeen.

    Lapinkyliä halkovia maanteitä, yhä pohjoisemmas ulottuvaa suomalaisasutusta ja enemmistöä suosivaa politiikkaa – onko saamelaisten ja suomalaisten historia pelkkää vallan ja haltuunoton historiaa? Konflikteista huolimatta niin uhriajattelu kuin kolonialismin kieltäminenkin perustuvat liiallisiin yleistyksiin tai pitkälle vietyihin johtopäätöksiin. Suhteisiin on aina mahtunut myös yhteistyötä ja ystävyyttä.

    ISBN: 9789523453296. Gaudeamus, 2025. 536 sider. Innbundet. 330.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , , ,

  • Tuva Nergård-Nilsen: Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord. En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv

    Masteroppgave i samfunnplanlegging og kulturforståelse skrevet av Tuva Nergård-Nilsen.

    Masteroppgaven tar sikte på å øke forståelsen av hvordan tvangsevakueringen og nedbrenningen under krigen, endringer i næringslivet og andre lokale forhold har påvirket utviklingen i Kåfjord.

    Det fokuseres spesielt på kvinnenes bidrag til stedsutvikling i et lokalsamfunn preget av svak næringsutvikling og en skjev aldersfordeling.

    Hun undersøker hvordan kvinner som arbeider med håndarbeid bidrar til stedsutviklingen og hvordan deres innsats overføres til fremtidige generasjoner. Dette utforskes gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvilke stedsutviklingsprosesser kommer til syne gjennom materielle praksiser og fortellinger blant kvinner i Kåfjord som driver med husflid?

    Med viktige trekk i Kåfjords utvikling som bakteppe, tilfører kvinnenes fortellinger og praksiser flere dimensjoner til den «offentlige» historien. Studien retter oppmerksomhet mot stedsutvikling og det kvinnene skaper gjennom de materielle tingene de skaper. Samtidig som praksisene fremmer skaperglede og bærekraft, forteller de om identitetsforhandlinger, en omstridt kulturarv og usikre fremtidsutsikter.

    Den usynlige veven – husflid og identitetsforhandlinger i Kåfjord En undersøkelse av kvinners arbeid med videreføring av kulturarv (Munin)

    UiT Norges arktiske universitet, 2024. 97 sider. PDF.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , , , , , ,

  • Hans Forssell: Samerna, jakten och fisket : från lappmannanäring till Girjasdomen

    Bok om samenes rettigheter til jakt og fiske, og hvordan disse har endret seg gjennom historien.

    Hans Forssell gir en rettshistorisk analyse av disse rettigheter i Lappmarken.

    I løpet av siste del av 1900-tallet og inn i vår tid har samene med suksess kjempet for økt politisk innflytelse og for økonomisk støtte til samisk kultur og samenes tradisjonelle levebrød, reindrift. Når det gjelder det samene selv kaller landspørsmål, har de imidlertid lenge måttet kjempe i motvind.

    Svensk tekst.

    Samerna har under senare delen av 1900-talet och in i vår tid framgångsrikt kämpat för ökat politiskt inflytande och för ekonomiskt stöd till den samiska kulturen och samernas traditionella näring, renskötseln. När det gäller vad samerna själva kallar markfrågorna har de dock länge fått kämpa i motvind. Samerna bestrider statens äganderätt till vad de kallar sina traditionella marker med hänvisning till att samerna i egenskap av ursprungsbefolkning var ”först på plats” och därefter, under lång tid i ensamhet, brukat marken genom renskötsel, jakt och fiske. Samerna åberopar i sammanhanget urminnes hävd.I den s.k. Skattefjällsdomen (år 1981) ogillade Högsta domstolen dock sameparternas anspråk på äganderätt, alternativt ensamrätt till jakt och fiske m. m., till vissa s.k. skattefjäll i Jämtlands län.

    Samerna har inte heller haft framgång med upprepade krav på att Sverige ska ratificera den s.k. ILO-konventionen nr 169 om erkännande av ursprungsfolkens rätt till sina traditionella marker. Men samerna har nyligen även i markfrågorna vunnit en viktig seger genom Girjasdomen (år 2020). I denna dom har Högsta domstolen i en tvist mellan Girjas sameby och staten, som äger marken, med hänvisning till urminnes hävd tillerkänt samebyn markägarens jakträtt och fiskerätt på den del av samebyns område som ligger ovanför odlingsgränsen.

    Statens jurist i Girjasmålet: En politisk dom utan juridisk grund (Lars-Henrik Andersson, 26.02.25, SvenkJakt)

    ISBN: 9789181012828. Lava, 2024. 352 sider. Heftet. 239.-(kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Elin Anna Labba: Das Echo der Sommer – Roman

    Oversettelse til tysk av Elin Anna Labbas Far inte till havet (2024).

    Roman om Ingá og hennes mor og tante som kommer til sin sommerboplass og finner at den er lagt under vann av vannkraftselskapet Vattenfall. Oversatt til tysk av Hanna Granz.

    Jedes Jahr im Frühling kehren sie nach dem Winter in ihr »Sommerland« am See im Nordwesten Schwedens zurück. Doch in diesem Frühjahr ist alles anders: Als die dreizehnjährige Iŋgá mit den Rentieren, Mutter und Tante das Tal erreicht, ist ihr Dorf versunken. Birken, Hütten, das Hab und Gut der Familie und vor allem das Grab des Vaters – alles unter Wasser, rücksichtslos geopfert für die Wasserkraftproduktion und den Profit der Städte im Süden.

    Es beginnt ein jahrzehntelanger Kampf gegen die Mächtigen des Landes, der nicht nur die drei Frauen, sondern das ganze sámische Dorf vor eine Zerreißprobe stellt.

    Elin Anna Labba erzählt die weitgehend unbekannte Geschichte ihrer Gemeinschaft und schafft ein unvergessliches Zeugnis für das Recht auf Selbstbestimmung und die tiefe Verbundenheit von Mensch und Natur. Ein hochaktueller Roman von ungeheuer erzählerischer Kraft.

    ISBN: 9783103976779. Fischer, 2025. 464 sider. Innbundet. 267.- (kan kjøpes gjennom blant andre Adlibris)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , ,

  • Elin Anna Labba: Sejl ikke til havet

    Oversettelse til dankse av Far inte till havet (2024).

    Foråret, 1942. Da datteren Ingá, mor Rávdná og moster Ánne vender hjem til deres teltkåte for sommeren står samerbyen under vand. Uden forvarsel har Selskabet, den store vandkraftsindustri, opdæmmet søen i fremskridtets navn og skabt massiv hjemløshed og rådvildhed blandt samerne.

    Den rebelske Rávdná kæmper en indædt kamp for Samernes ret til at bosætte sig, mens hendes pragmatiske datter Ingá kun drømmer om at lægge fortiden bag sig og bevare det liv, hun altid har kendt.

    Den rebelske Rávdná kæmper en indædt kamp for Samernes ret til at bosætte sig, mens hendes pragmatiske datter Ingá kun drømmer om at lægge fortiden bag sig og bevare det liv, hun altid har kendt.

    Sejl ikke til havet er fortælling om tre kvinder, som tørner sammen med den store verden, mens de prøver at finde sig selv i livet, historien og traditionerne. En episk familiesaga om et liv med forliste drømme og længsler  – og om mordet på en sø, som er sit eget levende, pulserende væsen.

    Oversettelse til dansk av Nanna Lund.

    ISBN: 9788702421187. Gyldendal, 2025. 392 sider. Heftet. 326.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Aage Solbakk: Deanučázádat – báikenamat, sogat, historjá. Oassi 2. Hillágurras Kárášjoh- ja Anárjohnjálbmái/Tanavassdraget – stedsnavn, slekter, historie. Fra Hillágurra til munningen av Anárjohka og Kárášjohka

    Del 2 av boka som kom ut i 2021 med samme tittel. Denne boka er nok et resultat av DeanuInstituhtta sitt langvarige arbeid med innsamling av materiale om laksefisketradisjoner i Tanavassdraget.

    Høsten 2017 fikk DI overlevert et unikt materiale av kartograf og etnograf Jorma Mattsson, Finland, om samiske navn på laksefiskeplasser og strand- og bygder fra Tanamunningen og helt opp til Kárášjohka og Anárjohka, i alt 4200 navn.

    Boka er et samarbeidsprosjekt mellom DeanuInstituhtta og CálliidLágádus. Forfatteren av bøkene har utvidet og utviklet manuskriptet med utgangspunkt i Jorma Mattsons materiale. Materialet er blitt såpass omfattende at forlaget valgte å dele manuskripet slik at det ble 2 bøker.

    Tekst på nordsamisk og norsk bokmål.

    Deanučázádat – báikenamat, sogat, historjá. Oassi 1 (2021)

    Nubbi oassi girjái mi almmuhuvvui 2021, seammá namain. Girji lea vel okta boađus DeanuInstituhta ollu jagiid Deanučázádaga luossabivdoárbevieruid čohkkenbarggus. Čakčat 2017 oaččui DI suopmelaš kartográfa ja etnográfa Jorma Mattsson erenoamáš materiála sámi bivdosajiin ja báikenamain Deanunjálmmis gitta Kárášjoga ja Anárjoga njálbmái, 4200 nama. 

    ISBN: 9788282635851. ČálliidLágádus, 2025. 195 sider. Heftet. 325.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , , , ,

  • Einar Eyþórsson: Arv og miljø i nord – Sjøsamisk arv i en turbulent tid

    Hvordan formes et folk når livsgrunnlaget utfordres, og historien blir usynliggjort?

    Boka gir en grundig og tankevekkende reise gjennom sjøsamisk historie, kultur og rettigheter – fra middelalderens handel og tørrfiskproduksjon til dagens kamper om fjordfiske, havbruk og miljøvern.

    Boka løfter frem sjøsamisk kunnskap, sedvane og motstandskraft i møte med statlig regulering, fornorskingspolitikk og moderne koloniale inngrep.

    Her flettes rettshistorie sammen med fortellinger om fiskeri, tradisjoner, sagn og endringer i naturen, og gir et kritisk blikk på hvordan nasjonale og globale krefter har formet – og fortsatt former – sjøsamisk liv langs kysten.

    Med kapitler om sannhet og forsoning, marginalisering, juridiske krav, og samtidige utfordringer som elektrifisering og havbruksutbygging, retter boka søkelyset mot det som står på spill når rettigheter, identitet og økologi veves sammen.

    Et uunnværlig bidrag til forståelsen av det sjøsamiske Finnmark – og en viktig bok for alle som vil forstå dagens politiske og miljømessige stridsspørsmål i lys av historie, arv og rett.

    ISBN: 9788282635837. ČálliidLágádus, 2025. 139 sider. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gávpi og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Ellen Hofsø: Dit Várok flyr

    Ellen Hofsø har gitt ut andre bok i en serie som tar utgangspunkt i den fengslende og nærmest glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. 

    Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

    På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege sår?

    Første bok i serien – Messe for de navnløse – ble gitt ut i 2023.

    ISBN: 9788282635585. ČálliidLágádus, 2025. 471 sider. Innbundet. 395.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , , , ,

  • Terje T.V. Bratberg og Jacob Nordin Andersen: Samisk liv og kultur på 1700-tallet

    Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage 85 akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript.

    Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer og sortert akvarellene i ni tematiske kapitler, bl.a. reindrift, arkitektur, håndverk, klesdrakt og trosforestillinger. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.

    Historiker Terje T.V. Bratberg (f. 1955) har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, mens Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731.

    ISBN: 9788283051704. Museumsforlaget, 2025. 206 sider. Innbundet. 490.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , ,