Samisk Helgeland løfter frem den samiske historien i et landskap der samisk tilstedeværelse lenge har vært kjent, men samtidig usynliggjort.
Gjennom 27 artikler formidler boken hvordan samisk liv, kultur og kunnskap har vært en del av Helgeland i århundrer, langs kysten, i fjellene og i møte med storsamfunnets skiftende politikk. Boken rommer både de lange linjene og de nære fortellingene.
Samisk Helgeland er et kunnskapsbidrag til forståelse, gjenkjennelse og forsoning. Boken henvender seg til alle som ønsker en dypere innsikt i Helgelands historie – og i hvordan samisk liv, språk og kultur fortsatt setter spor i landskapet og i vår tid.
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, og de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Romanen bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet.
Var sørsamene et omreisende folk som ikke lar seg spore i skriftlige kilder? Og hvordan ble de egentlig behandlet i det dansk-norske rettssystemet før 1814?
I denne boka retter historiker og arkivar Tine Berg Floater søkelyset mot sørsamenes rettssituasjon i tida før fornorskingsprosessen. Med de originale rettskildene og annen rettslig dokumentasjon som grunnlag forteller hun historien om sørsamenes juridiske posisjon – i tillegg til dramatiske enkelthistorier som ikke har vært kjent før.
Originalkildene fra Trøndelag-området er aldri tidligere blitt benyttet i et lignende omfang.
Særlig interessante er vitnebeskrivelsene i de sakene der det ble tatt ut stevning, for her opptrer menneskene, og holdninger og synspunkter kommer fram. Saker der samer deltar, utgjør derfor verdifull dokumentasjon om en egenartet kultur i ei tid som er forbi, og som i stor grad er ukjent for oss i dag. Spørsmålet om sørsamenes rettigheter og deres posisjon i samfunnet i eldre tider kan derfor besvares på en helt annen måte enn det som har vært tilfellet fram til nå.
Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie.
Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for å skape et litterært miljø. Gjennom tidsskrift, antologier og forlagsvirksomhet eksploderte antallet utgivelser av nordnorske forfattere i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1984 ble Forfatterlaget belønnet med Fritt Ords pris.
Anna i Markvatnet (1883–1969) vokste opp på et samisk småbruk i Hamarøy. Da hun var lita snakket alle rundt henne samisk, men da hun døde gjorde ingen det – etter et langt liv under fornorskning og utradering av samisk språk og kultur. Anna opplevde også den industrielle revolusjonen slå inn over landsdelen. En havneby skjøt opp av fjæra i Narvik. Båtene fikk motor. Annas onkel ble gruvearbeider i Sulis, og hun sjøl var en periode kokk ved verdens nordligste sementfabrikk, i Tysfjord.
Da Anna arbeidet som tjenestejente, ble hun nær venn av den verdenskjente forfatteren Knut Hamsun, en tidligere ukjent del av historien.
Da Hamsun senere hyllet Hitler, reddet Anna mennesker på flukt fra nettopp nazistene, med eget liv som innsats. Hun var flyktningelos og krigshelt, men hun mottok aldri noen heder mens hun levde. Tvert imot, flyktningelosene ble beskyldt for landssvik. De siste tiårene bodde Anna Pedersen Markvatnet alene i ødemarka, på barndomsgården i Markvatnet. Hun ble funnet omkommet i et vann etter et forferdelig uvær, 86 år gammel.
Billy Jacobsen (f. 1954) er journalist og forfatter. Han har bakgrunn fra blant annet pressen og NRK, og er leder av Filosofilandskap Lofoten AS.
Knud Leem ble født rundt årsskiftet 1696/97 som sønn av sognepresten i Haram på Sunnmøre. Han tok teologisk embetseksamen i København allerede i 1715, men var som 29-åring for ung til å bli prest. Han arbeidet derfor som huslærer og hjelpeprest i hjemtraktene, blant annet hos «Syvstjerne»-presten Jens Juel i Tingvoll. Det var nok gjennom dette miljøet Knud Leem fikk ideen om å bli misjonær. I 1723 søkte Knud Leem om å få bli misjonær, men ba om at han først fikk tid til å lære det samiske språket godt nok. Fra 1723 til 1725 studerte han derfor samisk privat hos Isaac Olsen, som nå var kordegn i Trondheim.
I 1723 ble Leem sendt som misjonær til Porsanger og Laksefjord. En gulrot for misjonærer var at etter fullført tjeneste ble de ofte belønnet med gode karrieremuligheter innen kirke. Så også med Knud Leem. I 1728, året etter at Thomas von Westen døde, tok Leem over som sogneprest i Talvik.
258 år etter dette kan Alta historielag gi ut Knud Leems klassiker i ny språkdrakt. Nyutgivelsen er blitt en kulturskatt tilgjengelig for alle – et banebrytende arbeid om samisk språk, kultur og livsform i 1700-tallets Finnmark. Verket er en uvurderlig kilde til kunnskap om samisk historie og identitet, og inneholder detaljerte beskrivelser av dagligliv, næringsveier, mytologi og misjonsvirksomhet – ledsaget av 100 håndkolorerte kobberstikk og kommentarer av biskop Gunnerus. Alta historielag har nå gleden av å presentere en modernisert utgave av dette klassiske verket – oversatt til moderne bokmål og med samiske ord i dagens nordsamiske ortografi. Dette gjør verket tilgjengelig for nye generasjoner lesere, både fagfolk og allmennheten.
«Hvem sitt land, hvem sin stemme?» kaster lys over sameksistensen mellom to befolkningsgrupper som snakker beslektede språk fra forhistorien til i dag. Verket fremhever samenes aktive forhold til finnene og staten, både under svensk og russisk styre og etter uavhengigheten.
Veier som skjærer gjennom samiske landsbyer, finske bosetninger som strekker seg stadig lenger nord, og politikk som favoriserer majoriteten – er samenes og finnenes historie rett og slett en historie om makt og tilegnelse?
Til tross for konfliktene er både offermentaliteten og fornektelsen av kolonialismen basert på overdrevne generaliseringer eller usannsynlige konklusjoner. Forholdene har alltid inkludert samarbeid og vennskap.
Finsk tekst. Boka er gitt ut også som e-bok og lydbok.
Kenen maa, kenen ääni? valottaa kahden sukulaiskieltä puhuvan väestön rinnakkaineloa esihistoriasta nykypäivään. Teos nostaa etualalle saamelaisten aktiiviset suhteet suomalaisiin ja valtioon niin Ruotsin ja Venäjän alaisuudessa kuin itsenäistymisen jälkeen.
Lapinkyliä halkovia maanteitä, yhä pohjoisemmas ulottuvaa suomalaisasutusta ja enemmistöä suosivaa politiikkaa – onko saamelaisten ja suomalaisten historia pelkkää vallan ja haltuunoton historiaa? Konflikteista huolimatta niin uhriajattelu kuin kolonialismin kieltäminenkin perustuvat liiallisiin yleistyksiin tai pitkälle vietyihin johtopäätöksiin. Suhteisiin on aina mahtunut myös yhteistyötä ja ystävyyttä.
ISBN: 9789523453296. Gaudeamus, 2025. 536 sider. Innbundet. 330.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Masteroppgave i samfunnplanlegging og kulturforståelse skrevet av Tuva Nergård-Nilsen.
Masteroppgaven tar sikte på å øke forståelsen av hvordan tvangsevakueringen og nedbrenningen under krigen, endringer i næringslivet og andre lokale forhold har påvirket utviklingen i Kåfjord.
Det fokuseres spesielt på kvinnenes bidrag til stedsutvikling i et lokalsamfunn preget av svak næringsutvikling og en skjev aldersfordeling.
Hun undersøker hvordan kvinner som arbeider med håndarbeid bidrar til stedsutviklingen og hvordan deres innsats overføres til fremtidige generasjoner. Dette utforskes gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvilke stedsutviklingsprosesser kommer til syne gjennom materielle praksiser og fortellinger blant kvinner i Kåfjord som driver med husflid?
Med viktige trekk i Kåfjords utvikling som bakteppe, tilfører kvinnenes fortellinger og praksiser flere dimensjoner til den «offentlige» historien. Studien retter oppmerksomhet mot stedsutvikling og det kvinnene skaper gjennom de materielle tingene de skaper. Samtidig som praksisene fremmer skaperglede og bærekraft, forteller de om identitetsforhandlinger, en omstridt kulturarv og usikre fremtidsutsikter.
Bok om samenes rettigheter til jakt og fiske, og hvordan disse har endret seg gjennom historien.
Hans Forssell gir en rettshistorisk analyse av disse rettigheter i Lappmarken.
I løpet av siste del av 1900-tallet og inn i vår tid har samene med suksess kjempet for økt politisk innflytelse og for økonomisk støtte til samisk kultur og samenes tradisjonelle levebrød, reindrift. Når det gjelder det samene selv kaller landspørsmål, har de imidlertid lenge måttet kjempe i motvind.
Svensk tekst.
Samerna har under senare delen av 1900-talet och in i vår tid framgångsrikt kämpat för ökat politiskt inflytande och för ekonomiskt stöd till den samiska kulturen och samernas traditionella näring, renskötseln. När det gäller vad samerna själva kallar markfrågorna har de dock länge fått kämpa i motvind. Samerna bestrider statens äganderätt till vad de kallar sina traditionella marker med hänvisning till att samerna i egenskap av ursprungsbefolkning var ”först på plats” och därefter, under lång tid i ensamhet, brukat marken genom renskötsel, jakt och fiske. Samerna åberopar i sammanhanget urminnes hävd.I den s.k. Skattefjällsdomen (år 1981) ogillade Högsta domstolen dock sameparternas anspråk på äganderätt, alternativt ensamrätt till jakt och fiske m. m., till vissa s.k. skattefjäll i Jämtlands län.
Samerna har inte heller haft framgång med upprepade krav på att Sverige ska ratificera den s.k. ILO-konventionen nr 169 om erkännande av ursprungsfolkens rätt till sina traditionella marker. Men samerna har nyligen även i markfrågorna vunnit en viktig seger genom Girjasdomen (år 2020). I denna dom har Högsta domstolen i en tvist mellan Girjas sameby och staten, som äger marken, med hänvisning till urminnes hävd tillerkänt samebyn markägarens jakträtt och fiskerätt på den del av samebyns område som ligger ovanför odlingsgränsen.
Roman om Ingá og hennes mor og tante som kommer til sin sommerboplass og finner at den er lagt under vann av vannkraftselskapet Vattenfall. Oversatt til tysk av Hanna Granz.
Jedes Jahr im Frühling kehren sie nach dem Winter in ihr »Sommerland« am See im Nordwesten Schwedens zurück. Doch in diesem Frühjahr ist alles anders: Als die dreizehnjährige Iŋgá mit den Rentieren, Mutter und Tante das Tal erreicht, ist ihr Dorf versunken. Birken, Hütten, das Hab und Gut der Familie und vor allem das Grab des Vaters – alles unter Wasser, rücksichtslos geopfert für die Wasserkraftproduktion und den Profit der Städte im Süden.
Es beginnt ein jahrzehntelanger Kampf gegen die Mächtigen des Landes, der nicht nur die drei Frauen, sondern das ganze sámische Dorf vor eine Zerreißprobe stellt.
Elin Anna Labba erzählt die weitgehend unbekannte Geschichte ihrer Gemeinschaft und schafft ein unvergessliches Zeugnis für das Recht auf Selbstbestimmung und die tiefe Verbundenheit von Mensch und Natur. Ein hochaktueller Roman von ungeheuer erzählerischer Kraft.
ISBN: 9783103976779. Fischer, 2025. 464 sider. Innbundet. 267.- (kan kjøpes gjennom blant andre Adlibris)
