Kategori: Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

  • Tina Harnesk: Folk som sår i snø

    Norsk oversettelse av Tina Harnesks debutroman Folk som sår i snö (2022). Romanen ble kåret til årets bok i Sverige i 2023.

    Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.

    Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.

    Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?

    Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen.

    Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Den er tidligere oversatt til dansk og finsk. Den er planlagt utgitt på en rekke andre språk. Den er også gitt ut som lydbok.

    ISBN: 978-82-530-4472-9. Pax, 2025. 320 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Sigbjørn Skåden: Láŋtdievvá – romána

    Nordsamisk oversettelse av Sigbjørn Skådens roman Planterhaug.

    Giđđat jápmá boares juhkki Nilsen dáruiduvvon sámegilážis Láŋtdievás. Ii aktage jáhke leat rihkkusin, muhto čavččabealde ihtá aŋkke badjebálvaleaddji Huuva Oslo rihkusbuolkkus gilážii dutkat jápmima.

    Huuva lea hui áŋgir čalbmat duohtavuođa gili birra, oahppat manin áhčče-váinnis veahka cuovkanii ja duođaid beassat diehtit guhte jur lea, dat neavri guhte duolbmá giláža.

    Mátkkis dohko oahpásmuvvá Huuva guđasuorpmat niidii, sieluid oaidnái, spiinneboanda Josvai ja Čuoppomáddui, muhto ovdánit go Huuva dutkamat, duohta daddjon, veaháge?

    Goktes galggalii duohtavuođa čalbmat gilážis gonne duohtavuohta lea áigá jo eretduvdásan ja jávohuhttán?

    Láŋtdievvá lea romána sápmelašvuođa ja siidii áibbašeami birra, vaikko man háddjejuvvon siida leaš. Lea oalle duođalaš ja hui leaikás romána luonddu, kultuvrra ja gullevašvuođa birra. Romána lea čállojuvvon ja almmuhuvvon sihke duortnussámegillii ja dárogillii. Dárogielat romána namma lea Planterhaug.

    Twin Peaks, Troms (Carline Tromp, Klassekampen, 18.01.25)

    ISBN:   978-82-02-86807-9. Cappelen Damm, 2025. 192 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom BiblioteksentralenAdlibris blant andre)

    Den er også gitt ut som ebok.

  • Sigbjørn Skåden: Planterhaug – roman

    I Sigbjørn Skådens nye roman er handlinga lagt til hans hjembygd Planterhaug i Tjeldsund kommune.

    På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.

    Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er.

    På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.

    Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?

    Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.

    Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.

    Burlesk, vakkert og vilt humoristisk fra Sigbjørn Skåden: – Hvorfor ikke en slags samisk detektivhistorie som spreller i ulike retninger? (Turid Oline Hepsø, 06.02.25, Boktips, Cappelen Damm)

    Anmeldelse «Planterhaug» av Sigbjørn Skåden: Blod, svik og sjakk i Sápmi (Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen, 06.02.25)

    Tar tilbake sin egen historie (31.01.25, Åpen bok, NRK Radio. 57 min.)

    Twin Peaks, Troms (Carline Tromp, Klassekampen, 18.01.25)

    ISBN:  978-82-02-85513-0. Cappelen Damm, 2025. 187 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris blant andre)

  • Gudny Ingebjørg Hagen: Samenes nasjonaldag – Elsa Laula Renberg og 6. februar

    En bildebok for barnehagebarn og barn i småskolen. Boken kombinerer fortelling og fakta. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.

    Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet …

    Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917.

    Perfekt til markering av samenes nasjonaldag i barnehage og skole. Fra forlagets side kan gratis pedagogisk materiale lastes ned. Illustrert av Kine Yvonne Kjær. Den er også tilgjengelig som e-bok.

    ISBN: 978-82-02-82694-9. Cappelen Damm, 2024. 48 sider. Innbundet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Marianne Solbakken Boine: Cuovkanan speajal

    Novellesamling på nordsamisk om tabuer i Sápmi som tema.

    Novellene handler om voldtekt og seksuelle overgrep, fysiske og psykisk vold hjemme, Tinder Match, press og forfølgelse, sjalusi, skeiv kjærlighet og ufrivillige påkjenninger som følge av samfunnets forventninger.

    I Sápmi er det en taus kultur der det er tabu å snakke offentlig om voldelige hendelser, som dermed blir borte i stillheten. Der er nødvendig å tørre å snakke åpent om tabuer i Sápmi nå.

    Novellene passer for 16-19 åringer, men også for voksne.

    Noveallačoakkáldat tabu-áššiid birra Sámis, dego veagalváldin ja seksuálalaš illásteapmi, fysálaš ja psykálaš vealaheapmi ruovttus, Tinder-Mátcha, doaruheapmi ja oaguheapmi, balaheapmi, bonjuráhkesvuohta ja eahpedáhtolaš dilli servodaga vuordámušaid dihtii. 

    Sámis lea jaskatvuođa kultuvra, gos ii galgga hupmat veahkaválddálaš áššiid birra albmosis, ja nu dat jávket jávohisvuhtii.  Sámis lea dárbu eambbo rahpasit hupmagoahtit tabu-áššiid birra dál.
     
    Noveallat heivejit 16-19 jahkásaččaide muhto maiddá earáide ge.

    ISBN:  978-82-329-0490-7. Davvi girji, 2024. 104 sider. Heftet. 275.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )


     

  • Guokte máilmmi /Two Worlds / Dos mundos – álgoálbmogiid mánggagielat diktaantologiija (Oassi 1) : Meksiko – Sápmi

    Diktantologi med ti urfolkspoeter fra Mexico og Niillas Holmberg fra Sápmi. Diktene er publisert på poetens eget språk. I tillegg er de de oversatt til nordsamisk, engelsk og spansk. Den er første del av serien.

    Den samiske forfatteren og poeten Inger Marie Aikio og den meksikanske kunstneren og poeten Luis Enrike Moscoso er redaktører.

    Denne antologiserien er Aikio og Moscoros strategi for å fremme urfolkssrpåk og vise rikdommen i de respektive kulturer og deres verdenssyn.

    Ten indigenous poets from Mexico and one from Sápmi. Poems in her/his own native language and translated into Spanish, English and Northern Sámi. Multilingual Indigenous Poetry Anthology series starts with Mexico – Sápmi part. There are ten indigenous poets from Mexico and one from Sápmi, Sámiland from the Arctic. Each one’s poems are published in her / his own native language (Sa’an Savi, Batsí k’op, Jñatrjo, Tu’un Sávi, Mè’phàà, Didxazá, LakTy’añ, Mazahua, Zoque, Tsotsil, Northern Sámi) and translated into Spanish, English and Northern Sámi.

    Anthologies are edited by Sámi poet, writer and translator Inger-Mari Aikio (Ima) and Mexican poet, editor and visual artist Luis Enrike Moscoso. The United Nations General Assembly proclaimed the period between 2022 and 2032 as the International Decade of Indigenous Languages, to draw global attention on the critical situation of many indigenous languages. Anthology series is Aikio’s and Moscoso’s way to promote indigenous languages and show the richness of their cultures and world views. Next parts will be Colombia – Sápmi, Guatemala – Sápmi, Peru – Sápmi, Ecuador – Sápmi and Bolivia – Sápmi.

    ISBN:  978-82-93830-10-8. DAT, 2024 175 sider. Heftet. 160.- (Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Christine Rensberg: KIjanen mïerhke

    Kijan er en unggutt som vil lære å merke reinsdyrkalvene. Han vil ikke vente til han er like gammel som søsteren. Kijan finner sin egen måte å lære på. Hvordan går det?

    Første bok en i en serie hvor Christine Rensberg jobber i samarbeid med Saemien lohkemejarnge om å lage bøker om samisk tradisjonell kunnskap. Bøkene skal inspirerer barn til å lese og lytte til bøker og samtidig lære tradisjonell kunnskap.

    Sørsamisk tekst. Illustrert av Niklas Blindh.

    Kijane lea noere baernie mij sæjhta lïeredh mieside mïerhkesjidh.

    Ij sïjhth vuertedh goske dan båeries goh åabpebe. Kijane jïjtse vuekiem gavvni guktie edtja lïeredh. Guktie gåarede?

    ISBN:  978-82-329-0639-0. Davvi girji, 2024. 27 sider. Innbundet. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Athalie Lango ja Inga Nuorgam: Eelle Minna vaeresne

    Sørsamisk oversettelse av Elle Minná duoddaris (2021).

    Elle Minná er på tur til bestemor og bestefar med kjørereinen sin, Muzetčuoivvat, men så blir det uvær. Hvordan skal hun finne fram til bestemor og bestefar? Heldigvis møter hun reven som viser veien til bestemor og bestefar.

    Under kjøreturen synker sleden og et brak høres. Hva skjer tenker Elle Minna i redsel?

    Illustrert av Charlotte Sandmæl. Oversatt til sørsamisk av Anja Labj. For barn i alderen 0-6 år.

    Eelle Minna aajjan aahkan gåajka vualka geerhmes-tjöösine vuejien jïh dle elmieh sjidtieh. Guktie dellie galka gaavnedh? Hijven gujht riepine gaavnede, mij daajra gogka ruffie jåhta aajjan aahkan gåajka. Mearan geerhmes-tjöösine vuejieminie, dle tjïelhke lopmese tjalkoe jïh dle mij akt govloe meeredh. Saarnoes, gukt’em dellie?

    ISBN: 978-82-329-0601-7. Davvi girji, 2024. 32 sider. Kartonert. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Hanne-Sofie Suongir: Pelle : mu gigastuorra superskihpár

    Hanne-Sofie Suongir fra Tana har gitt ut sin fjerde barnebok.

    Pelle, mu gigastuorra superskihpár (Pelle, min gigastore supervenn) er en utrolig historie om en ulke. Gutten Johanas og faren er på kaia og fisker med stang. Der har Johanas kastet med stang en million ganger, og fått masse småfisk. Men en dag skjer det noe helt spesielt. Noe han aldri kommer til å glemme. En kjempestor fisk biter på. Fire voksne må hjelpe han med å holde stanga. Hva slags monster er dette?

    Nordsamisk tekst. Illustrert av Nina Mari Andersen.

    Suongir fikk i høst Samerådet litteraturpris 2024 for boka Emma Dilemma(2023)

    ISBN: 978-82-7601-286-6. Idut, 2024 56 sider. Innbundet. 269.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Niviaq Korneliussen: Lieđđevággi

    Niviaq Korneliussens roman Naasuliardarpi (2020) i nordsamisk oversettelse. Norsk oversettelse – Blomsterdalen – kom ut i 2021.

    Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.

    Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen.

    Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.

    Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.

    Niviaq Korneliussen ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for denne romanen i 2021.

    Oversatt til nordsamisk av Karin M. Utsi.

    Mii mu namma lea? Mus ii leat namma, lean dušše lohku.

    Son vásihii vuosttaš iešsorbmema go lei golbmanuppelohkái jagi. Ieš háliida hávdáduvvot Tasiilaqa alla váriid gaskii, gos Lieđđevákki hávdeeatnama namahis hávddit leat gokčojuvvon alit, rukses ja guvgesrukses plástihkkaliđiiguin, mat vilges muohttagis bastet čalbmái. Sus lea moarsi gean ráhkista, fuolalaš bearáš ja son lea easka álgán Århusa universitehtii. Máilbmi lea su vuordimin, muhto ii mihkkege oro nugo galgá, ja daðistaga birastišgoahtá seavdnjadas su.

    Lieđđevággi lea garra, muhto maiddái guoskkahahtti ja poehtalaš romána ráhkisvuođa, olmmáivuođa ja morraša birra – ja movt lea eallit servodagas gos ii oktage huma sin birra geat leat vádjolan.

    ISBN:  978-82-329-0582-9. Davvi girji, 2024. 301 sider. Heftet.