Yngve Ryds søster Lilian Ryd har gjort ferdig hans planlagte verk om samisk stjernekunnskap.
Yngves informanter var gamle erfarne reingjetere, både lulesamer som har vokst opp i Jokkmokksfjellene og nordsamer som kom dit som unge på 1940-talet. De kunne stjernehimmelen og fant der klokke, veiviser og urgamle myter.
Den samiska stjärnhimlen er en unik bok om kunnskap som holder på å gå tapt.
Lillian Ryd har ikke bare gjort ferdig arbeidet med Yngves tekster. Hun har også bidratt med egne illustrasjoner der fot mangler.
Dette er fortellingen om ulvevalpen Hviten. Vi følger Hviten gjennom et år, og lærer hvordan ulver lever i naturen.
Ulven har alltid vært et dyr som mennesker ikke liker så godt,
spesielt mennesker i primærnæringer som landbruk og reindrift. Ulven dreper og spiser andre dyr. I en ulveflokk er det mange ulver, og de kan drepe mange sauer og reinsdyr.
Målet med denne boka er å lære barn hvordan ulven lever, og hvordan ulven jakter i flokk og alene. Ulven er også et dyr som tilhører økosystemet, og ulven gjør en viktig jobb i naturen fordi den for eksempel regulerer bestanden av hjortevilt.
Illustrert av Elisabeth Årebrot Madsen. Oversatt til norsk bokmål av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 3-9 år.
Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist.
Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.
En biografisk fortelling om Bruce Timothy Morén-Duolljá og Svenn-Egil Knutsen Duollja. Tekst på nynorsk.
En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier?
Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur.
Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske.
Kolpus kombinerer ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.
I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter.
Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.
Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.
Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Oslo og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.
Boka gir en historisk bakgrunn for gruvedrift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og aksjonistenes bøter ble ettergitt.
Forfatterne av boka – Ragnhild Enoksen og Svein Lund – sier at siste kapittel er ennå ikke skrevet og oppfordrer oss til å sette oss inn i bakgrunnen og følge Nussir-saken videre.
Denne boken utforsker installasjonskunstneren Máret Ánne Sara, som ble utnevnt til Hyundai-kommisjonens kunstner for 2025–26, og hennes kunstverk, Goavve-Geabbil som ble laget til Tate Modern i London – hvor den står fram til 12. april 2026.
Kunstverket er respons på Tate Moderns historie som et tidligere olje- og kullkraftverk. Hun inviterer oss til å se på energi ikke som en ressurs som skal utnyttes, men som en hellig livskraft, opprettholdt gjennom gjensidige relasjoner.
Engelsk tekst.
This book explores the 2025-6 Hyundai Commission installation artist Máret Ánne Sara and her artwork, Goavve-Geabbil.
Known for her work exploring global ecological issues, Northern Sámi artist Máret Ánne Sara’s artwork for the Turbine Hall responds to Tate Modern’s history as a former oil and coal power station, inviting us to view energy not as a resource to be exploited, but as a sacred life-force, sustained through reciprocal relationships.
Born in 1983 to a Sámi reindeer herding family in Guovdageaidnu in the Norwegian part of Sápmi, Sara’s multidisciplinary practice highlights the impact of Nordic colonialism on Sámi ways of life, exploring the importance of preserving Sámi ancestral knowledge and values to protect the environment for future generations.
Goavve-Geabbil honours this worldview, inviting us to embrace the power of Sámi philosophy and science. ‘Goavvi’ is a snow condition caused by extreme temperature fluctuations due to climate change, leading to widespread malnutrition and starvation of reindeer, while ‘Geabbil’ signifies the importance of adaptability and mutual support in the face of this ongoing crisis.
Often using materials and methodologies derived from reindeer herding, Sara’s powerful sculptures and installations which uphold the reciprocal relationship between animals, lands, waters, and humans. With contributions by Maret Ravdna Buljo, Gregory Cajete, Katya Garcia-Anton, and Máret Ánne Sara, this is a fascinating exploration of a powerful installation.
The Hyundai Commission series offers critical insight into the annual installation in Tate Modern’s iconic Turbine Hall, exploring these monumental works, alongside an overview of the exciting up-and-coming artists involved.
Helen O’Malley is Curator, International Art (Community and Participation) at Tate Modern.
ISBN: 9781917055185. Tate Publishing, 2026. 160 sider. Heftet. 283.- (kan kjøpes gjennom Adlibris og Norli blant andre)
Samisk Helgeland løfter frem den samiske historien i et landskap der samisk tilstedeværelse lenge har vært kjent, men samtidig usynliggjort.
Gjennom 27 artikler formidler boken hvordan samisk liv, kultur og kunnskap har vært en del av Helgeland i århundrer, langs kysten, i fjellene og i møte med storsamfunnets skiftende politikk. Boken rommer både de lange linjene og de nære fortellingene.
Samisk Helgeland er et kunnskapsbidrag til forståelse, gjenkjennelse og forsoning. Boken henvender seg til alle som ønsker en dypere innsikt i Helgelands historie – og i hvordan samisk liv, språk og kultur fortsatt setter spor i landskapet og i vår tid.
Naturen er grunnlaget for alt vi spiser. For å leve, må vi ha mat— vi må lære å lage mat på naturens premisser. Denne kokeboken bygger på samiske tradisjoner der høsting, respekt for råvarer og beredskap har vært en naturlig del av hverdagen i generasjoner.
Oppskriftene er basert på lokale råvarer og samisk matkunnskap, tilpasset dagens behov og muligheter. Hver oppskrift består av både middag og dessert, satt sammen for å gi god næring, balanse og smak.
Rettene er beregnet for fire personer, slik at maten kan brukes over flere dager og bidra til et mer bærekraftig mathold.
Forfatteren brenner for økologi, bærekraftig matlaging og selvberging, og ønsker å inspirere særlig den yngre generasjonen til å bruke naturen mer aktivt – enten gjennom sanking, jakt, fiske eller bevisste valg av lokale råvarer. Boken passer både for dem som ønsker å lage tradisjonell samisk middag, og for dem som vil bygge kunnskap om matberedskap og råvarebruk i praksis.
Nordsamisk tekst.
Luonddurigggodat lea vuođđun árbevirolaš bipmui. Dát biebmogirjji vuođđun leat sámi borramušárbevierut mo háhkat biepmu, mo rájadit ja gearggusvuohta lea leamaš lunddolaččat oassin árgabeaivvis buolvvas bulvii.
Biebmorávvagiid vuođđun leat báikkálaš luondduriggodagat ja sámi biebmomáhttu, heivehuvvon otná dárbbuide ja vejolašvuođaide. Juohke biebmorávvagis lea sihke gaskabeaivi ja bajáluš, mat leat biddjon oktii eallámušsisdoalu dáfus ja seammás máisot njálgát.
Biebmorávvagat leat njealji olbmo várás, nu ahte biepmu sáhttá ligget guoddeváš ja bisteváš biebmodoallun.
«Du snakker ikke språket? Ja, da er du ikke samisk. Mora di er fra Karasjok? Ja, da er du samisk. Har dere rein, da? Kan du joike? Du kan ikke gå i bunad, ditt plagg er kofte. Hvorfor går du i kofte, du? Det blir komisk, som et kostyme på deg. Du kan ikke. Du må. Du er. Du er ikke. Omgivelsene har alltid gnagd på identiteten min, tygd og tygd, og spytta ut resultatet. Og jeg har justert meg og justert meg. Det har kosta. Det koster.»
Den apolitiske kroppen (2024) er oversatt til sørsamisk av Ejva-Krihke Jonassen. Den ble publisert i det svenske litteraturtidsskriftet Provins i 2024, i forbindelse med lanseringen av hennes roman Sameproblemet.
Denne inngår i en serie med 4 hefter inneholder korte tekster av samiske forfattere. Det er noveller av Sofia Jannok, Simon Issát Marainen og Moa Backe Åstot, og essays av Kathrine Nedrejord. Røde tråder i historiene er samisk identitet og arven fra tidligere generasjoner.
Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.
De fleste har hørt om læstadianismen, men kjenner ikke til hva den går ut på eller hvor den kommer fra. Dette er den første samlede fremstillingen av en religiøs bevegelse som har satt sitt preg på mennesker og lokalsamfunn på Nordkalotten og i Nord-Amerika over flere århundrer.
Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet.
I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid. Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken. Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen.
Boka er også gitt i forkortede utgaver på kvensk og engelsk.
Lestadialaš morráneapmi bohciidii Ruoŧa beale Lappmárkkus báhpa Lars Levi Læstadiusa birrasis gaskkamuttus 1800-logu. Dán girjjis guorrat mii lihkadusa Norgga beallái ja čájehit movt dat leavai Norggas 1800-logu maŋit oasis, ja movt lihkadusa searvegottit sierranadde ja leat joatkán iešguhtet suorgin gitta min áigái. Temát nu go čearddalašvuohta, politihkka, skuvla ja oktavuohta almmolaš girkuin leat guovddáš bealit lihkadusa historjjá guorahallamis.
Dát sámegiel jorgalus lea oaniduvvon veršuvdna dárogiel girjjis Læstadianismens historie i Norge.
ISBN: 9788281046023. Orkana, 2026. 228 sider. Heftet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)
