Malin Lantto fra Jokkmokk har skrevet et eventyr for barn og ungdom som er basert på gamle samiske myter.
Det sitter en fugl utenfor vinduet. Stor og grå i lyset fra junikvelden. Ida vender og snur seg, ute av stand til å sove. Hun tenker på bestemoren sin og det hun alltid sa om Kråken – Når Kråker snapper ting fra folk, kan forferdelige ting skje, en ekkel ulykkesfugl, hører du det!
Fuglenatt, et poetisk eventyr i midnattssolens land. En historie om myren, skogen, fjellet og dammen. Et skummelt eventyr i vakker natur.
En spennende reise blant fugler og magiske skapninger.
Svensk tekst. Boka er illustrert av Elina Nygård. For aldersgruppen 9-12 år.
Vet du hva som er forskjellen på disse to setningene: «Son lea bargan snihkkárin guokte jagi» og «Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi»? Og mellom «Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve» og «Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve»? Vet du hvorfor man skriver «namahis reive» og ikke «namakeahtes reive»?
Formålet med denne boka er å vise hvordan ord bøyes og brukes grammatisk.
I tillegg til forklaringer inneholder boka oppgaver der man øver på bøying og bruk av ord. Den har også oppgaver i rettskrivning, og avsluttes med en ordliste over ord som kan være vanskelige å skrive og bruke korrekt.
Boka er utviklet for språkrøktundervisning ved universiteter og høgskoler, men deler av den egner seg også for andre som ønsker å bli bedre kjent med nordsamiske rettskrivningsregler.
Nordsamisk tekst.
Johanna Ijäs Gaup er professor ved Samisk høgskole. Hun har arbeidet som samisklærer og forsker ved både Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet, og har også vært forsker ved Nordisk Samisk Institutt.
Dieđát go mii erohusaid lea dán guovtti cealkagis: ”Son lea bargan snihkkárin guokte jagi” ja ”Son lea bargan snihkkáriin guokte jagi”? Nabai dán guovtti cealkagis: ”Muhtun váhnemat lohket mánáidasaset juohke beaivve” ja ”Muhtun váhnemat lohket mánáideaset juohke beaivve”? Nabai dieđát go manne galggašii čállit ”namahis reive” ii ge ”namakeahtes reive”?
Dán girjji ulbmil lea fuomášuhttit movt sánit sojahuvvojit ja geavahuvvojit giellaoahpalaččat. Čilgehusaid lassin girjjis leat bargobihtát main beassá hárjehallat sániid sojaheami ja geavaheami. Girjjis leat maid bargobihtát riektačállináššiid birra, ja loahpas lea sátnelistu masa leat čohkkejuvvon sánit maid čállin dahje geavaheapmi sáhttá muhtumin dagahit váttisvuođaid.
I temanummeret “Ealli muitalusat: Samiske fortellinger” undersøkes både samiske barnebøker, tospråklige bøker, framstillinger av samisk kultur i barnelitteraturen så vel som samisk litteraturpolitikk.
Redaktører er Silje Solheim Karlsen, Andreas Lødemel og Ingri Løkholm Ramberg alle ansatt ved UiT.
Her undersøker hun de politiske dokumentene i Samisk litteraturstrategi.
Sofija Svendsen fra Universitetet i Stavanger undersøker den tospråklige bildeboka Giegačiuga Filius/Gjøkungen Filius av June Sommer Strask og Sissel Horndal (2017), i artikkelen Lærdommene fra en tospråklig bildebok om en ung gjøk.
I artikkelen På vidda? Representasjon av samisk kultur i to (tre) bildebøker for barn (1976–1978) undersøker Inga H. Undheim og Hilde Dybvi,hvordan samisk kultur blir framstilt i to barnelitterære eksempler: Marry Á. Somby og Biret Máret Hættas Ammul ja alit oarbmælli [Ámmul og den blå kusinen] (1976) og Bodil Hagbrinks Davas-jåttin [Barnen i Kautokeino] (1978).
Boka utforsker erfaringsbaserte fortellinger fra kvinner i Sápmi, om det å være utsatt for vold i nære relasjoner, over flere år. Materialet er innhentet gjennom dybdeintervjuer med kvinnene, og gjennom samtaler med ansatte innad i ulike hjelpetjenester som krisesenteransatte, Nav-ansatte og politiet.
Forfatter ønsker å synliggjøre voldens mange dimensjoner, konsekvenser, og hvordan samfunnet og ulike hjelpetjenester håndterer tematikken. Bokas teoretiske rammeverk knyttes til sosialfaglige perspektiver, og diskuterer hjelpetjenestenes rolle i disse sakene, sett i lys av kvinnenes erfaringer.
Et vektlagt perspektiv er den samiske konteksten hvor fornorskningens ettervirkninger, og kulturelle særegenhet kan bidra til særskilte utfordringer for de voldsutsatte.
Bokas målgruppe er fagmiljøer innen sosial- og helsefag, offentlig sektor, politikere, samfunnsdebattanter og allmennheten som; pårørende, voldsutsatte og mennesker med personlig engasjement for temaet.
Publikasjonen består av korte tekster om kunstverkene til Synnøve Persen, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna og Iver Jåks. Den inneholder også en oversikt over samisk kunst i fylkeskommunes samling.
Målet med publikasjonen er å synliggjøre kunst av samiske kunstnere i samlingen vår, og å bidra til mer kunnskap om samisk kunst, kultur og tilstedeværelse.
Tekstene er skrevet av Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara og Henrik Sørlid. Redaktør og oversettelse: Ánne Márjá Guttorm Graven.
Prosjektet er støttet av KORO og Troms fylkeskommune. Tekst på nordsamisk og norsk.
Áicát lea guovttegielat publikašuvdna davvisámegillii ja dárogillii, mas leat oanehis teavsttat Synnøve Persena, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna ja Iver Jåksa dáiddabargguin. Das lea maiddái oppalašgovva guđe sámi dáidda lea fylkkasuohkana čoakkáldagas.
Ulbmil publikašuvnnain lea oainnusmahttit sámi dáiddáriid dáidaga min čoakkáldagas, ja váikkuhit eanet máhtu sámi dáidaga, kultuvrra ja leahkima birra.
Teavsttaid leat Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara ja Henrik Sørlid čállán. Doaimmaheaddji ja jorgaleapmi: Ánne Márjá Guttorm Graven.
Prošeavtta leat KORO ja Romssa fylkkasuohkan dorjon.
Källskrifter till lapparnas mytologi (1910) er en samling av kilder til samisk religion og forestillingsverden skrevet av Egar Reuter. Boken presenterer sentrale historiske tekster, som belyser samenes myter, guder, ritualer og kosmologi, som de er overlevert gjennomtidlige beretninger, misjonsskrifter og etnografiske kilder.
Verket gir leseren direkte adgang til det skriftlige grunnlaget for studiet av samisk mytologi og gjør det mulig å følge hvordan religiøse forestillinger er blitt fortolket, beskrevet og til tider forvansket i møtet mellom samisk tradisjon og og europisk lærdom.
Som kildesamling er boka fortsatt uunnværlig for alle med interesse for nordisk religionshistorie, samisk kultur og de eldre beskrivelser av Nordens opprinnelige religioner.
Denne utgaven er et fotografisk gjenopptrykk av verket fra 1910.
Boks som inneholder 10 lettleste hefter på nordsamisk. Heftene er både skjønnlitterære og faktatekster
Heftene har enkel tekst og passer for alle som elsker å lese eller har behov for motivasjon til å starte å lese. Bøkene stimulerer til leselyst, underholder og gir kunnskap om temaer som du kanskje ikke har lest om tidligere.
Temaer om barns hverdag og identitet i møte med natur, tradisjoner og digital kultur.
For 1-10. klasse i grunnskolen.
Lohkanriemut 5 leat álkkes lohkangirjjážat, main leat muitalusažat, fearánat, faktateavsttat ja fikšuvdna. Leat 10 girjjáža skáhpus.
Lohkangirjjážat leat čállon álkkibun ja heivejit buohkaide geat leat lohkalasat ja/dahje dárbbašit movttiidahttot lohkagoahtit. Girjjážat addet lohkanmovtta, guoimmuhit ja oahpahit fáttáid birra maid it soaitte ovdal lohkan.
Fáttát leat mánáid árgabeaivi ja identitehta luonddu, árbevieruid ja digitála kultuvrra deaivvadeamis.
Lohkanriemut 4 inneholder 10 lettleste hefter på nordsamisk i en boks. Heftene har både skjønnlitterære- og faktatekster.
Heftene er skrevet enkelt og passer for alle som elsker å lese eller har behov for motivasjon til å starte å lese. Bøkene stimulerer til leselyst, underholder og gir kunnskap om temaer som du kanskje ikke har lest om tidligere.
Temaer knyttet til samisk naturforståelse og livsform, særlig gjennom forholdet til natur, dyr og praktiske ferdigheter.
Målgruppe er 1-10. klasse.
Lohkanriemut 4 leat álkkes lohkangirjjážat, main leat muitalusažat, fearánat, faktateavsttat ja fikšuvdna. Leat 10 girjjáža skáhpus.
Lohkangirjjážat leat čállon álkkibun ja heivejit buohkaide geat leat lohkalasat ja/dahje dárbbašit movttiidahttot lohkagoahtit. Girjjážat addet lohkanmovtta, guoimmuhit ja oahpahit fáttáid birra maid it soaitte ovdal lohkan.
Fáttát leat čadnojuvvon sámi luondduáddejupmái ja eallinvuohkái, erenoamážit oktavuođa bokte lundui, elliide ja praktihkalaš máhttui.
Lohkanriemut 3 er lettleste hefter på nordsamisk i en boks. Heftene har både skjønnlitterære- og faktatekster.
De er skrevet enklere og passer for alle som elsker å lese eller har behov for motivasjon til å starte å lese. Bøkene stimulerer til leselyst, underholder og gir kunnskap om temaer som du kanskje ikke har lest om tidligere.
Temaer er hverdagsnære fortellinger om barn, følelser og læring i samisk kontekst. Målgruppe er elever fra 1-10. klasse. Boksen inneholder 10 hefter.
Lohkanriemut 3 leat álkkes lohkangirjjážat, main leat muitalusažat, fearánat, faktateavsttat ja fikšuvdna. Leat 10 girjjáža skáhpus. Lohkangirjjážat leat čállon álkkibun ja heivejit buohkaide geat leat lohkalasat ja/dahje dárbbašit movttiidahttot lohkagoahtit. Girjjážat addet lohkanmovtta, guoimmuhit ja oahpahit fáttáid birra maid it soaitte ovdal lohkan.
Yngve Ryds søster Lilian Ryd har gjort ferdig hans planlagte verk om samisk stjernekunnskap.
Yngves informanter var gamle erfarne reingjetere, både lulesamer som har vokst opp i Jokkmokksfjellene og nordsamer som kom dit som unge på 1940-talet. De kunne stjernehimmelen og fant der klokke, veiviser og urgamle myter.
Den samiska stjärnhimlen er en unik bok om kunnskap som holder på å gå tapt.
Lillian Ryd har ikke bare gjort ferdig arbeidet med Yngves tekster. Hun har også bidratt med egne illustrasjoner der fot mangler.
