Kategori: Sakprosa

Publisert

Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu – Nuoraide / til ungdom – Čáhccegátte sámiid árbevierut / Tanadalssamenes tradisjoner

Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

ISBN:978-82-8263-509-7. ČálliidLágádus, 2023. 18 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Camilla Tranås Kristiansen: Ja tænk om det ble helt stille

Camilla Tranås Kristiansen fra Helgeland debuterer med denne boka som er et kampskrift for samisk rettferdighet.

Tekstene tematiserer fornorskning, undertrykkelse, (ny)kolonialisme, diskriminering, rasisme, skam, fattigdom, alkoholisme, overgrep, ubehag og angst. Men også kjærlighet, hyllest til naturen og fremtidstro rettet mot neste generasjon samer.

Sjangermessig er boken en hybrid mellom lyrikk og sakprosa. Dikt er satt i sammenheng med tekster som beskriver erfaringer med å være same. Forord er skrevet av den lulesamiske kunstneren og musikeren Ronja-Katrin Larsen.

Lidenskapelige Camilla debuterer som forfatter:– Vindmølla påvirker ikke bare området, men også folket (Karolina Ulfig, Ságat, 07.02.23).

ISBN: 978-82-693046-1-9. Nálaga Tjállaga, 2023. Heftet. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Fredrik Prost: Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa

Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa girjjis Fredrik Prost dieđut sámi árvvuid ja vásáhusaid birra mannet máŋgačuohte jagi maŋosguvlui áiggis.

Su váldoberoštupmi lea sámi noaidegáriid, goavdáid, dutkat ja ođđasit dahkat. Su dutkamuš lea persovnnalaš muitalus mas oahpásmuvvat noaidegáriid historjái, ja mo dat čatnasa sápmelaš máilbmeoidnui ja luondduálbmoga áddejupmái.

Govat ja dáiddalaš hábmen: Inga-Wiktoria Påve.

Fredrik Prost har skrevet bok om samiske verdier og erfaringer som går flere hundre år tilbake i tiden.

Hans hovedinteresse har vært å samle kunnskap og lage samiske trommer. Gjennom hans arbeide får vi en personlig fortelling om trommens historie, dens anknytning til samisk verdensanskuelse og naturfolks åndelige forståelse og hans åndelige reise.

Nordsamisk tekst. Boken er gjennomillustrert og designet av kunstneren Inga-Wiktoria Påve.

ISBN:978-82-93830-05-4. DAT, 2022. 344 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Inga Maybritt Bongo ja Sara Inga Utsi Bongo: Duodji ja hábmen – duodjegirji joatkkaskuvlla oahpahussii

Girji čilge obbalaččat maid duodjedoaba sisttisdoallá, mo hábmen laktasa duodjái, ja mo duodji ja hábmen lea ovdánan. Girji čájeha ovdamearkkaid iešgudet guovlluid duodjemálliin ja hábmen surggiin.

Duodji ja hábmen- girji heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit duojis ja sámi hábmemis.

Boka tar for seg begrepet duodji, hvordan design flettes inn duodji, og hvordan duodji og design har utviklet seg. I boka er det eksempler på duodji og design fra ulike områder.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i duodji og samisk design.

ISBN: 978-82-329-0049-7. Davvi girji, 2022. 71 s. Innb. 309.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Samiske stemmer i skolen

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk.

Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap.

Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.

Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.

Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby er redaktører. Andre bidragsytere er Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde,  Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

ISBN: 978-82-02-75571-3. Cappelen Damm, 2023. 244 s. Heftet. 479.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Inga Maybritt Bongo ja Sara Inga Utsi Bongo: Duodje ja hábbmim

Boka tar for seg begrepet duodji, hvordan design flettes i duodji, og hvordan duodji og design har utviklet seg. I boka er det eksempler på duodji og design fra ulike områder.

Målgruppe er elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i duodji og samisk design.

Lulesamisk tekst.

Duodje ja hábbmim duodjetiebmágirjje åbbålattjat tjielggi majt duodje buojkuldahka sisadná, gåktu hábbmim la duodjáj tjanádum, ja gåktu duodje ja hábbmim la åvddånam. Girjje vuoset buojkulvisájt iesjguhtik guovloj duojijs ja hámijs.

Duodje ja hábbmim duodjetiebmágirjje hiehpá joarkkaskåvlå åhpadussaj ja doarjjan sidjij gudi duodjuhimes ja sáme hábbmimis berusti.

ISBN: 978-82-329-0568-3. Davvi Girji, 2023. 72 s. Innb. 299.- (kan kjøpes via Gavpi og Biblioteksentralen )

Publisert

Torjer Andreas Olsen og Jill Abelsen Olsen: Samiske temaer og perspektiver i alle barnehager – fra rammeplan til praksis

I 2017 fikk barnehagen ny rammeplan. Planen innebærer en betydelig økning av det samiske innholdet. Barnehager i Norge – uansett hvor i landet de ligger – er forpliktet til å synliggjøre samisk kultur og mangfold og til å utvikle respekt og fellesskapsfølelse. Samiske barn og samiske barnehagers plass er styrket, med en klar betoning av rettigheter og forpliktelser.

Samiske temaer angår hele Norge og dermed barnehager i hele Norge. Dette er ikke bare en forpliktelse, det er også en glede og en mulighet for fagutvikling og for god praksis i barnehagen.

Boka sikter seg inn mot praksisen og hverdagen i barnehagen til det breie lag av barnehageansatte i Norge. Et mål er også å bidra til fagutvikling og refleksjon blant ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.

Innholdet er basert på lang erfaring både fra barnehagen og fra forskning, og gir kunnskap om ulike sider ved samisk samfunn, kultur, språk og historie.

ISBN: 978-82-450-3948-1. Fagbokforlaget, 2023. 120 s. Heftet. 259.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Hánsa Anti: Árbevirolaš luossabivdu – Bajit Kárášjogas

Girji árbevirolaš luossabivdu Kárášjogas birra. Čálli beasai ieš mánnán vásihit Bajit Kárášjoga riggodagaid ávkkuheami, go lei áhčis mielde geassit luossabivddus.

Dalle ledje johkaleagis ássit birra jagi. Luondduriggodagat, ja erenoamážit luossa geassit dagai Bajit Kárášjoga rikkis guovlun.

Go rávisolmmožin álggii čállit dán girjji, de ledje dadjat buot ássit fárren doppe ere. Dattege beasai son jearahallat 9 olbmo geat ieža ledje bajásšaddan ja vásihan guovllu eallima.

Bok om tradisjonelt laksefiske i Karasjok. Forfatteren fikk selv oppleve naturrikdommene i Øvre Karasjok da han som barn fikk være med å fiske laks med sin far. Den gang var det mange som fortsatt bodde i elvedalen. Naturrikdommene, og da særlig laksen om sommeren, gjorde Øvre Karasjok til et rikt område.

Da han som voksen begynte å arbeide med teksten til denne boka var nesten alle flyttet fra dalen. Han fikk likevel intervjuet 9 personer som selv hadde vokst opp i dalen.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN:978-82-8263-492-2, ČálliidLágádus, 2022. 70 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)