Roald Larsen: Blant gjengangere, småfolk og handspåleggere

Bok nummer 13 i Roald Larsens serie Levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hva er galt med maskinen i bowlinghallen? Fortellinga beretter hvordan det på uforklarlig vis stadig blir feil på den. Reparatørene og eierne klør seg i hodet. Les også fortellinger om familien i Brønnøy som hadde nok med fisk enda det var svart hav, mannen i Bodø som ikke skjønte at han var død, den synske jegeren i Narvik, jenta i Tromsø som ble gandet, den urolige hytta i Nordreisa, spådommen som ingen trodde på i Hammerfest, spøkelsene som flyttet tunge gravemaskiner i Lakselv og den beryktede trollmannen i Pasvik.

Tankevekkende og spennende fortellinger med mange overraskende vendinger.

Nye sagn fra Larsen: – Her er hjelpere, gandere, forvarslere og sanndrømte (Torbjørn O. Karlsen, 28.11.2022, Framtid i nord)

ISBN: 978-82-92742-36-5. Arktisk forlag, 2022. 160 s. Heftet. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Huksendáidda – arkitektuvra Sámis = arkitektur i Sápmi = architecture in Sápmi

Introduksjon og en trespråklig veiviser til fordypning i samisk bygningskultur og arkitektur – på nordsamisk, norsk og engelsk.

I Huksendáidda kan du lese om blant annet Girjegumpi, samisk byggeskikk, behandlingen av det samiske i historien om arkitektur i Norge etter andre verdenskrig, hvordan gjenreising og fornorsking gikk hånd i hånd, fenomenet «kjempelávvu» og dessuten få en oversikt over samisk arkitektur på norsk side av Sápmi.

Boken sprang ut av foredragene fra et seminar om samisk arkitektur som Nasjonalmuseet arrangerte i forbindelse med utstillingen Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek med kunstneren Joar Nangos nomadiske arkitekturbibliotek i 2021.

Boken er utgitt i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design. Bente Aas Solbakken er redaktør. Bidragsytere er: Mathias Danbolt og Joar Nango, Randi Sjøli, Ivar Bjørklund, Suniva Skålnes, Bente Aas Solbakken, Elin Haugdal, Martin Braathen, Astrid fadnes og Katrine Rugeldal.

ISBN: 978-82-8154-147-4. Orkana, 2022. 208 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Anne Oskal Rørslett: Čuolmmat boazodoalus – sápmelaččaid árbevirolaš dieđut/Reindriftens knuter – samisk tradisjonell kunnskap

Anne Oskal Rørslett har gitt ut 2. opplag av sin bok om reindriftens knuter om knuter og utstyr til kjørerein. Gitt ut første gang i 2013. Den er basert på tegninger og innsamlet materiale gjort av Ragnvald Graff.

Reindriften har gjennom tidene utvikla egne knuter, til hvert sitt formål. Boka inneholder 221 sider med fantastisk forseggjorte tegninger med forklarende tekst om hvordan disse knutene knyttes og hva hver enkelt knute er brukt til.

Ragnvald Graff kom til Tromsø som sivilingeniør i 1944. Han bodde i Tromsø til han døde i 1983. På 1950 – 1970-tallet reiste han til reindriftssamene for å samle inn kunnskap om knuter og arbeidet i reindriften. Han besøkte både nord – og sørsamer.

Graff døde før han rakk å fullføre arbeidet. Anne Oskal Rørslett har videreført og gjort ferdig hans arbeide. Tekst på nordsamisk og norsk.

Oskal Unit Ánte Ánne almmuha girjji boazodoalu čuolmmaid birra Ragnvald Graff`a sárgumiid ja čoggojuvvon dieđuid vuođul.

ISBN: 9788230324493. Anne Oskal Rørslett, 2022. 221 s. Innb. 400.- (Kan kjøpes gjennom Gavpi)

Tenkende hender – Tromsø husflidslag 1922-2022

Tromsø husflidslag har 100-årsjubileum og har i den anledning gitt ut boka Tenkende hender.

Del en av boka formidler historien til Tromsø husflidslag. Del to av boka inneholder artikler blant annet om den samiske oppstadveven – greneveven og refleksjoner rundt utviklingen av duodjie – det samiske handverket.

Forlagets omtale:

Tenkende hender handlar om historia til Tromsø Husflidslag, men også om mykje meir. Gjennom hundre år sette ulike samfunnsendringar og trendar preg på laget. Første del av boka, skriven av Åsa Elstad, tar blant anna for seg korleis husflidslaget arbeidde for «hjelp til sjølvhjelp», formidling av kulturarv og opplæring i handverk og materialkunnskap. I dag arbeider laget også for å bidra til eit meir berekraftig samfunn.
Husflidslaget si historie er ein del av byhistoria, noko som blir understreka av Ingebjørg Hage sine tekstar om hus i byen der husflidslaget har hatt aktivitetar.

I andre del av boka blir husflidsperspektivet utvida. Torunn Hamran skriv om korleis kvinneforeningene brukte handarbeidet i arbeidet for eit betre helsetilbod. Kjellaug Isaksen skriv om den samiske oppstadveven, greneveven. Kari Stangnes fortel historia om Troms-bunaden og Ellen Berit Dalbakk / Rámavuol Elle Bigge reflekterer rundt utviklinga av duodjie, det samiske handverket. Torunn Sedolfsen fortel om eit kurs i vevtradisjonar i Troms, og Aslaug Magdalena Juliussen skildrar korleis handverkstradisjonane i familien var med på å forme henne som kunstnar. Boka er rikt illustrert.

ISBN: 978-82-8104-519-4. Orkana, 2022. 263 s. Innb. 399- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen og Adlibris )

 

Christina Gjertsen: Strikk fra nord – strikk inspirert av kvensk og samisk kulturarv

Christina Gjertsen fra Lakselv har gitt ut boka Strikk fra nord hvor hun deler sine aller beste strikkeoppskrifter inspirert av den kvenske og samiske kulturarven.

Hun er strikkedesigner og fotograf, oppvokst i Finnmark og med røtter i kvensk og samisk kultur. Hennes egen familiebakgrunn og naturen i Finnmark er inspirasjonskilde når hun utvikler sine vakre strikkemønstre under navnet @slowknitwear, instagramkontoen bak den populære balaklavaen TROMSØ Hoodie.

Boka inneholder enkle oppskrifter på gode ullplagg, i hovedsak til voksne. Her er plagg i både tykk og tynn ull, perfekt for folk som er glade i et aktivt friluftsliv. Hvert design har et unikt mønster som går igjen på både gensere og tilbehør som pannebånd og sitteunderlag, og navnene er inspirert av den nordnorske naturen.

Leavnnja nieida álmmuha gođđingirjjii [Stine Ericsson Anti, Ávvir, 03.08.22)

ISBN: 978-82-7201-769-8. Stenersens forlag, 2022. 117 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Čoahkkin lea biddjon! – giehtagirji čoahkkinvieruin, čoahkkinjođiheames ja jienastanteknihkas. (PDF)

Nordsamisk oversettelse av KS-heftet Møtet er satt!  (2020).

Den er en håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk, og vil være et hjelpemiddel for alle folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.

Boka handler om møter i folkevalgte organer etter kommuneloven, og tar for seg elementer som bidrar til et godt møte.

I tillegg er det tatt inn et kapittel om møteledelse i fjernmøter i folkevalgte organer. I håndboka finner du også en huskeliste for møteledelse i folkevalgte organer.

Heftet er oversatt til nordsamisk av Karen Anne Buljo.

Dát giehtagirji gullá KS álbmotválljejuvvonprográmmii, ja lea jurddahuvvon veahkkeneavvun álbmotválljejuvvon áirasiidda suohkaniin ja fylkasuohkaniin. Giehtagirji lea álbmotválljejuvvon orgánaid čoahkkimiid birra mat čuvvot suohkanlága, ja lea ávkkálaš buot álbmotválljejuvvon áirasiidda geat leat miellahtut ovtta dege máŋga álbmotválljejuvvon orgánain dege eará
suohkan osiin.

Čoahkkin lea biddjon!:  KS – Håndbok – Møtet er satt_samisk_F41_web

ISBN: 978-82-93866-14-5. KS, 2022. 39 s.

Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Tilråding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 22. juni 2022, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)

Melding til Stortinget

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av Sametingets politiske mål.

Ganske stø kurs i statens samepolitikk (Steinar Solås, Ságat, 29.06.22)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20212022/id2919975/

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022. 20 s.

Jan Chr. Næss , Jens Kristensen: Miehttseielle stádan

Lulesamisk oversettelse av Ville dyr i byen (2016).

På en rusletur i byen kan man møte på mange forskjellige ville dyr. Det kan være rovfugler og byttefugler, gnagere, mårdyr, insekteter og lykkejegere som rev og måke, flygende pattedyr, ørret og mink, for å nevne noen. Fortellingene er både morsomme, skumle og spennende, og har mange illustrasjoner.

Tjabu stáda guovddelin li villda juhtusa ja låtte degu hábaga, mievre, riehpiha ja sákkásjjuhtusa. Dán girjen besa dájt ja muhtem ietjá juhtusijt ja iellijt iejvvit.

Ássjeprosá mánájskåvllåj. Jårggåliddje/Oversetter Nadia Kielatis.

ISBN: 9788279432036. Báhko forlag. 2022. 27 s. Heftet. Kan kjøpes via Árran lulesamisk senter.

Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)