Gunilla Larsson har gitt ut en artikkelsamling om samer, båtbygging og sjøfart både på svensk og norsk side.
Båter og sjøfart er en ukjent del av den samiske historien. Det viser seg at det allerede fra tidlig middelalder finnes skriftlige kilder, hvor samer omtales som dyktige båtbyggere, som bygde båter på bestilling til norske konger.
Når det gjelder forskning på båter og sjøfart så savnes det også kjønnsperspektiv. Larssons forskning utfordrer en eldre, nasjonalistisk preget historiesyn og bidrar samtidig med å synliggjøre en usynliggjort historie.
Sjøsamer har hatt store båtbyggerier, hvor man bygde både fiskebåter, skuter og store jekter. De har også holdt på med handelssjøfart blant annet til Bergen.
Blant skogsamene har båtbygging, skipsfart, håndverk og handel vært en viktig del av en variert økonomi, både i Nord- og Midt-Sverige. Det var trolig skogsamene som foretok handelsreiser til andre land, og som er nevnt i kilder fra 1500-tallet.
I artikkelen ”Kvinnor till sjöss under vikingatid” løfter hun frem et kjønnsperspektiv på viktingtidens sjøfart som gir et helt annet bilde enn det vi er vant med å se.
Regjeringen ønsker et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle. 14. januar la de frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Den inneholder 32 tiltak som skal bidra til å forebygge og bekjempe slik hets og diskriminering.
Kartlegginger viser hvordan negative holdninger i majoritetsbefolkningen kan vedvare selv om den offisielle politikken er endret. Hets og diskriminering av samer er fortsatt et stort samfunnsproblem. Det har negative konsekvenser for dem som rammes direkte og for samfunnet som helhet.
For enkeltpersoner kan det skape frykt for å uttrykke seg, vise sin samiske identitet eller delta i offentlige rom. På samfunnsnivå kan hets og diskriminering bidra til å opprettholde og forsterke fordommer, samt legitimere trakassering.
I arbeidet med handlingsplanen har det vært viktig å snakke med, og høre på de det gjelder og det har vært gjennomført flere i Oslo, på Drag, i Tromsø, på Røros og i Kautokeino. Flere har påpekt at det føles tryggere å gå i kofte på kveldstid i Oslo enn i Tromsø, og at hetsen mot samer øker jo lengre nord man kommer.
Sametinget har vært tett koblet på i arbeidet med handlingsplanen, og dette samarbeidet vil også være viktig ved oppfølging av handlingsplanen. Handlingsplanen skal være fleksibel og dynamisk, slik at det vil være mulig å justere og legge til nye tiltak underveis. Handlingsplanen skal vare til 2030, og vil bli evaluert i planperioden for å sikre at innsatsen gir ønskede effekter.
Norge, Sverige og Finland gjør ikke nok for å ivareta urfolksrettigheter i naturinngrep knyttet til det grønne skiftet. Det framgår av Amnestys og Samerådets nye rapport.
De har vurdert lov- og regelverk knyttet til naturinngrep for mineralutvinning og energiproduksjon i samiske områder i forhold til urfolks rett til fritt forhåndsinformert samtykke (FPIC).
De har også sett nærmere på tre ulike eksempler på naturinngrep som er planlagt eller gjennomført uten at myndighetene har respektert manglende samtykke fra de berørte samene.
Rapporten handler om klimarettferdighet i et urfolksperspektiv. Den beskriver hvordan klimaendringene truer samenes kultur og eksistens på to måter:
Direkte gjennom miljøpåvirkninger som endringer i værforhold og økosystemer
Indirekte gjennom økning i energi- og ressursutvinningsprosjekter i Sápmi, som kalles «grønn» utvikling og «ren» energiomstilling.
Rapporten tar for seg tre case-studier, vindkraftverkene på Fosen på norsk side, en planlagt nikkel-gruve i Rönnbäck på svensk side og søknader om mineralutvinning i Käsivarsi-området på finsk side.
Rapporten foreslår hvordan Norges, Sverige og Finland kan styrke sine beslutningsprosesser ved å oppfylle urfolks rett til et fritt, forhåndsinformert samtykke.
Med fokus på Sápmi – det transkulturelle og transnasjonale hjemlandet til det samiske folket – presenterer denne boken casestudier og teoretiske rammeverk som utforsker måtene minneinstitusjoner som museer, arkiver og festivaler deltar i og veileder på tilegnelsesprosesser, avkolonisering, og minneskaping.
Trude Fonneland og Rosesella Ragazzi er redaktører.
Inneholder artikler av blandt andre Eli Anne Øivand Schøning, Eva Dagny Johansen, Laura Junka AIkio, Cathrine Baglo og Erika de Vivo. Engelsk tekst.
With a focus on Sápmi – the transcultural and transnational homeland of the Sámi people – this book presents case studies and theoretical frameworks which explore the ways in which memory institutions such as museums, archives, and festivals participate in and guide processes of appropriation, decolonization, and memory-making.
The destruction and concealment of Sámi objects in both private and museum collections worldwide have impacted Sámi knowledge systems, disrupting local ways of knowing. Appreciation and reappropriation are important acts of decolonization which seek to create openings for reconnection to traditions, languages, and practices that were forcibly suppressed in the past. Western memory institutions such as museums, archives, and galleries have had a great impact on how heritage has been collected, stored, conserved, and organized within closed walls and glass cases.
As the new museology movement developed in the 1990s, numerous examples revealed how difficult it became for researchers and public alike to access heritage. Considering the proliferation of cultural interventions and the growth of Sámi mobilization, which calls into question assumptions about how best to activate and experience Sámi cultural heritage and what constitutes appropriate stewardship, this book sheds light on initiatives to return artefacts to the Sámi community. With particular attention to the ways in which Sámi self-determination and the shifting boundaries between Indigenous and settler identities are articulated, challenged, and renegotiated, it draws on approaches from critical museology and Indigenous methodologies to explore the initiation, experience, and operationalizing of restitution projects.
This book will therefore appeal to scholars of cultural studies, anthropology, sociology, and museum and heritage studies, as well as to those interested in questions of repatriation, restitution, and healing processes.
ISBN: 978-1-03-254719-0. CRC Press, 2024. 332 sider. Heftet. 867.- (Kan bestilles gjennom Biblioteksentralen blant andre)
Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod i den svenske Lappmarken rundt presten Lars Levi Læstadius på midten av 1800-tallet. I denne boken følger vi bevegelsen over på norsk side og viser hvordan den spredte seg i Norge på siste halvdel av 1800-tallet, og hvordan den gjennomgikk splittelser og ble videreført i ulike grupper helt fram til vår tid.
Etnisitet, politikk, skole og forholdet til den offentlige kirke er sentrale temaer i boken.
Bak boken står tre forskere ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom flere år har forsket på læstadianismen – Bengt Ove Andreassen, Roald E. Kristiansen og Rolf Inge Larsen.
Boka er også gitt ut i en forkortet kvensk utgave. En forkortet nordsamisk utgave vil også bli publisert.
The Laestadian revival movement emerged around the priest Lars Levi Læstadius in Swedish lappmark in the mid-nineteenth century. In this book we follow the movement over to the Norwegian side of the border and show how it spread in Norway in the latter half of the nineteenth century, the splits it underwent, and how the different groups have continued up to the present. Topics such as ethnicity, politics, schooling, and the relationship with the official church are central to the way the movement developed.
This English edition is an abridged version of the original Norwegian work Læstadianismens historie i Norge.
Prest og professor Petra Carlsson Redell har skrevet en personlig ransakende fortelling som behandler spørsmål om identitet, åndelighet, koloniale strukturer og menneskets måte å forholde seg til naturen på. Svensk tekst.
Den Svenska kyrkans hvite bøker om forholdet til det samiske folket fyller over tusen sider med smertefulle vitnesbyrd og historiske fakta. Å ta avstand fra historiens grufulle hendelser er en ganske enkel sak, å utfordre sin egen identitet og grunnleggende tro om verden er betydelig vanskeligere.
Finnes det et sted hvor samisk og majoritetssvensk kultur kan møtes?
Boken åpner med å skildre hvordan kunstneren Sofia Jannok symbolsk gjenvinner landet sitt, som hennes besteforeldre ble tvangsflyttet fra. For hvordan hadde det vært om forfedrene faktisk hadde plantet et flagg i jorden, ville de nordiske landene da vært fire i dag?
ISBN: 9789177958543. Bokförlaget Polaris, 2024. 174 sider. Innbundet. 257.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.
Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.
Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.
Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.
Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.
Roald Larsen har gitt ut første bok i en ny serie med sagnfortellinger fra Nord-Norge og Trøndelag.
Hva kjennetegner fotballagene TIL, Bodø/Glimt og RBK, og hvordan vil det gå med dem de neste fem årene? Klarsynte veiledere gir svar. Les også fortellinger om dørhåndtaket som stod og ristet i Vadsø, spøkelseselgen i Balsfjord, en nazisoldat med samvittighet i Narvik, en stuepike med klarhørsel i Lofoten, ørnerovet på Leka, den arrogante skiløperen i Steinkjer, Snåsamannens synske og helbredende evner, den døde og sjalue ekskona i Selbu og elektronisk mystikk i Trondheim.
Formålet med denne boka er formidling av sagn til allment publikum og til bruk i skolen.
Bok om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket.
Boka formidler forskjellige fiskemetoder etter laks i Tanavassdraget, eldgamle begreper om laksefiske, siidaer i ved Tana 1550-1750 og tradisjonene som fortsatt føres videre i Tana.
Tekst på nordsamisk og engelsk.
ISBN: 978-82-8263-568-4. Čálliidlágádus, 2024. 116 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)