Kategori: Sakprosa

  • Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen/Sámi giella, kultuvra ja servodateallin. Sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit (Meld. St. 12 (2023-2024)Melding til Stortinget)

    Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding, Meld. St. 12 (2023–2024), har folkehelse og levekår i den samiske befolkningen som tema.

    Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

    Viktige begrunnelser for stortingsmeldingen er at det i den samiske befolkningen, som i befolkningen ellers, er betydelige folkehelseutfordringer.

    Regjeringen ønsker også å løfte samiske perspektiver inn i den generelle folkehelsepolitikken. I den samiske kulturen finnes det verdigrunnlag som beskytter mot sykdom og lav livskvalitet. Gjennom å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte, vil den generelle folkehelsepolitikken virke bedre i den samiske befolkningen.

    Stortingsmeldingen er tilgjengelig både på norsk bokmål og nordsamisk. Tilgjengelig som PDF, EPUB og Word dokumenter.

    Ráđđehus bidjá jahkásaččat ovdan ovddasguvlui diđolaš stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Dán jagi dieđáhusa, Dieđ. St. 12 (2023–2024), fáddán lea sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit.

    Sámedikki jahkedieđáhus lea sierra mielddusin.

    Dehálaš ággan dakkár stuorradiggedieđáhusa ovdanbidjamii lea ahte sámi álbmogis, nu mo álbmogis muđui ge, leat stuorra álbmotdearvvašvuođahástalusat. Ráđđehus háliida maiddái loktet sámi perspektiivvaid oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkkii. Sámi kultuvrras lea árvovuođđu mii suddje dávddaid ja heajos eallinkvalitehta vuostá. Sámi árbevieruid ja eallinvugiid nannen dagašii ahte oppalaš álbmotdearvvašvuođapolitihkka doaimmašii buorebut sámi álbmoga várás.

    Trykte eksemplarer kan bestilles her: Publikasjoner.dep.no

    Det kongelige helse -og omsorgsdepartement, 2024. 61 sider/66 sider. Heftet.

  • Ole David Østli: Kongeskjøtene – eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta 1775-1790

    Den historieinteresserte bibliotekaren Ole David Østli har gitt ut bok om eiendommer, slekter og stedsnavn i Alta i perioden 1775-1790.

    Han har i en 10-årsperiode fordypet seg i historiene bak Kongeskjøtene i Alta. Da han inviterte Alta historielag til et samarbeid om å utgi dette omfattende materialet i ble de med. Historien om Kongeskjøtene ikke bare er interessant, men også viktig å ha nedtegnet. Innholdet i boka handler i realiteten om «våre» eiendommer, slekter og stedsnavn i områdene som i dag utgjør Alta kommune.

    Kart og fotografier bidrar til å gjøre boka både informativ og lesverdig.

    Boka er blitt en unik kilde til bosettingshistorien i kommunen. Hvert av de 272 skjøtene inneholder beskrivelser av den enkelte boplass og slåtter, til sammen 1628 eiendommer.

    En stor del av arbeidet har vært registrering, formidling og tolkningav samiske stedsnavn i Alta. Det har vært gjort i samarbeid med Alta språksenter og Samisk høgskole.

    Kongeskjøtene i Alta er gjort tilgjengelige i ny bok (Laila Lanes, 04.12.23, Slekt og data)

    Klar med bokutgivelse av de sjeldne (Pål Vegard Eriksen, 08.11.23, Ruijan Kaiku)

    Jorddeling i Alta: Kongeskjøtene skal bli bok (Rita Heitmann, 30.04.23, Ságat)

    ISBN: 978-82-90579-34-5. Alta historielag, 2023. 454 sider. Innbundet. 600-

  • Maarit Hivand: Mun dat gal čálán girjji : romána šáŋŋergirji

    Drømmer du om å skrive roman, men er ikke helt sikker på hvordan og hvor du skal starte. Alle har sin egen måte til å komme i gang med skrivingen. Hvis du trenger hjelp til skrivingen, eller ønsker å sjekke om ditt manus har romansjangerens kjennetegn, så er denne boka nyttig for deg.

    Boka har tekst på nordsamisk.

    Dus soaitá jurdda cálligoahtit romána, muhto it diede mo ja gokko galggat álgit. Juohkehaccas lea iezas vuohki mo cálligoahtit. Jus dárbbasat veahki cállimii, dahje háliidat dárkkistit cuovvu go du mánus romána dovdomearkkaid ja cállingoansttaid, de lea dá ávkkálas girji dutnje.

    Mun dat gal cálán girjji lea rávagirji sihke easkkaálgi ja maiddái hárjánan románacálliide. Romána cállingoansttat leat buorit bargoneavvut, maid cálli sáhttá geavahit iezas teavstta huksema oktavuodas. Maiddái cállinproseassas leat minstarat, ja daid galgá girjecálli dovdat ja dohkkehit, dasgo daid son geavaha cáledettiin. Muhtin cállit liikojit álggahit girjji cállima leavttuin jurddaskeahttá cállingoansttaid, nappo minstariid. Nuppit cállit ges plánejit dárkilit, ráhkanit bures teavstta huksenbarggu ja heivehallet sihke girjji olbmuid ja sin máilmmi. Mo dal cálli álggaheas girjjistis, de dat vuolgá das, mo son liiko bargat.

    ISBN: 978-82-329-0545-4. Davvi girji, 2024. 56 sider. Heftet. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Terje Øiesvold: Fra nord – Nordkalottens billedhistorie 1550-1850

    I denne rikt illustrerte boken vises Nordkalottens billedskatt fra 1550 til 1850. Boken tar oss igjennom oppdagelsesreiser, handelsreiser, vitenskapelige reiser og møter med natur og mennesker. Bildene og historiene gir et nytt, overraskende og svært omfattende innblikk i en lite belyst del av norgeshistorien.

    Terje Øiesvold er født i 1949 og vokste opp og bor i Bodø. Det er forfatterens nærmest komplette samling av reisebeskrivelser, bokillustrasjoner og trykk som er utgangspunktet for boken.

    Blant omtalte verker er Olaus Magnus’ verk historien om de nordiske folkene fra 1555, Francesco Negris reise til Nordkapp i 1664, Johannes Schefferus’ Lapponia (1673) og Knud Leems Finnmarkens Lapper (1767).

    ISBN: 978-82-8104-5613. Orkana, 2024. 491 sider. Innbundet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

  • Efraim Pedersen: De døde kommer til bryllup

    For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden i Storfjord samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927. Han var en av Just Qvigstads sentrale informanter og bidro med mange fortellinger i Qvigstads innsamlede samiske eventyr og folkeminner.

    Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt.

    Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst.

    Artist og skuespiller Emil Karlsen, som er Efraim Pedersens tippoldebarn, har skrevet forord til boken.

    Forfatter og religionshistoriker Brita Pollan har redigert samlingen og skrevet et etterord til boken.

    Boka er også gitt ut som e-bok.

    Bokanmeldelse: Medrivende fortellerkunst (Sumaya Jirde Ali, Aftenposten, 10.03.24)

    Historier fra det underjordiske – samiske fortellinger tar oss med til det hinsidige (Jon Rognlien, Dagbladet, 06.02.24

    Gir et innblikk i hvordan våre forfedre levde ( Reiulf Grønnevik, Altaposten. 5/2-24 Framtid i nord)

    Samisk mesterforteller mellom to permer for første gang (Gitte Johanessen, 02.02.24, Bergens Tidende)

    ISBN: 978-82-03-45108-9. Aschehoug, 2024. 263 s. Innb. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)/E-bok: 9788203451096. 319.-

  • Fearánat Sámis/På eventyr i Sápmi

    Formålet med denne boka er at barn skal bli introdusert for samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom de to hovedkarakterene, kildinsamiske Moatren og markasamiske Niillas. Den kan brukes i samlingsstunder i barnehager, men er også egnet for barn i andre sammenhenger.

    Boken er bygget opp rundt de åtte samiske årstidene med en fortelling for hver uke, tilsammen 38 uker. Mange av fortellingene er basert på tradisjonelle samiske fortellinger fra ulike deler av Sápmi, det samiske bosetningsområdet i Norge, Sverige, Finland og Russland.

    Til hver fortelling er det valgt tre samiske ord eller begreper som er uthevet i teksten og illustrert med bilder. Målet er at barna skal kunne lære disse samiske ordene i løpet av ei uke. Det følger med forslag på aktiviteter til hver fortelling, samt en faktadel som utdyper temaene. Faktadelen er tenkt som kompetanseheving for barnehagelærere og lærere i småskolen, samt andre voksne.

    Heftet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Várdobáiki språksenter, Márkománák samisk barnehage i Tjeldsund kommune, Murmansk barnehage nr. 136, Murmansk pedagogiske college og Lujávri samisk kultursenter i Lovozero kommune i Russland.

    Boken er i A3-format og har fargerike illustrasjoner som gjør den egnet til fortellerstunder. Kunstbildene er laget av Drozdov Vladislav ved Murmansk pedagogiske college. Tekst på nordsamisk og norsk. Ann-Mari Thomassen og Sigrid Schrøder er redaktører.

    Videosnutt om Fearánat Sámis/På eventyr i Sápmi laget av Várdobaikki

    Ulbmil dainna mánáidgárdegirjjiin lea ahte mánát galget oahpásnuvvat sámegielain, kultuvrrain ja servodateallimiin váldopersovnnaid guoktá – gielddasámenieidda Moatrena ja márkosámebártni Niillasa báktu. Jurdda lea geavahit čoaggananbottuin mánáidgárddiin, muhto hiehpá nái mánáide ieža aktavuođain.

    ISBN: 978-82-998531-8-7. Várdobáiki sámi guovddáš, 2023. 80 s. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

  • Ellen Anne Sara Gaup: Gumpevileppis Vilge

    Vi følger ulveungen Vilge og får vite hvordan ulvene klarer seg i naturen.

    Ulven har alltid vært et dyr mennesker ikke har vært så begeistret for, særlig de som har jordbruk eller reindrift som næring.

    Ulven er et rovdyr. I en ulveflokk er det mange ulver, og de kan drepe mange sauer og rein.

    Denne boka har som mål å fortelle om ulven og ulvens levemåte og hvordan de jakter i flokk og alene. Ulven er en del av økosystemet og er viktig, da den er med på å holde hjortedyrbestanden stabil. Nordsamisk tekst.

    Illustrert av Elisabeth Årebrot Madsen: Sakprosa bildebok for førskolebarn/småskoletrinnet. Nordsamisk tekst.

    Dát muitalus lea gumpevielpá Vilge birra.

    Mii beassat čuovvut Vilge ja oahpásmuvvat movt gumppet ellet luonddus.

    Gumpe lea min gaskkas álo leamaš ealli masa olbmot eai nu liiko, erenomážit olbmot ealáhusain, nugo eanandoallit ja boazodoallit. Gumpe goddá ja borrá eará ealliid. Gumpevalvvis leat ollu gumppet ja sáhttet goddit ollu sávzzaid ja bohccuid. Dáinna girjjiin lea ulbmil oahpahit mánáide movt gumppet ellet luonddus, ja movt gumppet bivdet valvvis ja okto. Gumpe lea maid ealli mii gullá luonddu ekovuogádahkii, ja gumpe lea ávkkálaš luonddus, go dat doalaha ahte goddeeallit ovdamearkka dihte eai laskka badjelmeari.

    ISBN:  978-82-329-0544-7. Davvi girji, 2024. 55 s. Innb. 295.- (kam kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

  • Ignác Halász: Alvos giehto – förskräckliga berättelser från Arjepog

    Pitesamiske sagn og fortellinger fra for over 130 år siden har blitt hentet fram fra glemselen, og presenteres på moderne svensk og pitesamisk.

    Ignác Halász (1855-1901) var en ungarsk språkforsker som gjestet sør- og pitesamiske områder i flere runder fra 1884 til 1891. I 1893 ga han ut en samling med sagn og fortellinger som han hadde hørt hos familien Stomak fra Arjeplog.

    Nå har Peter Steggo og Inger Fjällås laget en flott populærutgave av et utvalg av stoffet. Boka er illustrert av Stina Renberg.

    Blant fortellingene er månen som griller en familie, de underjordiske som stjal en stájnak, rávvga som herjer med menneskes båt, om konfirmantene og dødningene, den onde presten og stallos brud. Har du mageknipe eller tannverk finnes her også råd.

    Boka er gitt ut i samarbeid med Arjeplog kommune og Trøndelag fylkesbibliotek.

    ISBN: 978-91-86967-04-8. Silvermuseet, 2023. 38 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

  • Sámi logut muitalit 15- čielggaduvvon sámi statistihkka 2023/Samisk tall forteller 15- kommentert samisk statistikk 2023

    Nummer 15 i rapportserien Sami logut muitalit/Samiske tall forteller er publisert.

    Den inneholder 6 artikler som gir et bilde av samisk virkelighet anno 2023, formet av erfarne forskere som kommer med nye resultater og kaster lys over utfordrende problemstillinger når det gjelder samiske spørsmål. 

    Kevin Johansen skriver om utviklingstrender av samisk språk i formell utdanning – samisk språkopplæring i barnehagen, grunnskoleopplæringen og høyere utdanning.

    Mikkel Berg Nordlie skriver om hva vi kan si om samisk urbanisering og om hvor bysamene bor.

    Kathrine Ivsett Johansen viser i sin artikkel hvordan dagens reindriftspolitikk er en videreføring av rasjonaliseringspolitikken fra 70-tallet.

    Tor A. Benjaminsen analyserer i sin artikkel endringer i det dominerende norske narrativet om samisk reindrift, og spør om det har vært endringer mot et mer positivt syn på næringen.

    Svein Disch Mathiesen, Eli R. Skum og Lars Moe beskriver hva som historisk skjedde med kastrerte rein i Sovjetunionen og Norge og sammenligner hvordan enkelte typer rein i reinflokkene ble utelatt i den moderne reindriftstatistikken i Norge.

    Anders Sønstebø bidrar med Statistisk sentralbyrås årlige oversiktsartikkel som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

    Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen. Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir anbefalinger til myndigheter, forskere og samfunnet. 

    Artiklene i rapporten er oversatt fra norsk til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk for å nå et bredere publikum.

    Sámi logut muitalit 15

    Samiske tall forteller 15

    Trykt utgave: ISBN: 978-82-7367-055-7. Sámi allaskuvla, 2023. 218 s.

  • Beate Bursta: Kofta og jeg – om å tråkle sammen en sjøsamisk familiehistorie

    Ingen gikk i kofte da Beate Bursta vokste opp i et norsk fiskevær ytterst på finnmarkskysten på 1970- og 80-tallet. Foreldrene hennes snakket samisk kun dersom noe skulle holdes hemmelig for henne, eller hvis eldre slektninger var på besøk.

    Men gradvis endres fortellingene om hvem familien er, og er egentlig stedet så norsk som det framsto da hun vokste opp?

    Forfatteren begynner selv å lengte etter å bære kofta. Gjennom å lære seg å sy kofte nøster hun også opp i sin egen historie og identitet.

    I denne boken undersøker forfatteren fortielsen, tausheten og skammen, men hun tar også et oppgjør med graderingen av «samiskhet», der samer som har drevet med reindrift og opprettholdt språk har rang som «mest samiske».

    Kofta og jeg er en sterk og personlig sakprosa, svært aktuell i dag, også sett i lys av rapporten som ble levert Stortingets presidentskap i juni 2023, fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner).

    Beate Bursta er fra Reinøysund i Måsøy kommune. Hun er vokst opp i Havøysund og bor i dag i Alta. Hun har jobbet med samisk og nordnorsk kulturformidling er opptatt av tilhørigheten til små steder. 

    – Tråkler sammen en sjøsamisk familiehistorie (Birgitte Wisur Olsen, Ságat, 07.12.23)

    ISBN: 978-82-93688-35-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2023. 232 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)