Så artig det skal bli når et sirkus kommer til bygda. Tenk klovner, akrobater og fremmedartede dyr! Før de kan more seg med sirkus forestilling, må Elsa og Jovnna hjelpe til med å lete etter den forsvunne elefantungen. Uten den blir det ingen forestilling og underholdning.
Men hvordan kan en elefantunge bare bli borte?
Illustrert av Inga-Wiktoria Påve. Oversatt til norsk bokmål av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 6-9 år.
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.
Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Romanen er også gitt ut som e-bok og digital lydbok.
ISBN: 9788253045443. Pax, 2026. 511 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre).
Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist.
Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.
En biografisk fortelling om Bruce Timothy Morén-Duolljá og Svenn-Egil Knutsen Duollja. Tekst på nynorsk.
En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier?
Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur.
Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske.
Kolpus kombinerer ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.
I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter.
Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.
Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.
Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Oslo og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.
Boka gir en historisk bakgrunn for gruvedrift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og aksjonistenes bøter ble ettergitt.
Forfatterne av boka – Ragnhild Enoksen og Svein Lund – sier at siste kapittel er ennå ikke skrevet og oppfordrer oss til å sette oss inn i bakgrunnen og følge Nussir-saken videre.
Elle Hallala, ung kunstner fra Ohcejohka, velger å forlate en lovende karriere som billedkunstner. Etter bestemorens død begynner hun å slite med helsa: alle årene hun har viet sin kunstnerkarriere kunne ha blitt brukt til å lære seg tradisjonelle samiske kunnskaper og ferdigheter som holder på å forsvinne.
Hun levner livet som kunstmaler med internasjonal ære og flytter til forfedrenes marker i Gabbaduottar.
Hun finner styrke og helse i fiske og duodji, samisk håndverk, men etter hvert hjemsøkes hun av drømmer som antyder for henne og hennes finske venn at alt ikke er på stell likevel.
Virvelle er en roman om ambivalens, polariteter, kunst og samisk væremåte. I norsk oversettelse av Synnøve Solbakken-Härkönen.
Dette verket er en ny, flerspråklig versjon av en elsket klassiker som gjør Mauri Kunnas bildebok tilgjengelig for talere og elever av Nordens minoritetsspråk.
Velkommen til Herr Geitesens språkbad! Snart kan du stolt vise frem dine kvenske og norsamiske kunnskaper. Mens du følger den fryktløse helten i de nattlige gatene, lærer du kvenske og nordsamiske ord fra kjøretøy til sport og fra skramsel til romvandring.
Den opprinnelige boken ble utgitt i 2013 med språkparene finsk-svensk og finsk-engelsk. Nå har Jonna Palovaara og Mervi Erkheikki skapt tre nye, forskjellige bøker med følgende språkkombinasjoner: meänkieli-finsk-svensk (Villin kälmi kuvasanakirja), nordsamisk-finsk-svensk (Albma skealbma govvasátnegirji) og denne på norsk-kvensk-nordsamisk.
Samisk Helgeland løfter frem den samiske historien i et landskap der samisk tilstedeværelse lenge har vært kjent, men samtidig usynliggjort.
Gjennom 27 artikler formidler boken hvordan samisk liv, kultur og kunnskap har vært en del av Helgeland i århundrer, langs kysten, i fjellene og i møte med storsamfunnets skiftende politikk. Boken rommer både de lange linjene og de nære fortellingene.
Samisk Helgeland er et kunnskapsbidrag til forståelse, gjenkjennelse og forsoning. Boken henvender seg til alle som ønsker en dypere innsikt i Helgelands historie – og i hvordan samisk liv, språk og kultur fortsatt setter spor i landskapet og i vår tid.
Soltoppen barnehage markerer samenes nasjonaldag, og barnehagelærer Charlotte forteller barna om samiske tradisjoner, språk og klær. Barna lærer at denne dagen er viktig for mange, og at vi kan feire på ulike måter – med flagg, mat og fortellinger.
Boka er gitt ut i serien Barna i Soltoppen barnehage. Serien tar opp en rekke temaer som er fint for barn å reflektere rundt. I tillegg til historien inneholder alle bøkene en side med refleksjonsspørmål tilhørende bokens tema, en barnevennlig oppskrift og en spennende oppgaveside.
Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.
Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, og de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.
Romanen bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet.
