15 år gamle Elvira passer ikke helt inn i den samiske bygda Unjárga, der hun bor. I opprør dyrker Elvira sin halvt danske identitet, ettersom hennes mor ble gravid på en fertilitetsklinikk i Danmark. Elvira drømmer om at en cool dansk farsfigur skal hjelpe henne å løse livets problemer, men kaoset starter for alvor når hennes egentlige far dukker opp.
Skuespillere: Sarah Olaussen Eira, Ingá Elise Påve Idivuoma, Aslat Mahtte Gaup, Mikkel Gaup og Inga Marja Sarre. Manusforfatter/regissør: Egil Pedersen. Produksjonsår: 2024.
Boka utforsker erfaringsbaserte fortellinger fra kvinner i Sápmi, om det å være utsatt for vold i nære relasjoner, over flere år. Materialet er innhentet gjennom dybdeintervjuer med kvinnene, og gjennom samtaler med ansatte innad i ulike hjelpetjenester som krisesenteransatte, Nav-ansatte og politiet.
Forfatter ønsker å synliggjøre voldens mange dimensjoner, konsekvenser, og hvordan samfunnet og ulike hjelpetjenester håndterer tematikken. Bokas teoretiske rammeverk knyttes til sosialfaglige perspektiver, og diskuterer hjelpetjenestenes rolle i disse sakene, sett i lys av kvinnenes erfaringer.
Et vektlagt perspektiv er den samiske konteksten hvor fornorskningens ettervirkninger, og kulturelle særegenhet kan bidra til særskilte utfordringer for de voldsutsatte.
Bokas målgruppe er fagmiljøer innen sosial- og helsefag, offentlig sektor, politikere, samfunnsdebattanter og allmennheten som; pårørende, voldsutsatte og mennesker med personlig engasjement for temaet.
Publikasjonen består av korte tekster om kunstverkene til Synnøve Persen, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna og Iver Jåks. Den inneholder også en oversikt over samisk kunst i fylkeskommunes samling.
Målet med publikasjonen er å synliggjøre kunst av samiske kunstnere i samlingen vår, og å bidra til mer kunnskap om samisk kunst, kultur og tilstedeværelse.
Tekstene er skrevet av Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara og Henrik Sørlid. Redaktør og oversettelse: Ánne Márjá Guttorm Graven.
Prosjektet er støttet av KORO og Troms fylkeskommune. Tekst på nordsamisk og norsk.
Áicát lea guovttegielat publikašuvdna davvisámegillii ja dárogillii, mas leat oanehis teavsttat Synnøve Persena, Alf Magne Salo, Aslaug Juliussen, Anders Sunna ja Iver Jåksa dáiddabargguin. Das lea maiddái oppalašgovva guđe sámi dáidda lea fylkkasuohkana čoakkáldagas.
Ulbmil publikašuvnnain lea oainnusmahttit sámi dáiddáriid dáidaga min čoakkáldagas, ja váikkuhit eanet máhtu sámi dáidaga, kultuvrra ja leahkima birra.
Teavsttaid leat Andrea Domaas, Elina Waage Mikalsen, Irene Snarby, Per Asle Sara ja Henrik Sørlid čállán. Doaimmaheaddji ja jorgaleapmi: Ánne Márjá Guttorm Graven.
Prošeavtta leat KORO ja Romssa fylkkasuohkan dorjon.
Et arkeologisk mysterium utløser en jakt på familiens gåtefulle fortid, og når man først begynner med slektsforskning kan uventede slektsbånd avdekkes.
Kamilla opplever selv at kjærligheten får overraskende konsekvenser og medfører skjebnesvangre valg. Som de fleste fra Varanger har Kamilla aner fra Finland. Noen slo seg til ro, mens andre utvandret til Amerika. Hva skal til for å bli igjen, når andre drar videre?
En roman om forelskelse og svik, kjærlighet og standhaftighet i fortid og nåtid.
Dette er fortellingen om ulvevalpen Hviten. Vi følger Hviten gjennom et år, og lærer hvordan ulver lever i naturen.
Ulven har alltid vært et dyr som mennesker ikke liker så godt,
spesielt mennesker i primærnæringer som landbruk og reindrift. Ulven dreper og spiser andre dyr. I en ulveflokk er det mange ulver, og de kan drepe mange sauer og reinsdyr.
Målet med denne boka er å lære barn hvordan ulven lever, og hvordan ulven jakter i flokk og alene. Ulven er også et dyr som tilhører økosystemet, og ulven gjør en viktig jobb i naturen fordi den for eksempel regulerer bestanden av hjortevilt.
Illustrert av Elisabeth Årebrot Madsen. Oversatt til norsk bokmål av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 3-9 år.
Så artig det skal bli når et sirkus kommer til bygda. Tenk klovner, akrobater og fremmedartede dyr! Før de kan more seg med sirkus forestilling, må Elsa og Jovnna hjelpe til med å lete etter den forsvunne elefantungen. Uten den blir det ingen forestilling og underholdning.
Men hvordan kan en elefantunge bare bli borte?
Illustrert av Inga-Wiktoria Påve. Oversatt til norsk bokmål av Lill Hege Anti. For aldersgruppen 6-9 år.
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.
Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.
Svik som går i arv er en underholdende og gripende roman om morskap, vennskap og skam – fortalt gjennom tre kvinner i tre tidsperioder. I tillegg til Majalis og moren blir vi kjent med deres formor Nienna, som bodde på samme sted på 1600-tallet. Det skal vise seg at de tre kvinnene har mer til felles enn Majalis aner.
Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Romanen er også gitt ut som e-bok og digital lydbok.
ISBN: 9788253045443. Pax, 2026. 511 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre).
Ein oktoberkveld i 2004 møtest Bruce og Svenne på ein fest i eit gammalt hamnelager i Tromsø. Sidan har det vore dei to. Ein «lausunge» frå New York, ein «lappjævel» frå Tysfjord. Ein amerikansk lingvist, ein lulesamisk aktivist.
Dette er forteljinga om to menneske som brenn for kvarandre, og for å redde eit utryddingstrua språk. Det er ei forteljing om tap, sorg, skam og traume, men også om kva ein kan få til når ein har kvarandre. Dette er ei forteljing om å stå fram, stå imot og stå for den du er.
En biografisk fortelling om Bruce Timothy Morén-Duolljá og Svenn-Egil Knutsen Duollja. Tekst på nynorsk.
En eller annen gang etter krigen forsvant et knippe tegninger og trykkplater som den samiske kunstneren John Savio (1902-1938) hadde etterlatt seg i hjembygda Bugøyfjord. Ryktet skal ha det til at bildene ble brent, og at bålet ble tent av Isalills bestefar Paul Kolpus. Ble de faktisk brent, slik ryktene sier?
Isalill husker bestefaren som en stille mann som ofte sto i egne tanker. Hun husker ham ikke som en som brenner uerstattelig kunst i hagen, en som bidrar til utslettelsen av samisk kultur.
Det fører henne hjem, til Bugøyfjord, til John Savio selv, til bildene hans og til hva han har betydd som kunstner, for Isalill Kolpus, for den samiske kulturen og for den norske.
Kolpus kombinerer ulike sjangre. Det er både en detektivhistorie om forsvunne kunstverk, en kunsterbiografi om John Savio, en familiehistorie om fortielse og et desperat forsøk på å forstå sin egen opprinnelse. Gjennom denne undersøkelsen stiger det fram en fortelling om den samiske kulturens særegne evne til overlevelse, til tross for nasjonen Norges utrettelige forsøk på å utslette samisk kultur.
I 2025-26 drev engasjerte ungdommer den lengstvarende protestleiren i Norge. I 225 dager holdt de ut for å stoppe gruvedrift i fjellet Nussir ved Repparfjorden i Finnmark. Her kan utvinning av kobber overkjøre samiske næringer og bryte med urfolksrettigheter.
Gruveplanen forutsetter dumping av gruveslam i en nasjonal laksefjord. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv, som Norge har skrevet under på. Sametinget sier nei til gruvedrift her. Og med referanse til Fosendommen, kan Staten også her bli dømt for menneskerettsbrudd.
Et lite firma, oppkalt etter kobberforekomsten, ble startet i 2005. De møtte motstand fra laksefiskere, reineiere og naturvernorganisasjoner. Men regjeringen ga dem konsesjon for gruvedrift i 2019. Én betingelse var at gruveselskapet inngikk avtale med reindrifta. Reineierne hadde imidlertid faring med tidligere gruvedrift. De sa – og sier – nei til ny gruvedrift. Laksefiskere bygde på likende dårlige erfaringer. Havforskningsinstituttet frarådet gruvedrift, men ble overkjørt.
Konflikten i Repparfjorden har vart i 20 år. Nussir ASA er nå kjøpt opp av kanadiske Blue Moon Minerals. Paradoksalt nok får disse lov av Hammerfest kommune til å drive adkomsttunnel for gruva, samtidig som de ikke fyller betingelsene for å gjøre inngrep i selve konsesjonsområdet. I denne situasjonen vet ingen hva som blir endelig utgang i kampen om Nussir. Den 25. januar 2026 ble protestleiren avsluttet etter Norges største ulydighetsaksjon utenom Alta. «Kampen fortsetter i Oslo og Brussel», sier aksjon Redd Repparfjorden.
Boka gir en historisk bakgrunn for gruvedrift i Repparfjord samt kobberets betydning for «det grønne skiftet». Den forteller om norsk miljøkamp og sivil ulydighet, og går detaljert gjennom Nussir ASAs opp- og nedturer og selvsagt aksjonene i 2021 og 2025, der Nussir ASA i to tilfeller ble dømt for ulovlig gruvestart og aksjonistenes bøter ble ettergitt.
Forfatterne av boka – Ragnhild Enoksen og Svein Lund – sier at siste kapittel er ennå ikke skrevet og oppfordrer oss til å sette oss inn i bakgrunnen og følge Nussir-saken videre.
