Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.
Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.
Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?
Folk som sår i snø er en sjarmbombe av de sjeldne – morsom og velskrevet med karakterer du blir glad i, og dialoger som får deg til å le høyt. Samtidig er den en gripende fortelling om hva det vil si å elske og miste noen.
Oversatt til norsk bokmål av Hilde Matre Larsen. Den er tidligere oversatt til dansk og finsk. Den er planlagt utgitt på en rekke andre språk. Den er også gitt ut som lydbok.
ISBN: 978-82-530-4472-9. Pax, 2025. 320 sider. Innbundet. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet.
Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider.
Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet.
Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk (nordsamisk dialekt) og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá. Den er også gitt ut som ebok.
En bildebok for barnehagebarn og barn i småskolen. Boken kombinerer fortelling og fakta. Her lærer vi om hvordan samenes nasjonaldag kan markeres, og ikke minst om bakgrunnen for den.
Det er 6. februar, og Ole og Hannah feirer samenes nasjonaldag. I år har Ole og bestemor laget en hemmelig overraskelse til festen, og alle gleder seg til at Ole skal låse opp døra så de kan få se hva de to har funnet på. Men så mister han nøkkelknippet …
Boka kombinerer fortelling og fakta, og vi blir kjent med den samiske veiviseren Elsa Laula Renberg, en av initiativtakerne til det første samiske landsmøtet i 1917.
Perfekt til markering av samenes nasjonaldag i barnehage og skole. Fra forlagets side kan gratis pedagogisk materiale lastes ned. Illustrert av Kine Yvonne Kjær. Den er også tilgjengelig som e-bok.
Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.
Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.
Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.
Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.
Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.
Tromma var et viktig instrumentet i den gamle samiske kulturen. Den var vidt utbredt og hadde en enorm betydning. På mange av trommene finnes et stort, firkantet tegn som er plassert midt på trommeskinnet. Det skal forestille sola. Å avbilde den runde sola som en firkant, er merkelig. Samtidig finnes det runde soltegn.
Ola Graff prøver å forstå hvilken betydning disse tegnene hadde i den gamle samiske verdensforståelsen, og han skisserer hvordan den historiske utviklinga kan ha vært som frambragte disse tegnene.
Boka er et viktig bidrag til forståelsen av samisk identitet og av de historiske sammenhenger den inngår i.
I dette kampskriftet beskriver hun hvordan koloniseringa av Sápmi skaper trusler mot samenes eksistens som eget folk, og maner til organisering.
Den ble først gitt ut i Stockholm i 1904. Opplaget var på 6000, finansiert av Stockholmsredaktøren Gustav Hedenström, som også bidro i stiftelsen av Lapparnes Centralforbund.
Dette kampskriftet var den første boken gitt ut av en samisk kvinne, og hadde som mål å inspirere til opprettelsen av samiske foreninger over hele landet, samt skape blest om sentralforbundet. Pamfletten er et politisk manifest som fortsatt inspirerer i dag.
Denne pamfletten er nå for første gang tilgjengelig på norsk, sammen med en nyutgivelse av originalteksten på svensk. Oversatt til norsk bokmål av Petter Reinholdtsen.
En samisk-kvensk maler står i atelieret sitt i den danske byen Aabenraa og prøver å male et portrett av moren, men greier ikke å få henne frem på lerretet.
Halvparten av det eneste fotografiet han har av henne, er smuldret opp i et album. Han har ikke sett moren siden han som ung mann reiste fra hjembygda i Nord-Troms, lovte å komme tilbake, et løfte han ikke har holdt.
Nå er moren for lengst død, faren likeså. De andre maleriene, smøreriene, han lever av å selge, blir nå ubetydelige for ham, han snur motivene inn mot veggen i atelieret, forsøker igjen og igjen å mane frem morens ansikt, men lykkes ikke og maler over. Han skjønner at han har mistet forbindelsen til den samisk-kvenske fiskebondekulturen han er runnet av, som han i realiteten flyktet fra, og bestemmer seg for å dra tilbake i et forsøk på å finne igjen mors ansikt. En smertefull reise tilbake til levningene av en minoritetskultur som det moderne Norge ikke ville vite av.
Denne boken er en inspirasjonskilde for unge turgåere. Vi følger naturen gjennom et helt år. Du får lære om noen av turopplevelsene hver sesong har å by på.
I boken finner du viktig kunnskap om naturen og praktiske tips til turen. Naturen er ikke lenger inkludert i dagliglivet til de fleste av oss. Nå er det opp til oss selv om vi vil ta en tur ut.
Kan dagens barn og unge ha nytte av våre forfedres kunnskaper om naturen? Eller er moderne menneskers liv så fjerne fra naturen at dette er avleggs?
– For meg er svaret enkelt, sier forfatter Kathrine Ulstein Johansen om sin bok UNG i naturen. – Jeg har vært så heldig å vokse opp sammen med min sjøsamiske áhku og ádja og mine kvenske og sunnmørske besteforeldre. De har lært meg om livet i naturen og respekten for den. 31 år gammel her jeg fått med meg mer enn mange andre på min alder. Men jeg ønsker at også andre skal få del i denne gullskatten. Rikt illustrert av Kenneth Ulstein Johansen, Kjell Ivar Olsen, Bjørnar Mikkelsen og andre. For aldergruppen 11-16 år.
Katalog til utstillingen «Britta Marakatt-Labba. Bastilis sákkaldagat – som åpner opp for et rikt og mangfoldig visuelt univers hvor blant annet miljøkamp og klimaproblematikk fra et urfolksperspektiv står sentralt.
Hun har gjennom et halvt århundre vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Med et ønske om å synliggjøre samisk kultur og historie, arbeider hun hovedsakelig med broderi, men også med akvarell, skulptur, installasjon og grafikk.
Boka presenteres Marakatt-Labba sitt kunstnerskap gjennom tekster av kunsthistorikere og forfattere, samt bilder av Britta Maraktt-Labbas verk. Temaene kretser rundt verket Historja/Samenes historie, materialvalg og håndverket til kunstneren, aktivisme og mytologi.
Gunvor Guttorm, professor i duodji ved Sámisk høgskole i Kautokeino, er bokens eksterne redaktør. Et viktig mål med utgivelsen er å presentere et relevant, men relativt ukjent kunstnerskap for et større publikum.
Boken er på nordsamisk, engelsk og norsk. Direktør for Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal, har skrevet forordet.
Den omhandler rettsreglene knyttet til bruk av land, vann og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Dette er både ulovfestede regler forankret i sedvaner og alders tids bruk, lover gitt av Stortinget samt internasjonal urfolksrett.
Samerettens rettskildelære, og de tillempinger som må gjøres i norsk rett, og videre internasjonal rett, med drøfting av reglene om deltakelse og vern mot inngrep, vies betydelig plass.
Reindriftsretten står sentralt i framstillingen. Gjennom sedvaner og praksis har reindriften i stor grad bidratt til å utvikle samerettensom rettsdisiplin. Her drøftes reglene om alders tids bruk tilpasset samisk kultur og hvordan reglene skal anvendes ved interne tvister i reindriften. Videre belyses reindriftens organisering, rettssubjekter og partsevne, samt en rekke sider av reindriftsloven slik som reindriftsrettens innhold, god reindriftsskikk og reglene om beitebruk.
Finnmarksloven, rettskartleggingen og forvaltningen av fornybare ressurser i utmarka i Finnmark er gitt bred plass i boka, som også omfatter en vurdering av den rettslige betydningen av Karasjok-dommen fra 2024. Boka har også en omfattende rettshistorisk del som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge og hvorfor regelverket for forvaltningen av «land og vann» i Sápmi er blitt annerledes enn reglene i øvrige deler av landet.
