Siri Broch Johansen har gitt ut barneboka Ujus Unni. Den handler om et bitte lite multbær som bor på myra sammen med andre multer, blåbær og blokkebær.
Hun vil ikke bli større, og vil ikke bli spist. Hva skjer når hodet hennes likevel blir fullt av multesaft?
Ujus Unni lea bás luomečalbmi mii orru jeakkis eará luopmániiguin, sarridiiguin ja ehtemasaiguin. Son ii háliit stuorrut, iige borrot. Mii geavvá go Ujus Unni oaivi aŋkke devdojuvvo luomemáihlliin?
Gávpogis okto dorvvu hage (I byen, alene uten trygghet) handler om den unge kvinnen Anna Myreng. I begynnelsen av 1960-tallet reiser hun sammen med andre ungdommer sørover til Oslo for å søke arbeid. De reiser med tog via Finland og Sverige. På denne reisen forstår hun at hun må skjule sin samiske bakgrunn.
Årene går fort. Venninnene hennes fra ungdomstiden er gått bort, og hun er selv blitt gammel. Hun vil ikke gravlegges i Oslo. Hun vil at hennes siste hvilested blir i hjembygda Karasjok.
Formålet med denne boka er at barn skal bli introdusert for samisk språk, kultur og samfunnsliv gjennom de to hovedkarakterene, kildinsamiske Moatren og markasamiske Niillas. Den kan brukes i samlingsstunder i barnehager, men er også egnet for barn i andre sammenhenger.
Boken er bygget opp rundt de åtte samiske årstidene med en fortelling for hver uke, tilsammen 38 uker. Mange av fortellingene er basert på tradisjonelle samiske fortellinger fra ulike deler av Sápmi, det samiske bosetningsområdet i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Til hver fortelling er det valgt tre samiske ord eller begreper som er uthevet i teksten og illustrert med bilder. Målet er at barna skal kunne lære disse samiske ordene i løpet av ei uke. Det følger med forslag på aktiviteter til hver fortelling, samt en faktadel som utdyper temaene. Faktadelen er tenkt som kompetanseheving for barnehagelærere og lærere i småskolen, samt andre voksne.
Heftet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Várdobáiki språksenter, Márkománák samisk barnehage i Tjeldsund kommune, Murmansk barnehage nr. 136, Murmansk pedagogiske college og Lujávri samisk kultursenter i Lovozero kommune i Russland.
Boken er i A3-format og har fargerike illustrasjoner som gjør den egnet til fortellerstunder. Kunstbildene er laget av Drozdov Vladislav ved Murmansk pedagogiske college. Tekst på nordsamisk og norsk. Ann-Mari Thomassen og Sigrid Schrøder er redaktører.
Vi følger ulveungen Vilge og får vite hvordan ulvene klarer seg i naturen.
Ulven har alltid vært et dyr mennesker ikke har vært så begeistret for, særlig de som har jordbruk eller reindrift som næring.
Ulven er et rovdyr. I en ulveflokk er det mange ulver, og de kan drepe mange sauer og rein.
Denne boka har som mål å fortelle om ulven og ulvens levemåte og hvordan de jakter i flokk og alene. Ulven er en del av økosystemet og er viktig, da den er med på å holde hjortedyrbestanden stabil. Nordsamisk tekst.
Illustrert av Elisabeth Årebrot Madsen: Sakprosa bildebok for førskolebarn/småskoletrinnet. Nordsamisk tekst.
Dát muitalus lea gumpevielpá Vilge birra.
Mii beassat čuovvut Vilge ja oahpásmuvvat movt gumppet ellet luonddus.
Gumpe lea min gaskkas álo leamaš ealli masa olbmot eai nu liiko, erenomážit olbmot ealáhusain, nugo eanandoallit ja boazodoallit. Gumpe goddá ja borrá eará ealliid. Gumpevalvvis leat ollu gumppet ja sáhttet goddit ollu sávzzaid ja bohccuid. Dáinna girjjiin lea ulbmil oahpahit mánáide movt gumppet ellet luonddus, ja movt gumppet bivdet valvvis ja okto. Gumpe lea maid ealli mii gullá luonddu ekovuogádahkii, ja gumpe lea ávkkálaš luonddus, go dat doalaha ahte goddeeallit ovdamearkka dihte eai laskka badjelmeari.
Hendelsene i denne tospråklige ungdomsboka foregår i Bodø. Boka forteller om Niillas og Sunna som begge liker å spille. De bestemmer seg for å delta i en spillekonkurranse på Stormen bibliotek en dag i oktober 2019. Og her begynner deres reise, om de virkelig kunne vinne denne konkurransen.
Dette er en fortelling om spill og konkurranse.
Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. Illustrert av Sissel G. Ringstad. For mellomtrinnet.
Girji lea Niillasa ja Sunná birra geat liikoba dihtorspealuid speallat. Muhtun beaivve golggotmánus soai mearrideaba searvat speallangilvui girjerádjosis. Ja das de álgá sudno mátki, jus de soai vuoittášeigga gilvvu.
Girjji muitalus lea dihtospeallama ja gilvvu birra.
I denne boka blir du kjent med Musa og hennes venner. Men livet er ikke alltid en dans på roser og plutselig blir musas hverdag snudd helt på hode. Da er det fint å ha gode hjelpere selv om det kommer fra uventet hold.
Boka har vakre, fargerike illustrasjoner av Catharina Krane. Oversatt til nordsamisk av Ánne ´Márjá Guttorm Graven. For aldersgruppen 3-9 år.
Dán girjjážis oahpásmuvat Sáhpániin ja su ustibiiguin. Muhto eallimis eai leat beare mihtolagat, ja fáhkkestaga rievdá sáhpána eallin oalát. Dalle lea buorre jus oažžu veahki, vaikke vel leage vuordemeahttun.
ISBN: 978-82-693270-1-4. Vendela Fremstad, 2023. 40 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)
Den inneholder 6 artikler som gir et bilde av samisk virkelighet anno 2023, formet av erfarne forskere som kommer med nye resultater og kaster lys over utfordrende problemstillinger når det gjelder samiske spørsmål.
Kevin Johansen skriver om utviklingstrender av samisk språk i formell utdanning – samisk språkopplæring i barnehagen, grunnskoleopplæringen og høyere utdanning.
Mikkel Berg Nordlie skriver om hva vi kan si om samisk urbanisering og om hvor bysamene bor.
Kathrine Ivsett Johansen viser i sin artikkel hvordan dagens reindriftspolitikk er en videreføring av rasjonaliseringspolitikken fra 70-tallet.
Tor A. Benjaminsen analyserer i sin artikkel endringer i det dominerende norske narrativet om samisk reindrift, og spør om det har vært endringer mot et mer positivt syn på næringen.
Svein Disch Mathiesen, Eli R. Skum og Lars Moe beskriver hva som historisk skjedde med kastrerte rein i Sovjetunionen og Norge og sammenligner hvordan enkelte typer rein i reinflokkene ble utelatt i den moderne reindriftstatistikken i Norge.
Anders Sønstebø bidrar med Statistisk sentralbyrås årlige oversiktsartikkel som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.
Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen. Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir anbefalinger til myndigheter, forskere og samfunnet.
Artiklene i rapporten er oversatt fra norsk til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk for å nå et bredere publikum.
Fra forordet: Den samiske salmesangen har lang tradisjon. Den utføres i kirke og hjem, i arbeid og hverdag, i store og små forsamlinger. Oftest utføres den som sang uten akkompagnement. Når det har vært brukt instrument til samisk salmesang, har det vært avhengig av musikerens egen kompetanse på samisk salmesang og dens variasjoner fra sted til sted. Denne melodiboka har blitt en realitet på grunn av betydelig behov for et faglig arbeid med å synliggjøre den samiske salmesangen som selvstendig kulturskatt.
Boka inneholder illustrasjoner av Hans Ragnar Mathisen.
Sámi sálbmalávlumis lea guhkes árbevierru. Olbmot lávlot girkus, ruovttus, barggus, bassin ja árgabeaivvis, stuorra ja smávva čoahkkanemiin. Dávjjimusat lávlot čuojanasaid haga. Dalle go čuojanasat leat adnon sámi sálbmalávlumii, leat čuojaheaddjit ferten máhttit sámi sálbmalávluma ja erohusaid lávlunvugiin báikkis báikái. Dat šuokŋagirji lea dahkkojuvvon danne go lea dárbu fágalaččat bargat čalmmustahttit sámi sálbmalávluma sierra kulturdávvirin.
