Samisk bibliotektjeneste

Stikkord: nordsamisk

  • Juaaka Lyberth: Máilmmi čábbámus juovlamuorra

    Nordsamisk oversettelse fra grønlandsk av Juaaka Lyberths Orpilissat nunarsuarmi kusanarnersaat (2019), en julekalenderfortelling som minner oss om at julen er mer enn bare gaver og forbruk.

    I den sjarmerende byen Uummannaq på Kalaallit Nunaat er julens skjebne i fare, alt takket være den lunefulle kolonibestyreren som har glemt å bestille juletrær.

    Historien følger en ung og modig gutt, den eneste i familien som fremdeles tror på nisser og selveste julenissen.

    Han inngår en usannsynlig allianse med den sjarmerende nissen Bealgi, for å redde julen for lokalsamfunnet sitt.

    Men julenissen og hans hjelpere er ikke alene i dette eventyret! Den uhyggelige trollfamlien Šluppot setter alle krefter inn for å forhindre julens ankomst. Kidnapping, dramatikk, og magi vever seg sammen i en historie som vil holde barns nysgjerrighet i livet.

    Illustrert av Maja-Lisa Kehlet. oversatt til nordsamisk av Ánne Márjá Guttorm Graven. For aldergruppe 3-9 år. Boka var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2020.

     ISBN: 978-82-560-2949-5. Solum, 2023. 63 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, og AdLibris blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , ,

  • ISÁK: Live at The Norwegian Opera(vinyl LP)

    ISÁK består av Ella Marie Hætta Isaksen, Aleksander Kostopoulos og Daniel Eriksen.

    Trioen har med Hætta Isaksen i spissen, blitt en av denne generasjonens viktigste stemmer. Ikke bare hva gjelder musikk, men de har ristet både samfunn og regjering i sitt glødende engasjement for miljøet, menneskerettigheter og samisk kultur.

    Dette er deres avskjedsalbum. Den inneholder 10 spor. Trioen tar lytterne med på en reise gjennom sin karriere, gjennom den samiske kulturarven og kampen om det samiske folks tilstedeværelse og eksistens. Med seg har de gjesteartistene Ida Helene Benoninsen, Lávre, Emil Kárlsen og Agnete Saba.

    Tilgjengelig i Spotify: ISÁK: Live at The Norwegian Opera (2023).

    PGMNOLP008. Playgroud Music Scandinavia, 2023. 1 vinyl LP (40 min., 24 sec.) (kan kjøpes gjennom Platekompaniet blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,

  • Mari Boine & Bugge Wesseltoft: Amame (CD/vinyl LP)

    Mari Boines nye album Amame er skrevet sammen med den norske jazzartisten Bugge Wesseltoft. Den viser en annerledes og mer moden Mari Boine, akkompagnert av Wesseltofts ømme og lydhøre pianospill.

    Sanger med alvor og dybde forteller historier om kjærlighet, menneskelig sårbarhet, urettferdighet og kamp, men også om stolthet og verdighet.

    Dette er Boines 12 albumutgivelse. Den inneholder 11 spor. Blant dem en ny versjon av hennes kjente sang Elle. 10 av låtene har nordsamisk tekst. En har engelsk tekst: If tomorrow’s Mine.

    Iconic Sámi – Norwegian folk artist Mari Boine is known as genre-bending trailblazer with a taste for jazz, folk, rock, and world. Returning with a new album after five years, she has again found something completely different inside her than anything heard before.

    The album ‘Amame’, co-written with Norwegian jazz artist Bugge Wesseltoft shows a different and more mature Mari Boine, accompanied by Wesseltoft’s tender and responsive piano playing. Songs with seriousness and depth, sung by Mari Boine tells stories about love, human vulnerability, injustice, and struggle, but also about pride and dignity.

    Tilgjengelig i Spotify: Mari Boine & Bugge Wesseltoft: Amame (2023)

    Mari Boine & Bugge Wesseltoft: Amame (Tor Hammerø, Nettavisen, 05.11.23)

    Mari Boine håper å ta sitt siste åndedrag på scenen (Ellinor Skartland, NRK, 24.09.23)

    Mari Boine gir ut ny versjon av «Elle» – sammen med Bugge Wesseltoft (Siri Narverud Moen, Ballade, 08.08.23)

    BNM066CD. By Norse Music, 2023. 1 CD (56 m., 9 s.)Kan kjøpes gjennom Platekompaniet blant andre)

    BNM066LPB. By Norse Music, 2023. 2x 12″ LP. (kan kjøpes gjennom Platekompaniet blant andre)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , , , ,

  • Elin Marakatt: Feasta Sámis/Fest i Sápmi

    Pekebok som lærer både barn og voksne samiske ord og noe om Sápmi.

    Bures!,-Hej! mon – jag, áhčči – pappa, áddjá – farfar, gissi-katt. I boka finnes alle ord på både nordsamisk og svensk. Til hvert substantiv er det også et verb.  Áhčči láibu, mon jugan, 

    Til boka er det laget en lydfil på olika.nu for de som vil lære seg å uttale ordene på samisk. Anna-Stina Svonni har lest inn ordene og setningene i boka.

    Boka er laget av Elin Marakatt og Anna-Stina Svonni. Sistnevnte har illustrert boka. For aldersgruppen 0-3 år. De har også gitt ut boka Giđđa Sámis/Vår i Sápmi (2023).

    ISBN: 978-91-89405424. Olika, 2023. 28 s. 139.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og AdLibris blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , ,

  • Lea O. Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Lea Nilsen Marakat har skrevet mastergradsoppgave i urfolksstudier om revitalisering av samisk språk i det markasamiske området.

    Hva kan forklare at hennes informanter har lyktes å gå fra passive til aktive språkbrukere og hva som har motivert dem til å ta det samiske språket tilbake. tekst på engelsk.

    Språk er for mange en vesentlig del av ens identitet, kultur og levebrød. Den strenge assimileringspolitikken som den norske stat førte mot det samiske folket i over hundre år førte til et alvorlig tap av det samiske språket i mange områder.

    Denne oppgaven handler om revitalisering av urfolksspråk i et samisk område som led et stort språktap på grunn av politikken. Ved å analysere intervjuene av åtte informanter fra de markasamiske områdene, som har klart å gå fra passive språkbærere til aktive språkbrukere, er det funnet flere hovedfunn. En av dem er at hver informant har hatt en sterk følelse av samisk identitet, noe som førte til at de dannet en personlig motivasjon for å ville snakke samisk. Disse motivasjonene drev informantene til å ta en individuell beslutning om å bli nye nordsamisktalende.

    Etter at de hadde tatt avgjørelsen, startet de den livslange prosessen med å opprettholde og utvikle språket sitt. Som belønning for innsatsen har informantene blitt integrert i det samisktalende miljøet, både i Márka-samiske områder og i «Sápmi» generelt. De er i stand til å gi barna et språklig grunnlag og bli attraktive på det samiske arbeidsmarkedet.

    Oppgaven er tilgjengelig i Munin: Lea Nilsen Marakat: North Sámi language revitalization – Shifting from passive language carrier to active language user – A case study of individuals who have successfully become new speakers of Sámi in the Márka Sámi areas

    Language is for many a significant part of one’s identity, culture and livelihood. The strict assimilation-policy that the Norwegian state conducted against the Sámi people for over a hundred years led to a severe loss of the Sámi language in many areas. This thesis is about indigenous language revitalization in a Sámi area that suffered a great language loss because of the policy.

    By analyzing the interviews of eight informants from the Márka Sámi areas, who have successfully managed to go from passive language carriers to active language users, several main findings have been found. One of them being that every informant has had a strong sense of Sámi identity, which led them to form a personal motivation to want to speak Sámi.These motivations drove the informants to make an individual decision to become new speakers of North Sámi.

    After they had made the decision, they begun the lifelong process of maintaining and developing their language. As a reward for their efforts, the informants have been integrated into the Sámi speaking community, both in the Márka Sámi areas and in “Sápmi” overall. They are able to give their children a linguistic base and become attractive in the Sámi labor market.

    UiT The Arctic University of Norway – The Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, 2023. 108 s.

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Sárá Álehtta Guttorm Eira: Meahcceeallit, lottit ja guolit – Meahcci ja luonddusivdnádusat

    Heftet Meahcceeallit, lottit ja guolit er bildeordbok på nordsamisk hvor vi blir vi kjent med dyrene, fuglene og fiskene i  Sápmi.

    Dyr, fugler og fisk jaktes og fanges først og fremst for matauk.

    Heftet er rikt illustrert med fargerike bilder med fakta. Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse.

    Gitt ut i serien Sámi luonddunamahusat.

    Illustrert av Elisabeth C. Andreassen. For førskolebarn.

    Meahcceelliid, lottiid ja eanaš guliid mii ávkkástallat vuosttažettiin biebmun.
    Meahcceeallit, lottit ja guolit-girjjáš bokte oahpásnuvat meahcceelliide, lottiide ja guliide mat gávdnojit Sámis.

    Girjjážis leat ivdnás govat meahcceelliid, lottid ja guliid dieđuiguin, ja sátneregister masa leat čállon buot dárogiel namat.

    ISBN:  978-82-329-0179-1. Davvi girji, 2023. 82 s. Heftet. 420.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Gavpi og Biblioteksentralen)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , , , ,

  • Synnøve Persen: Balvvat bullet – poehtalaš teavsttat áhkuid buolvvaid birra/Skyene brenner – poetiske tekster om formødrene

    Synnøve Persens nye tospråklige diktsamling er en ode til hennes formødre. Arbeidet med boka startet opp i 2016.

    I forordet til boka skriver hun: «Jeg har valgt å fortelle gjennom kvinnene. Mine to bestemødre var viktige forbilder for meg. jeg var heldig som fikk vokse opp i nær kontakt med de.»

    Persen har skaffet rede på 9 av sine formødre og deler sin nyvunne kunnskap om disse med leserne av boka.Tidsspennet er fra 1630, da Karen Klemetsdatter ble født, til 1997 da Ragnhild Berit Persen døde.

    Med formødrene tar forfatteren oss med på en innholdsrik og spennende reise gjennom samisk historie.

    Synnøve Persenis ođđa diktačoakkáldat, dán vuoro ávvuteavsttat áhkuide ja sin buolvvaide. Giehtačállosiin bargagođii juo 2016:is.

    Girjji ovdasániin čállá: Mun lean válljen muitalit dán nissonolbmuid bokte, mu áhku guovttos leigga dehálaš ovdagovat munnje, ledjen lihkolaš go bessen šaddat bajás sudno lahkosis.

    Čálli lea háhkan dieđuid 9 buolvva áhkuid birra, ja juogada de dieđuidis lohkkiiguin dáinna girjjiin. Áhkuid áigodat lea 1630 rájes, go Lemet Gáren riegáda, gitta 1997 rádjái go Sárá-Jon Biret jápmá. Áhkuid bokte váldá čálli min mielde miellagiddevaš ja gelddolaš mátkkošteapmái mas oahpásmuvvat sámi historjái.

    ISBN: 978-82-8263-537-0. ČállidLágádus, 2023. 257 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

    BMDB

    •

    Edel Olsen

    •

    , ,
    , , , ,

  • Ingela Gumme: «Lea visot čoahkis go eadni lea goađis» – nissonolbmot boazoealáhusas /Når mor er hjemme er alt på stell – kvinner i reindriften/ With mother in the goahti, evereything is fine Šomen in Reindeer Husbandry.

    I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.

    Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.

    Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.

    Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.

    Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.

    ISBN: 9788299794169. RiddoDuottarMuseat, 2023. 248 s. Innb. 390.-(kan kjøpes gjennom Gavpi)

    •

    Edel Olsen

    •

    ,
    , , , , , , ,

  • Karen Anne Buljo: Nieguin nieiddaid niegut

    Karen Anne Buljo har gitt ut en prosa- og diktboka Nieguin nieiddaid niegut (I drømmene finnes jentenes drømmer). den har nordsamisk tekst og handler om vold og overgrep mot kvinner.

    I fortellingene kommer det frem nesten utrolig umenneskelighet. Diktene bringer frem stemmene til de tause kvinnene. Diktene myker ikke opp fortellingenes innhold, men gir bare et bilde av hvordan det er å overleve i et voldelig forhold, og å overleve, hvis man overlever.

    Det er iøyefallende hvordan kvinnen ikke er «et eget individ». Hun eies av hele slekta, og er på en måte alles tjenestepike, er alles trygghet og bærer på seg alles verdighet.

    Fortellingene fremhever det bildet at kvinnene ofte blir de skyldige hvis mannen er voldelig, eller hvis hun opplever vold på en annen måte. Stalloen er i blant oss også, og kvinnen må lide på grunn av at selv de nærmeste ikke støtter henne.

    Det siste diktet «Áhcážan» (Faderen) samler på en måte alle kvinnenes fortellinger og opplevelser – og viser at det er mulig å tilgi, som i seg selv er et kjempestort, men også et offer.

    Karen Anne Buljo alm­muha prosa- ja dikta­girjji Nieguin nieiddaid niegut. Dát girji lea olles­olbmuid várás ja lea veahka­válddá­laš­vuođa birra nis­son­olbmuid vuostá.

    Girjji muita­lusain boahtá ovdan measta jáh­ket­meaht­tun olm­moš­meaht­tun­vuohta. Divt­tat addet jávo­huv­von nisso­niidda jiena. Eai dat di­pmat muita­lusaid garra sis­doalu, eambbo govvi­dit mo lea vejo­laš veahka­válddá­laš dilis birge­hal­lat, ja ceav­zit.

    Čal­bmái­cuohcci lea mo nisu ii leat «ovt­tas­kas olm­moš». Son gulla olles soh­kii, ja lea muh­tin­láh­kái buoh­kaid biigá, lea buoh­kaid dorvu ja guoddá buoh­kaid árvvu. Muita­lusat buk­tet dan gova ahte nisso­nat gár­tet siva­lač­čat jos guoi­bmi lea veahka­válddá­laš, dahje jos eara­láh­kái vásiha veahka­válddá­laš­vuođa. Stállu lea min gask­kas maid, ja nisu gártá gil­lát go laga­muč­čat eai ge doarjjo su.

    Maŋi­muš dikta, «Áhcážan», ge muh­tin láh­kái čohkke buoh­kaid muita­lusaid ja vásá­husaid – ja ahte lea vejo­laš addit ándda­gas­sii, mii lea jo oalle stuorra dahku, ja oaf­far.

    ISBN: 978-82-329-0295-8. Davvi girji, 2023. 78 s. Innb. 260.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

    E-bok: 978-82-329-0470-9. Davvi girji, 2025

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , ,

  • Sárá Álehtta Guttorm Eira: Meahcci ja eatnamat

    Et hefte som illustrerer naturbetegnelser gjennom bilde og tekst på nordsamisk.

    Naturen og landskapet har opp gjennom tidene fått betegnelser som forteller om deres særpreg. Naturbetegnelsene forteller oss om naturens og terrengets form og hvordan naturen eller terrenget ser ut på stedet man beveger seg i.

    Naturbetegnelsene er i tillegg lest inn på nordsamisk og kan spilles av med pennen som følger med.

    Bak i heftet er det ordregister med forklaring og norsk oversettelse. Ta med heftet når du drar ut i naturen og øv deg hva de ulike naturbetegnelsene heter på nordsamisk.

    Nordsamisk tekst. Sakprosa for førskolebarn. Inngår i serien Sámi luonddunamahusat.

    Illustrert av Elisabeth-C. Andreassen. Heftet er også gitt ut på lulesamisk og sørsamisk.

    Luonddunamahusat muitalit luonddu ja eatnamiid hámiid ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit. Meahci ja eatnamat-giehtagirjjáš čájeha ja oahpahala luonddunamahusaid sárgosiid bokte.

    Loundu ja eatnamat leat áiggid čada ožžon namahusat mat muitalit daid erenoamášuuođaid. Luonddunamahusat muitalit midjiide luonddu ja eatnamiid hámidd ja mo luondu dahje eatnamat leat oaidnit dan báikkis gos johtá.

    Giehtagirjjážis lea maiddái jietna juohke luonddunamahussii, ja sátneregister oktan čilgehusain ja dárogiel sániin. 

    ISBN: 978-82-329-0178-4. Davvi girji, 2023. 16 s. 310.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

    •

    Edel Olsen

    •

    , , ,
    , , , ,