Bildebok hvor barna lærer alfabetet både på nordsamisk og svensk.
Boka hyller språk og inneholder både det nordsamiske og det svenske alfabetet. Fra A til Z på nordsamisk, og fra A till Ö på svensk.
En morsom og enkel måte å lære seg mer om både alfabetet og det nordsamiske språket ogkulturen. Fine illustrasjoner av kunstneren Anna-Stina Svonni.
I boka får barnet sammenligne språkene. Hvilke bokstaver er like og hvilke er forskjellige. Hvor mange bokstaver finnes i hvert alfabet? For aldersgruppen 3-6 år.
Boka er skandinavisk oversettelse (vekselvis på nynorsk, bokmål og svensk) av diktene i lyrikkbilledverket Beaivi, Áhčážan (1988). Bildene fra den samiske originalen er ikke med i oversettelsen.
Nils-Aslak Valkeapää fikk Nordisk råds litteraturpris 1991 for boken Beaivi, áhcázan. Juryen’s motivering bl.a: «Forfattaren har skapt et verk som knytter sammen fortid og nåtid, dokumentasjon og fiksjon i en form som er uprøvd og nyskapende.»
Oversettelser av Harald Gaski, Jon Todal og Kristina Utsi. 1. utgave av Solen, min far ble utgitt i 3 opplag 1990, 1991 og 2002. Boka finnes også i engelsk og finskoversettelse.
Sveriges siste naturskoger er livsviktige for reindriften og den samiske kulturen. Men respekteres samenes rettigheter av de store skogbruksselskapene? Denne rapporten fra Greenpeace og organisasjonen Renskog gir et dystert bilde.
I rapporten undersøkes det hvordan de to store skogbruksselskapene SCA og Holmen opptrer i Sápmi. Til tross for at selskapene er sertifisert i henhold til FSC-bærekraftsmerket, som er basert på internasjonalt anerkjente prinsipper for menneskerettigheter, viser rapporten alvorlige mangler i hvordan de respekterer samenes rettigheter.
Casestudien i rapporten, som fulgte samplanleggingsprosesser mellom Ohredahke Sameby og SCA, og Vilhelmina Södra Sameby og Holmen, bekrefter dette bildet. Den viser eksempler på hvordan selskapene ikke følger FSC-standarder, legger press på og noen ganger hugger ned skog uten engang å involvere de berørte samebyene.
Bivvat er det lulesamiske ordet for å holde seg varm. Bivvat er også navnet på Lena Viltok og Lena Kuoljok Linds dokumentasjonsprosjekt om tradisjonelle samisk klær og bruksområder for reinskinn, bellinger og pels i lulesamisk område.
Listen inneholder lulesamiske og svenske ord som har tilknytning til dokumentasjonen. Noen av ordene har flere betydninger enn de som angis i lista. De har tatt med de betydningene som er relatert til emnet. Ordlista inneholder også noen nordsamiske ord.
ISBN: 978-91-531-3114-4. Lena Viltok och Lena Kuoljok Lind, 2024. 22 sider. Heftet. 179 SEK.
Tredje tospråklige bok i Anna Nutti Wiandts serie Barnen i Sápmi har juleforberedelser som tema.
Denne handler om Niilla som bor på svensk side av Sápmi. Når foreldrene arbeider med reinflokken bor han hos sin áhkku.
Jula nærmer seg og sammen holder de på med hverdagssŧsler og áhkku forteller blant annet om hvorfor isringen henges opp.
Niillas sin bestevenn og tremenning Li bor på Öland og de holder kontakt gjennom videosamtaler. I en samtale sammenligner de sine ønskelister og de har mange likheter. Men det aller største ønsket til Niilla er at Li skal komme på besøk i julen.
Boka har tekst på svensk og nordsamisk. Helena Partapouli har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av Emil Juuso. For aldersgruppen 6-9 år.
Niilla orru ruoŧabeal Sámis. Go Niilla váhnemat leaba boazomeahcis Niilla láve orrut áhkuin. Juovllat lahkonit ja ovttas soai dahkaba árgebeaivve hommáid ja áhkku muitala manin jiekŋarieggá gozastuvvo.
Niilla buoremus rádná ja sohka Li orru Ölandas. Soai láveba ságastit video bakto skuvlla ja árgábeaivvi birra, ja de sáhttiba buohtastit sávvanlisttuid juovllaide.
Pia Mariana Raattamaa Viséns andre roman Sammanflätning er en tornedalsk fortelling hvor vi tar del i livet til fem generasjoner med kvinner. Romanen skildrer et liv som er gjennomsyret av samisk kultur og samisk levemåte.
Anna og Lis-Mari møtes i mamma Fridas leilighet i en liten bygd i sørlige Norrbotten. Fridas liv nærmer seg slutten og de voksne døtrene aner fortiede historier i slektens fortid.
Fridas mormor Inga ble ført fra Karesuando-området til Piteå og Furunäset sykehus hvor hun levde til sin død i 1928. Familien så henne aldri igjen og hennes grav ble aldri funnet.
Ann-Helén Laestadius har gitt ut tredje bok i Sápmitrilogien. Den er en roman om umulig kjærlighet, tap av identitet og språk og lengselen etter å duge.
Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Røttenes tiltrekningskraft klarer hun ikke å stå i mot. Men hjemme har ingen glemt det som hendte. Spesielt ikke de strengt troende læstadianske slektningene.
Tilbake i sine barndomsgater begynner hun å stille spørsmål om hvem hun har blitt og hvorfor.
Svensk tekst. Den er også gitt ut som e-bok og digital lydbok.
Marina återvänder till Kiruna efter ett år söderöver. Rötternas dragningskraft går inte att stå emot. Men hemma har ingen glömt det som hände, särskilt inte de strängt troende laestadianska släktingarna.
Tillbaka på sina barndomsgator börjar hon ifrågasätta vem hon blivit och varför.
Uppväxtens plågsamma oro för att straffas för sina synder kommer upp till ytan. Och det går inte längre att blunda för självföraktet som tvingade henne att dölja sitt ursprung. Hur ska hon kunna läka såren och vem bär ansvaret för skammen som gått i arv?
Efter framgångarna med «Stöld» och «Straff» är Ann-Helén Laestadius tillbaka med den storslagna finalen på Sápmitrilogin. «Skam» är hennes egen generations berättelse, en roman om omöjlig kärlek, förlusten av identitet och språk och en längtan efter att duga.
Forskere ved Umeå Universitet har skrevet en rapport om unge samer helse i Sverige.
Rapporten viser at de fleste unge samer har god helse og ofte tilgang til særskilte ressurser som forbedrer deres helse – det vil si den magiske siden av unge samers liv- som stolthet, trygghet og det sosiale nettverket med grunnlag i den samiske identiteten.
Samtidig viser rapporten at mange unge samer er utsatt for rasisme, diskriminering og krenkelser fordi de er samer.
Det finnes en del helseområder som er problematiske. Mest alvorlig er det at unge samiske kvinner oftere savner en god allmennn helse. De rapporter oftere at de har fått depresjonsdiagnoser og oftere har gjort selvmordsforsøk sammenlignet med andre unge kvinner i Sverige.
Rapporten fyller kunnskapshull og skaper bedre forutsetninger for at det samiske og svenske samfunnet skal kunne støtte og styrke samiske unges helse og trivsel, og prioritere innsats der det trengs mest. Deltakerne har selv kommet med mange gode forslag som kan forventes å styrke helsen til unge samer, blant annet ved å skape tryggere samiske møteplasser og øke mulighetene for å lære og snakke samisk. Samfunnet rundt bør også øke kunnskapen om samisk språk og motvirke rasisme mot samene, slik at unge samer slipper å bli avslørt og forsvare seg. Unge samer trenger også lett tilgjengelig helsehjelp der personalet har nødvendig kompetanse for å sikre at de blir forstått på lik linje med andre.
Gunilla Larsson har gitt ut en artikkelsamling om samer, båtbygging og sjøfart både på svensk og norsk side.
Båter og sjøfart er en ukjent del av den samiske historien. Det viser seg at det allerede fra tidlig middelalder finnes skriftlige kilder, hvor samer omtales som dyktige båtbyggere, som bygde båter på bestilling til norske konger.
Når det gjelder forskning på båter og sjøfart så savnes det også kjønnsperspektiv. Larssons forskning utfordrer en eldre, nasjonalistisk preget historiesyn og bidrar samtidig med å synliggjøre en usynliggjort historie.
Sjøsamer har hatt store båtbyggerier, hvor man bygde både fiskebåter, skuter og store jekter. De har også holdt på med handelssjøfart blant annet til Bergen.
Blant skogsamene har båtbygging, skipsfart, håndverk og handel vært en viktig del av en variert økonomi, både i Nord- og Midt-Sverige. Det var trolig skogsamene som foretok handelsreiser til andre land, og som er nevnt i kilder fra 1500-tallet.
I artikkelen ”Kvinnor till sjöss under vikingatid” løfter hun frem et kjønnsperspektiv på viktingtidens sjøfart som gir et helt annet bilde enn det vi er vant med å se.
