Stikkord: svensk

  • Ann-Helén Laestadius: Skam

    Ann-Helén Laestadius har gitt ut tredje bok i Sápmitrilogien. Den er en roman om umulig kjærlighet, tap av identitet og språk og lengselen etter å duge.

    Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Røttenes tiltrekningskraft klarer hun ikke å stå i mot. Men hjemme har ingen glemt det som hendte. Spesielt ikke de strengt troende læstadianske slektningene.

    Tilbake i sine barndomsgater begynner hun å stille spørsmål om hvem hun har blitt og hvorfor.

    Svensk tekst. Den er også gitt ut som e-bok og digital lydbok.

    Hotet om helvetet kom från släkten (Gunilla Brodrei, Expressen, 09.04.25)

    Skammen som går i arv (Katja Palo, Göteborgs-Posten, 03.04.25)

    Efter Stöld och Straff: Laestadius avslutar trilogin med Skam (Sveriges Radio, 23.03.25)

    Nå er Laestadius sin trilogi fullført (06.03.25, NRK Sápmi)

    Marina återvänder till Kiruna efter ett år söderöver. Rötternas dragningskraft går inte att stå emot. Men hemma har ingen glömt det som hände, särskilt inte de strängt troende laestadianska släktingarna.

    Tillbaka på sina barndomsgator börjar hon ifrågasätta vem hon blivit och varför.

    Uppväxtens plågsamma oro för att straffas för sina synder kommer upp till ytan. Och det går inte längre att blunda för självföraktet som tvingade henne att dölja sitt ursprung. Hur ska hon kunna läka såren och vem bär ansvaret för skammen som gått i arv?

    Efter framgångarna med «Stöld» och «Straff» är Ann-Helén Laestadius tillbaka med den storslagna finalen på Sápmitrilogin. «Skam» är hennes egen generations berättelse, en roman om omöjlig kärlek, förlusten av identitet och språk och en längtan efter att duga.

    ISBN: 9789189771093. Romanus & Selling, 2025. 401 sider. Innbundet. 268.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    E-bok: ISBN: 9789189771109. Romanus & Selling, 2025.

    Digital lydbok: 9789189949324. Romanus & Selling, 2025

    BMDB

  • Jon Petter A. Stoor, Karin Spetz, Ludvig Widén & Miguel San Sebastián: Det är hemskt och magiskt samtidigt – en rapport om unga samers hälsa

    Forskere ved Umeå Universitet har skrevet en rapport om unge samer helse i Sverige.

    Rapporten viser at de fleste unge samer har god helse og ofte tilgang til særskilte ressurser som forbedrer deres helse – det vil si den magiske siden av unge samers liv- som stolthet, trygghet og det sosiale nettverket med grunnlag i den samiske identiteten.

    Samtidig viser rapporten at mange unge samer er utsatt for rasisme, diskriminering og krenkelser fordi de er samer.

    Det finnes en del helseområder som er problematiske. Mest alvorlig er det at unge samiske kvinner oftere savner en god allmennn helse. De rapporter oftere at de har fått depresjonsdiagnoser og oftere har gjort selvmordsforsøk sammenlignet med andre unge kvinner i Sverige.

    Rapporten fyller kunnskapshull og skaper bedre forutsetninger for at det samiske og svenske samfunnet skal kunne støtte og styrke samiske unges helse og trivsel, og prioritere innsats der det trengs mest. Deltakerne har selv kommet med mange gode forslag som kan forventes å styrke helsen til unge samer, blant annet ved å skape tryggere samiske møteplasser og øke mulighetene for å lære og snakke samisk. Samfunnet rundt bør også øke kunnskapen om samisk språk og motvirke rasisme mot samene, slik at unge samer slipper å bli avslørt og forsvare seg. Unge samer trenger også lett tilgjengelig helsehjelp der personalet har nødvendig kompetanse for å sikre at de blir forstått på lik linje med andre.

    Rapporten kan lastes ned i fulltekst både i svensk og engelsk utgave. Det är hemskt och magiskt samtidigt : en rapport om unga samers hälsa.

    ISBN (pdf): 978-91-8070-658-2. Umeå Universitet, 2025. 52 sider.

  • Gunilla Larsson: Spår av samisk sjöfart – i tid och rum

    Gunilla Larsson har gitt ut en artikkelsamling om samer, båtbygging og sjøfart både på svensk og norsk side.

    Båter og sjøfart er en ukjent del av den samiske historien. Det viser seg at det allerede fra tidlig middelalder finnes skriftlige kilder, hvor samer omtales som dyktige båtbyggere, som bygde båter på bestilling til norske konger.

    Når det gjelder forskning på båter og sjøfart så savnes det også kjønnsperspektiv. Larssons forskning utfordrer en eldre, nasjonalistisk preget historiesyn og bidrar samtidig med å synliggjøre en usynliggjort historie.

    Sjøsamer har hatt store båtbyggerier, hvor man bygde både fiskebåter, skuter og store jekter. De har også holdt på med handelssjøfart blant annet til Bergen.

    Blant skogsamene har båtbygging, skipsfart, håndverk og handel vært en viktig del av en variert økonomi, både i Nord- og Midt-Sverige. Det var trolig skogsamene som foretok handelsreiser til andre land, og som er nevnt i kilder fra 1500-tallet.

    I artikkelen ”Kvinnor till sjöss under vikingatid” løfter hun frem et kjønnsperspektiv på viktingtidens sjøfart som gir et helt annet bilde enn det vi er vant med å se.

    Svensk tekst.

    ISBN: 978-91-81011-75-3. Vulkan, 2024. 110 sider. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Akademika blant andre)

    Dewey: 387.508994570485

    BMDB

  • Kerstin Andersson: Unna Sájvva – en skändad samisk offerplats

    For hundre år siden ble Unna Sájvva, en samisk offerplass i Gällivarre kommune, skjendet og plyndret.

    Offergavene ble gravd opp og ført til Stockholm. Det skjedde i en tid når svensk samepolitikk var preget av rasebiologi og rasisme.

    Samene er et utfolk og har med utgangspunkt i FN-deklarasjonen for urfolk, rett på å få tilgang til sine seremonielle gjenstander.

    Kerstin Andersson sammen med andre samer arbeider nå med å få offergavene tilbake til det samiske folket og til et museum i nord.

    Svensk tekst.

    ISBN:  978-91-89823-94-5. Vulkan, 2024. 63 sider. Innbundet. 274.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    BMDB

  • Johanna Westeson: Min kärlek till detta folk

    Johanna Westesons har skrevet en biografi om sin bestefar Hjalmar Westeson, som var prest i Övertorneå og Karesuando i begynnelsen av 1900-tallet.

    Han var uinteressert i politikk. Han elsket sine samer som han betraktet som barn, med en naturlig og direkte relasjon til gud. Han ble inspirert av læstadianismen og så på kirken som et rom for alle – vekkelsen, frelsen og det å møte gud var viktigere enn regelverk og dogmer.

    Hun undersøker i denne biografien hvem bestefaren var. Hva tenkte han om seg selv og samene?

    Den er også en dyptpløyende og personlig undersøkelse av den svenske kolonialismen, svenske fordommer og rasisme da og nå. Og kirkens sterke rolle i samepolitikken.

    Svensk tekst.

    Johanna Westesons farfar, Hjalmar Westeson, var präst i Övertorneå och Karesuando i början av 1900-talet. Hans mission var att föra ut guds ord och att fostra och ta hand om både samer och nybyggare i sin församling.

    Under samma period drog tvångsförflyttningarna av renskötande samer i gång. Nomadskolorna (speciella sameskolor med undermålig undervisning) öppnade och rasbiologerna reste runt i Sápmi för att kategorisera befolkningen. Koloniseringen av samiska marker accelererade.

    Hjalmar själv var ointresserad av politik. Han älskade sina samer som han samtidigt betraktade som barn, med en naturlig och direkt relation till gud. Han inspirerades av laestadianismen och såg kyrkan som ett rum för alla – väckelsen, frälsningen och att möta gud var viktigare än regelverk och dogmer. Samtidigt var han stenhård med sin syn på det rätta sättet att leva.

    Johanna Westesons bok drivs av jakten på vem farfar Hjalmar var – hur han tänkte, hur han egentligen såg på sig själv och samerna – men det är också en djuplodande och personlig undersökning av den svenska kolonialismen, svenska fördomar och rasism då och nu. Och kyrkans starka roll i samepolitiken. 

    Boken är en resa i tid och rum och även ett utforskande av ett barnbarns förhållande till en farfar, någon man sett upp till och fascinerats av. Som med ökad kunskap och insikt både växer och krymper inför ens ögon.

    ISBN: 9789177754220. Ordfront förlag, 2024. 295 sider. Innbundet. 242.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

    Dewey: 284.1092

    BMDB

  • Petra Carlsson Redell: Marken, andligheten

    Prest og professor Petra Carlsson Redell har skrevet en personlig ransakende fortelling som behandler spørsmål om identitet, åndelighet, koloniale strukturer og menneskets måte å forholde seg til naturen på. Svensk tekst.

    Den Svenska kyrkans hvite bøker om forholdet til det samiske folket fyller over tusen sider med smertefulle vitnesbyrd og historiske fakta. Å ta avstand fra historiens grufulle hendelser er en ganske enkel sak, å utfordre sin egen identitet og grunnleggende tro om verden er betydelig vanskeligere.

    Finnes det et sted hvor samisk og majoritetssvensk kultur kan møtes?

    Boken åpner med å skildre hvordan kunstneren Sofia Jannok symbolsk gjenvinner landet sitt, som hennes besteforeldre ble tvangsflyttet fra. For hvordan hadde det vært om forfedrene faktisk hadde plantet et flagg i jorden, ville de nordiske landene da vært fire i dag?

    ISBN: 9789177958543. Bokförlaget Polaris, 2024. 174 sider. Innbundet. 257.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

  • Elsa Laula: Møter vi liv eller død? – sannhetsord om den samiske situasjonen

    Oversettelse til norsk bokmål av Elsa Laula Renbergs pamflett Inför lif eller död – sanningsord i de lappska förhollandene (1904).

     

    I dette kampskriftet beskriver hun hvordan koloniseringa av Sápmi skaper trusler mot samenes eksistens som eget folk, og maner til organisering.

    Den ble først gitt ut i Stockholm i 1904. Opplaget var på 6000, finansiert av
    Stockholmsredaktøren Gustav Hedenström, som også bidro i
    stiftelsen av Lapparnes Centralforbund.

    Dette kampskriftet var den første boken gitt ut av en samisk kvinne, og hadde som mål å inspirere til opprettelsen av samiske foreninger over hele landet, samt skape blest om sentralforbundet. Pamfletten er et politisk manifest som fortsatt inspirerer i dag.

    Denne pamfletten er nå for første gang tilgjengelig på norsk, sammen med en
    nyutgivelse av originalteksten på svensk. Oversatt til norsk bokmål av Petter Reinholdtsen.

     ISBN: 978-82-93828-21-1. Petter Reinholdtsen, 2024. 24 sider. 445.- (kan bestilles gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

    BMDB

  • Sofia Jannok: Mögelgumman

    Sanger og skuespiller Sofia Jannok debuterer som forfatter med denne lettleste novellen for ungdom på svensk.

    Lásse og Heaika er på fjellet for å holde sammen reinflokken når en tett tåke senker seg over dem og mørket nærmer seg. De er frosne og redde og har problemer med å finne veien hjem. Plutselig ser de en person i tåken. En veldig gammel kvinne kommer på ski mot dem. Hun ser ikke ut som noe menneske de har sett før. Da hun kort tid etter forlater gutten er alt forandret.

    Mögelgumman er en stemningsfull fortelling om tilhørighet og om det ukjente og fremmede.

    Den ble opprinnelig skrevet som en radionovelle og ble sendt på Sveriges Radio P1 i november 2023. Lettlest novelle for ungdom fra 15 år og oppover. Illustrert.

    Den er også gitt ut som e-bok og lydbok.

    ISBN: 9789179497910. Vilja förlag, 2024. 44 sider. Innbundet. 222.- (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen blant andre)

    BMDB

  • Kerstin Andersson, Hannah Andersson: Var är sejtens hem? Gånnå l siejde ruopto?

    Sieidier er ingen gammel samisk sedvane som hører hjemme i historiebøker. De er en høyst levende kulturarv blant mange samer i dag.

    Det kommer frem i denne intervjuboka som skogsamene Kerstin Andersson og Hannah Edenbrink Andersson fra Gällivarre kommune har skrevet.

    De er hellige gjenstander, vanligvis steiner eller klipper med en uvanlig form, men det finnes også seider av tre.

    Boka forteller hva de betyr for mennesker i dag, om sorg og sinne over de mange seider som er hentet fra sine opprinnelige steder og om tilbakeføring av dem. Seidens egentlige hjem er i det samiske kulturlandskapet, i naturen, i Sápmi. De er de intervjuede enige om. Når det gjelder tilbakeføring av seider som finnes sør i Sverige i dag så oppstår ett dilemma. Hvor skal de plasseres – på museer eller i naturen? Hva skal man gjøre med alle seider uten kjent opprinnelsessted?

    Svensk tekst.

    Kerstin Andersson har tidligere gitt ut bøkene Unna Sájvva – en skändad samisk offerplats (2021, 2024) og Vuovddesáme – skogssamer från Flakaberg (2023).

    ISBN: 9789181012040. Vulkan, 2024. 64 sider. Innbundet. 317.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)

  • Våld mot samiska kvinnor (PDF)

    Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.

    Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.

    En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.

    Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.

    Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)

    Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.

    ISBN: 978-91-8070-327-7 (PDF). Ubmejen Universitiäta/Sámediggi, 2024. 95 sider.