Novellesamling på nordsamisk om tabuer i Sápmi som tema.
Novellene handler om voldtekt og seksuelle overgrep, fysiske og psykisk vold hjemme, Tinder Match, press og forfølgelse, sjalusi, skeiv kjærlighet og ufrivillige påkjenninger som følge av samfunnets forventninger.
I Sápmi er det en taus kultur der det er tabu å snakke offentlig om voldelige hendelser, som dermed blir borte i stillheten. Der er nødvendig å tørre å snakke åpent om tabuer i Sápmi nå.
Novellene passer for 16-19 åringer, men også for voksne.
Noveallačoakkáldat tabu-áššiid birra Sámis, dego veagalváldin ja seksuálalaš illásteapmi, fysálaš ja psykálaš vealaheapmi ruovttus, Tinder-Mátcha, doaruheapmi ja oaguheapmi, balaheapmi, bonjuráhkesvuohta ja eahpedáhtolaš dilli servodaga vuordámušaid dihtii.
Sámis lea jaskatvuođa kultuvra, gos ii galgga hupmat veahkaválddálaš áššiid birra albmosis, ja nu dat jávket jávohisvuhtii. Sámis lea dárbu eambbo rahpasit hupmagoahtit tabu-áššiid birra dál.
Diktantologi med ti urfolkspoeter fra Mexico og Niillas Holmberg fra Sápmi. Diktene er publisert på poetens eget språk. I tillegg er de de oversatt til nordsamisk, engelsk og spansk. Den er første del av serien.
Den samiske forfatteren og poeten Inger Marie Aikio og den meksikanske kunstneren og poeten Luis Enrike Moscoso er redaktører.
Denne antologiserien er Aikio og Moscoros strategi for å fremme urfolkssrpåk og vise rikdommen i de respektive kulturer og deres verdenssyn.
Ten indigenous poets from Mexico and one from Sápmi. Poems in her/his own native language and translated into Spanish, English and Northern Sámi. Multilingual Indigenous Poetry Anthology series starts with Mexico – Sápmi part. There are ten indigenous poets from Mexico and one from Sápmi, Sámiland from the Arctic. Each one’s poems are published in her / his own native language (Sa’an Savi, Batsí k’op, Jñatrjo, Tu’un Sávi, Mè’phàà, Didxazá, LakTy’añ, Mazahua, Zoque, Tsotsil, Northern Sámi) and translated into Spanish, English and Northern Sámi.
Anthologies are edited by Sámi poet, writer and translator Inger-Mari Aikio (Ima) and Mexican poet, editor and visual artist Luis Enrike Moscoso. The United Nations General Assembly proclaimed the period between 2022 and 2032 as the International Decade of Indigenous Languages, to draw global attention on the critical situation of many indigenous languages. Anthology series is Aikio’s and Moscoso’s way to promote indigenous languages and show the richness of their cultures and world views. Next parts will be Colombia – Sápmi, Guatemala – Sápmi, Peru – Sápmi, Ecuador – Sápmi and Bolivia – Sápmi.
Anders Barstad har skrevet om statistikk om levekårene i Finnmark og for samer fra 1982 til 2024.
Solveig Joks og Liv Østmo har skrevet om meahcci – et aktivt og levende område – som er usynliggjort i offentlig norsk forvaltning.
Ketil-Lenert Hansen har skrevet om opplevd diskriminering, historiske-kollektive traumer og psykisk helse hos samiske unge i Norge.
Årets artikkel fra statisktisk sentralbyrå (SSB) er skrevet av Anders Sønstebø og Christian Molstad. De sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.
Artiklene er publisert både på norsk og nordsamisk.
Hanne-Sofie Suongir fra Tana har gitt ut sin fjerde barnebok.
Pelle, mu gigastuorra superskihpár (Pelle, min gigastore supervenn) er en utrolig historie om en ulke. Gutten Johanas og faren er på kaia og fisker med stang. Der har Johanas kastet med stang en million ganger, og fått masse småfisk. Men en dag skjer det noe helt spesielt. Noe han aldri kommer til å glemme. En kjempestor fisk biter på. Fire voksne må hjelpe han med å holde stanga. Hva slags monster er dette?
Nordsamisk tekst. Illustrert av Nina Mari Andersen.
Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.
Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen.
Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.
Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.
Mii mu namma lea? Mus ii leat namma, lean dušše lohku.
Son vásihii vuosttaš iešsorbmema go lei golbmanuppelohkái jagi. Ieš háliida hávdáduvvot Tasiilaqa alla váriid gaskii, gos Lieđđevákki hávdeeatnama namahis hávddit leat gokčojuvvon alit, rukses ja guvgesrukses plástihkkaliđiiguin, mat vilges muohttagis bastet čalbmái. Sus lea moarsi gean ráhkista, fuolalaš bearáš ja son lea easka álgán Århusa universitehtii. Máilbmi lea su vuordimin, muhto ii mihkkege oro nugo galgá, ja daðistaga birastišgoahtá seavdnjadas su.
Lieđđevággi lea garra, muhto maiddái guoskkahahtti ja poehtalaš romána ráhkisvuođa, olmmáivuođa ja morraša birra – ja movt lea eallit servodagas gos ii oktage huma sin birra geat leat vádjolan.
Bok om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket.
Boka formidler forskjellige fiskemetoder etter laks i Tanavassdraget, eldgamle begreper om laksefiske, siidaer i ved Tana 1550-1750 og tradisjonene som fortsatt føres videre i Tana.
Tekst på nordsamisk og engelsk.
ISBN: 978-82-8263-568-4. Čálliidlágádus, 2024. 116 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Gavpi og Biblioteksentralen)
Nordsamisk oversettelse av Piken med svovelstikkene, som er Hans Chistian Andersens aller tristeste eventyr. Den har rørt mange i de 180 årene siden den ble skrevet.
En fattig liten pike må selge fyrstikker for å overleve. Nå er det nyttårsaften, hun er barbeint og gul og blå av kulde, og hun har ikke solgt en eneste fyrstikk. Hun tør ikke gå hjem til faren, som vil slå henne når han ser at hun ikke har solgt noe. I alle vinduene ser hun lykkelige familier som spiser nyttårsmiddag og er gode og varme foran kakkelovnene sine.
Hun setter seg ned inntil en husvegg, helt utmattet, og bestemmer seg for å tenne en fyrstikk for å holde varmen. Mens hun tenner fyrstikker én etter én ser hun fantastiske ting, og til slutt ser hun sin gode og snille mormor, som tar henne med opp til himmelen.
Gjennomillustrert av Asbjørn Tønnesen. Oversatt til nordsamisk av Áile Javo. For aldergruppen 3-11 år. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek og Samerådet.
Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.
Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.
En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.
Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.
Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)
Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.
