Samisk Helgeland løfter frem den samiske historien i et landskap der samisk tilstedeværelse lenge har vært kjent, men samtidig usynliggjort.
Gjennom 27 artikler formidler boken hvordan samisk liv, kultur og kunnskap har vært en del av Helgeland i århundrer, langs kysten, i fjellene og i møte med storsamfunnets skiftende politikk. Boken rommer både de lange linjene og de nære fortellingene.
Samisk Helgeland er et kunnskapsbidrag til forståelse, gjenkjennelse og forsoning. Boken henvender seg til alle som ønsker en dypere innsikt i Helgelands historie – og i hvordan samisk liv, språk og kultur fortsatt setter spor i landskapet og i vår tid.
Astrida gilvvagárdi (Astrids hage) er delt i to deler ; Astrid og Anton og Anton og Álgen.
I første del blir vi kjent med Soldahl-familien. Astrid, som er inngift i Soldahl-slekten, er veldig stolt av dette etternavnet. Sin egen slekt snakker hun ikke om. Astrids og Anders`liv blir endret når deres yngste barnebarn, Anton blir født. Han har ingen likhetstrekk med Soldahl-slekten slik som de andre barnebarna deres har. I første del får leseren vite om hendelser som har skjedd og om hemmeligheter i slekten.
Andre del av romanen : Anton og Álgen, handler om tilhørighet og søken etter sine aner. Anton, Astrids barnebarn studerer arkeologi og begynner å forske bestemoren sin slekt, som de ikke vet noe om. Astrid selv har skjult sitt opphav og skjemmes over den. Antons søken forsterker slektbåndene og slik blir Astrids bakgrunn mer verdsatt av slekten.
Første del av bok er gitt ut tidligere: Astrid ja Anton (2015).
Astrida gilvvagárdi románas leat guokte oasi; Astrid ja Anton ja Ánton ja Álgen. Dát romána lea ollesolbmuid várás.
Romána vuosttas oasis; Astrid ja Anton, oahpásmuvvat Soldahl-bearrašii. Astrid, gii lea náitalan Soldahl-sohkii, lea hirbmat goargat dainna sohka-namain. Son doalaha iežas soga čiegus áššiin. Astrid-áhku ja Anders-ádjá eallin rievdá go nuoramus mánáidmánná, Anton, riegáda. Anton ii sulastahte ii veaháš ge Soldahl-sogalaččaid nugo sudno eará mánáidmánát. Girječálli geažida dáhpáhusaid ja suollemasvuođaid ja dađistaga leahkkasit vástádusat.
Romána nuppi oasis: Anton ja Álgen, lea gullevašvuohta ja máttuid ohcaleapmi guovddážis. Anton, Astrid-áhku mánáidmánná lea lohkamin arkeologiija ja guorragoahtá Astrid-áhku soga, danne go ii dieđe dan birra nu olu. Astrid-áhkku ieš čiegadii iežas duogáža ja heahpanattai dainna. Antona guorahallan nanne sogabáttiid sogalaččaid gaskka. Dat dagaha ahte sogalaččat atnigohtet árvvus Astrid-áhku duogáža.
Roald Larsen har gitt ut bok nummer 15 i sin serie Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.
Boka inneholder bemerkelsesverdige fortellinger, blant annet om bilen som forsvant i Brønnøysund, skrikene fra gravplassen i Salten, mannen på Djupfjordbrua i Moskenes, huset som ble gandet i Skibotn, de usynlige kvinnfolkene som joiket i Kautokeino, og den mystiske mannen i grå frakk på Grand Hotell i Hammerfest.
Les også om urolige bygg i Mo, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta, Berlevåg og Sør-Varanger.
Fortellingene fra det usynlige nord har noe viktig å si til dagens lesere, ikke minst om identitet og tilhørighet. Her finnes medrivende historier, fulle av overraskende vendinger.
Ellen Hofsø har gitt ut andre bok i en serie som tar utgangspunkt i den fengslende og nærmest glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige.
Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.
På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege sår?
På albumet «Det Nye Nord» bidrar de samiske artistene Emil Kárlsen og Risten Anine Gaup sammen med Moddi, Jon-Are Masternes, Lars bremnes og Ingvild Naust.
Ideen bak ble til da Moddi kom hjem til Senja etter flere år i «eksil». Han hadde selv brukt feltarbeid-metoden da han skapte musikk. Han ville skrive musikk fra Nord-Norge om Nord-Norge.
Og da med fokus på å bryte ned klisjeer om folket i nord og mål med prosjektet er å finne ut av hva folket i nord består av i dag og hva de gjør i Nord-Norge i dag.
Han fikk med seg fikk han 8 av landsdelens fineste tekstforfattere/låtskrivere (hvorav 2 av disse falt av underveis i prosjektet. Gjennom Nordland Fylkesbibliotek, fikk Moddi realisert ideen med å utplassere samtlige musikere rundt om i Nord-Norge. Hver artist fikk hvert sitt sted i Nord-Norge som de skal besøke og bli kjente med. De enkelte låtskriverne var innom blant annet; Nordkapp, Honningsvåg, Kirkenes, Narvik, Hamarøy, Sømna, Mo i Rana og Træna. Der brukte de tid, møtte folket og lot seg inspirere til å skrive låtene som har endt opp på albumet «Det Nye Nord».
Som en avslutning på skriveprosessen fremførte artistene de ferdige låtene under Festspillene i Harstad og under Bodø24. Og som en finale på nesten to års prosjekt, er nå låtene samlet på det unike albumet «Det Nye Nord».
Albumet er tilgjengelig i Spotify: Det Nye Nord (2025)
SCHNOOT 066. Westergaard Records, 2025. 1 vinylplate (39 min, 5 s., 349.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet blant andre)
Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år.
Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker Jens-Ivar Nergård hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid.
Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse.
Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.
Handlingen i denne barneboka er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. Else R. Turi har oversatt til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.
Boka er utgitt i samarbeid med Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad.
Linda Trast Lillevik har gitt ut ny barnebok med samisk tema. Handlingen er lagt til Lofoten på 1500-tallet.
Gutten Juoksa bor ved sjøen, under de bratte fjellene i Lofoten. En høstvinterdag finner han et bjørnehi. Juoksa gleder seg stort til alt som venter.
Boka handler om en mindre kjent del av eldre samisk kultur: bjørnejakten og festen etterpå. Gjennom Juoksas erfaringer får vi innblikk i sammenhengen mellom jaktgudens verk, oldertreets betydning og noaidetrommas veldige kraft.
Gustav Kvaal har illustrert boka. Boka inneholder fem QR-koder med tilgang til joik. Ánde Somby er joiker. For aldersgruppen 3-9 år.
Arkeologiske gjenstander er unike kilder til ny innsikt, som utfordrer og utvider vår kunnskap om hvordan folk levde i eldre tider. De er den eneste direkte kilden til mange tusen års forhistorie, men funnene er også utgangspunkt for å se og forstå andre sider ved samfunnet enn det som etter hvert kan leses ut av skrevne dokumenter.
Høsten 2022 feiret Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø Museum) 150-årsjubileum. Museet har gjennom alle disse årene mottatt gjenstander fra hele landsdelen, og de arkeologiske samlingene omfatter i dag hundretusener av funn.
I boken presenteres et lite utvalg av disse funnene, fra steinalderen til historisk tid. De danner utgangspunkt for noen av de uendelig mange fortellingene som samlingene rommer. Boka inneholder 14 artikler, skrevet av arkeologer ved UiT Norges arktiske universitet, Det unike ved materialet er fanget i gjenstandsportretter av museets fotograf, Mari Karlstad. Roger Jørgensen, Marianne Skandfer og Inger Storli er redaktører.
Blant artiklene er De første – om Kjelmøyfunnene og deres skjebne i norsk arkeologi skrevet av Bjørnar J. Olsen og Bjørnen sover ikke – spor etter samiske bjørnegraver i museets magasiner av Ingrid Sommereth. Stephen Wickler har skrevet om bakstheller og kvernsteiner og Knut Helskog om ski og truger i fennoskandias forhistorie.
Riprávtásj buollá (reinskinnet brenner) inneholder tre fortellinger som forfatteren har hørt bli fortalt av eldre mennesker:
Vánasjgállo (dauingsteinen): En gang da Nils gikk fra Læjbba etter en multebærtur, ble det uvær og han måtte søke ly ved Vánasjgállo. Han måtte overnatte der, og kom ut for skrømt.
Guottán (feigd): En feigdefugl varsler død. Det er uforklarlig, og det sies at man kan høre det lenge før noen dør.
Riprávtásj buollá (reinskinnet brenner): Om en gutt som skulle sette stål på ei hulderjente for å få henne til kone.
Lulesamisk tekst. Nina Marie Andersen har illustrert boka.
ISBN: 978-82-7601-289-7. Iđut, 2024. 24 sider. Innbundet. 219.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)
