Riprávtásj buollá (reinskinnet brenner) inneholder tre fortellinger som forfatteren har hørt bli fortalt av eldre mennesker:
Vánasjgállo (dauingsteinen): En gang da Nils gikk fra Læjbba etter en multebærtur, ble det uvær og han måtte søke ly ved Vánasjgállo. Han måtte overnatte der, og kom ut for skrømt.
Guottán (feigd): En feigdefugl varsler død. Det er uforklarlig, og det sies at man kan høre det lenge før noen dør.
Riprávtásj buollá (reinskinnet brenner): Om en gutt som skulle sette stål på ei hulderjente for å få henne til kone.
Lulesamisk tekst. Nina Marie Andersen har illustrert boka.
ISBN: 978-82-7601-289-7. Iđut, 2024. 24 sider. Innbundet. 219.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)
Hendelsene i denne tospråklige ungdomsboka foregår i Bodø. Boka forteller om Niillas og Sunna som begge liker å spille. De bestemmer seg for å delta i en spillekonkurranse på Stormen bibliotek en dag i oktober 2019. Og her begynner deres reise, om de virkelig kunne vinne denne konkurransen.
Dette er en fortelling om spill og konkurranse.
Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. Illustrert av Sissel G. Ringstad. For mellomtrinnet.
Girji lea Niillasa ja Sunná birra geat liikoba dihtorspealuid speallat. Muhtun beaivve golggotmánus soai mearrideaba searvat speallangilvui girjerádjosis. Ja das de álgá sudno mátki, jus de soai vuoittášeigga gilvvu.
Girjji muitalus lea dihtospeallama ja gilvvu birra.
Ole Giæver er norsk-samisk kritikerrost filmskaper. Denne boka er hans debut som romanforfatter.
Den handler om Emil, en ung mann som i det sosiale spillet overtenker alt og roter det til for seg selv. Etter kjærestens selvmordsforsøk blir Emil med på å flytte fra Oslo til Sortland, bort fra venner og studier og inn i svigerfamiliens klamme favntak.
Et halvt år senere har ting falt på plass, det er sommer og alt ser lysere ut, til kjæresten en dag ikke kommer hjem fra en sykkeltur til Å i Lofoten. Alene på et fremmed sted, med mange ubesvarte spørsmål, må Emil finne en vei videre. Den går mot Å.
Han sykler alene i et landskap som ikke er hans, i et håp om å finne noe hun kan ha lagt igjen, en beskjed eller en forklaring, og så går den langt tilbake i tid, til en hendelse i barndommen, der det hele begynte.
Ole Giæver skriver om tap og kjærlighet med en nerve vi kjenner fra hans kritikerroste filmer. En roman som veksler mellom det eksistensielle og det banale, det morsomme og kleine, med en evne til å portrettere menneskelig samspill med stor komikk og plutselig sårbarhet.
Hva var det som hadde forårsaket et digert hull i isen på Indre Fiskelausvatnet i Balsfjord og flyttet svære uskadde isblokker langt fra det åpne hullet? Eksperter fra ulike hold forsøker å løse isgåten.
Les også fortellinger om den skumle kjerringa i Brønnøysund, den kraftige vindrossen på en stille sommerdag på Kleppstad i Lofoten, en hellig mann fra vikingtiden som stoppet arbeidet til et byggefirma i Salten, spøkelser på Frisørhuset Tromsø, den stygge lyden i Kautokeino, en sjelelig reise fra Alta til Karasjok-området og den døde jenta som satt fast i et tragisk minne i Varangerbotn.
Med god sans for timing presenteres tankevekkende og varme sagn med mørke temaer. Noen av dem er også skrekkelig morsomme, som f.eks. «Fjertekongen i Kvænangen», et artig og illeluktende mesterverk.
Roald Larsen har gitt ut bok nummer 14 i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge.
Første bok i serie med utgangspunkt i den fengslende og nærmest glemte historien til pitesamene i Norge og Sverige. To handlingsforløp er flettet inn i hverandre i en dramatisk fortelling om menneskets evne til å holde ut og overleve.
Året 2005 holdes ei messe for navnløse samer på en kirkegård i Gildeskål, samer som ifølge tradisjonen ble begravd i Lappholla. Der møter Kathrine reindriftssamen Lennart. Gjennom forelskelsen i han blir hun interessert i den lokale samiske historien og i bakgrunnen for Lappholla. At begge deler er viktige elementer i hennes egen slekts historie, kommer som en stor overraskelse.
Året 1659 plyndrer Prebren von Ahnen og hans hær søvlgruvene i Nasafjell, og et åk blir løftet fra pitesamenes skuldre. De tvinges ikke lenger til å frakte malm med sine reinsdyr. Men svensk lappmark koloniseres av prester og misjonærer, tvang og fornedrelse rår, trommer brennes og offersteder ødelegges. I 1693 brennes den samiske nåjjden Isak på bål i Arjeplog. Hans barnebarn, den kvinnelige nåjjden Sälbmá, tar med seg familien og reinflokken og vandrer over grensen til Norge. De stopper ikke før de kommer til Bjerkeli i Beiarn, de ønsker ikke annet enn å leve et fritt og fredelig liv. Får de det?
Pitesamene er en minoritet blant minoriteter. De har bodd og bor i områder i Bodø, Fauske, Saltdal, Gildeskål, Meløy, deler av Sørfold og Rana. De ble tidlig fornorsket, de ble et skjult og glemt folk som nå er i ferd med å stikke hodene fram i lyset.
Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet seks barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd.
Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.
Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborgerskap.
Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.
Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestilling, demokrati og innflytelse.
Anders Urheim mistet sin sønn Erlend i en tragisk bilulykke. Denne boken er en hyllest til sønnen, som ble bare 20 år gammel. Den er også fortellingen om kampen for å bevise at den som kan ha vært føreren av dødsbilen ble frikjent for statsadvokatens påstand om straff for uaktsomt drap.
Den 13 år lange kampen har kostet den tidligere sametingsrepresentanten både økonomisk ruin og helsesvikt.
Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring.
I denne boka løftes Lofotens samiske historie fram på en samlet og oversiktlig måte for første gang.
Forfatter Alf Ragnar Nielssen (f. 1951 i Vestvågøy) har vært førstekonservator ved Museum Nord og professor i historie ved Nord universitet. Han har lang erfaring med forskning og undervisning i samisk historie.
«Makter og mørke mellom himmel og jord» er Roald Larsens 11. bok i serien om levende sagntradisjon i Nord-Norge.
Hviler det en forbannelse over det fraflyttede fiskeværet Kjelvik på Magerøya? Hvem var denne kvinneskikkelsen som stod inni en husvegg som brant ned i Mosjøen? Les også den storslagne huldrefortellinga fra Hammerfest og om urolige hus i Bodø, Ofoten, Tromsø og Lakselv. Disse og andre fantastiske mysterier finnes i denne boka.