Stikkord: identitet

  • Ann-Helén Laestadius: Sms:at Sohpparis

    Sms från Soppero i nyrevidert nordsamisk versjon. Ann-Hélen Laestadius gjorde uventet stor suksess med denne ungdomsromanen da den kom ut på svensk i 2007. Ingen hadde tenkt at at så mange skulle kjenne seg igjen i 13-årige Agnes sitt identitetsproblem blant samene i Soppero.

    Agnes fra Solna lærer seg samisk i smug. Hennes mor er fra Soppero og har samisk som morsmål, men hun har sluttet å snakke samisk og har ikke lært noe videre til Agnes. Da hun mottar en sms på samisk fra den kjekke gutten Henrik fra morens hjemplass blir det riktig spennede.  Vanskelige spørmål begynner å dukke opp i Angnes’ tanker. Hvor samisk er hun egentlig? Kan man være same uten å ha kofte eller kunne samisk?  Hvordan skal hun oppføre seg som same? Hvordan vil kopisene fra Solna reagere?

    Ann-Hélen Laestadius er oppvokst i Kiruna, men i dag bosatt i Solna, hvor hun arbeider som forfatter og journalist.

    Sms:at Sohpparis lea ođastuvvon ja ođđasit davvisámegillii almmuhuvvon. Vuorddekeahttá Ann-Hélen Laestadius lihkostuvai sakka dainna nuoraidrománain go ilmmai ruoŧagillii jagi 2007. Ii aktage lean jáhkkán nu máŋgasa dovdat alddineasetge 13-jahkásaš Agnesa identitehtaváttisvuođa Sohppara sápmelaččaid searvvis.

    Agnes gii lea Solna nammasaš báikkis ere lea suoli oahpahallame sámegiela. Eadnásis, gii lea Sohpparis ere, sámegiella lea eatnigiella muhto son lea heaitán sámásteames ja iige leat Agnesiige maidige oahpahan. Go Agnes oažžu sms:a čáppa Henrik nammasaš bártnis gii lea Agnesa eatni mánnávuođabáikkis ere, de šaddáge riekta gelddolaš. Váttes jearaldagat ihtigohtet Agnesa jurdagiidda. Man olu sápmelaš son máhttá leat? Leagoson olmmoš sápmelaš vaikko sus ii leat gákti, iige máhte sámegiela? Govt galgá son sápmelažžan láhttet? Maidbat dajalit su Solna-ustibat?

    Ann-Hélen Laestadius lea Gironis bajásšaddan. Dál son orru Solnas, mas bargá girječállin ja journalistan.

    ISBN: 9789189196490. Podium, 2011. 158 SEK

  • Ann-Helén Laestadius: Hej vacker

    Ann-Helén Laestadius har nå kommet med oppfølgeren til Sms från Soppero som hun gjorde stor suksess med i 2007. Forfatteren er født og oppvokst Kiruna i Nord-Sverige,  nå bosatt i Solna.

    Vi møter er igjen 13-årige Agnes som skal tilbringe sommerferien hos sine besteforeldre i Soppero og med kjæresten Henrik.  Men det går ikke helt som planlagt. Henrik er holder henne på avstand og det viser seg etterhvert at hans mor ikke ønsker at han skal omgås og slett ikke være kjæreste med en slik halvsame som henne som ikke kan snakke samisk. Han som er en ekte reindriftssamegutt. Som belønning har han fått en firhjuling.  De begynner etterhvert alikevel å møtes i hemmelighet.

    Agnes er nå mer sikker på sin egen samiske identitet, men møter motstand fra andre. Agnes har svensk pappa og samisk mor som ikke har snakket samisk siden hun reiste fra Soppero som meget ung. Svensk tekst.

    Bokanmeldelse i Nuorat 3/2010: Ann-Helén Laestadius gör Sápmi en tjänst

    ISBN: 978-91-29-67424-8. Räben & Sjögren, 2010. 108.- SEK

  • Ann-Helén Laestadius: Hej vacker

    Ann-Helén Laestadius har nå kommet med oppfølgeren til Sms från Soppero som hun gjorde stor suksess med i 2007. Forfatteren er født og oppvokst Kiruna i Nord-Sverige,  nå bosatt i Solna.

    Vi møter er igjen 13-årige Agnes som skal tilbringe sommerferien hos sine besteforeldre i Soppero og med kjæresten Henrik.  Men det går ikke helt som planlagt. Henrik er holder henne på avstand og det viser seg etterhvert at hans mor ikke ønsker at han skal omgås og slett ikke være kjæreste med en slik halvsame som henne som ikke kan snakke samisk. Han som er en ekte reindriftssamegutt. Som belønning har han fått en firhjuling.  De begynner etterhvert alikevel å møtes i hemmelighet.

    Agnes er nå mer sikker på sin egen samiske identitet, men møter motstand fra andre. Agnes har svensk pappa og samisk mor som ikke har snakket samisk siden hun reiste fra Soppero som meget ung. Svensk tekst.

    Bokanmeldelse i Nuorat 3/2010: Ann-Helén Laestadius gör Sápmi en tjänst

    ISBN: 978-91-29-67424-8. Räben & Sjögren, 2010. 108.- SEK

  • Elin Anita Sivertsen: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet? – unge samers identitet (masteroppgave)

    Masteroppgave i kulturhistorie skrevet ved Universitetet i Oslo, Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, høsten 2009 av Elin Anita Sivertsen.

    Oppgaven handler om hvordan det er å være ung same i dag. Ved å snakke med samiske ungdommer om deres liv, har hun bidratt til å belyse hvilke utfordringer dagens unge samer opplever knyttet til det å være flerkulturelle i et moderne samfunn. Oppgaven setter fokus på temaer som oppleves problematiske knyttet til identitet og etnisitet, men gir også eksempler på hvordan ungdommene opplever sin egen bakgrunn som en ressurs.

    Hun ser på hvordan ungdom som definerer seg som samer på ulike måter kommuniserer en samisk identitet til andre og hvordan følelsen av samisk identitet formidles i en moderne storsamfunnskultur. I oppgaven blir det tydelig hvordan tradisjoner er en del av den moderne samiske ungdomsidentiteten. Analysen viser at å være samisk ungdom i dag både kan oppleves som utfordrende og positivt.

    Veiledere: Liv Emma Thorsen og Thomas Hylland Eriksen.

    Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, Universitetet i Oslo, 2009. 129 s.

    Tilgjengelig elektronisk i PDF: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet?

  • Elin Anita Sivertsen: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet? – unge samers identitet (masteroppgave)

    Masteroppgave i kulturhistorie skrevet ved Universitetet i Oslo, Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, høsten 2009 av Elin Anita Sivertsen.

    Oppgaven handler om hvordan det er å være ung same i dag. Ved å snakke med samiske ungdommer om deres liv, har hun bidratt til å belyse hvilke utfordringer dagens unge samer opplever knyttet til det å være flerkulturelle i et moderne samfunn. Oppgaven setter fokus på temaer som oppleves problematiske knyttet til identitet og etnisitet, men gir også eksempler på hvordan ungdommene opplever sin egen bakgrunn som en ressurs.

    Hun ser på hvordan ungdom som definerer seg som samer på ulike måter kommuniserer en samisk identitet til andre og hvordan følelsen av samisk identitet formidles i en moderne storsamfunnskultur. I oppgaven blir det tydelig hvordan tradisjoner er en del av den moderne samiske ungdomsidentiteten. Analysen viser at å være samisk ungdom i dag både kan oppleves som utfordrende og positivt.

    Veiledere: Liv Emma Thorsen og Thomas Hylland Eriksen.

    Institutt for kulturhistorie og orientalske språk, Universitetet i Oslo, 2009. 129 s.

    Tilgjengelig elektronisk i PDF: Samisk ungdom – mellom tradisjon og modernitet?

  • Anders Larsen: Beaiveálgu – jietnateáhter

    Hørespillet Beaiveálgu er dramatisert på grunnlag av den første samiske romanen, Bæivve-alggo (Daggry), som Anders Larsen (1870-1949) fra Kvænangen skrev i 1912.

    Romanen forteller om fornorskningspolitikkens dårlige innflytelse både på verdsettingen av det samiske språket og samenes selvbilde.

    Hørespillet handler om den sjøsamiske gutten Ábo Eira. Vi følger ham fra barndommen av til han vender tilbake til hjemtraktene etter bylivet.

    Beaiveálgu jietnateáhter lea dramatiserejuvvon vuosttaš sámegiel romána, Bæivve-alggo vuođul, man Anders Larsen (1870-1949) čálii 1912:s.

    Jietnateáhter lea mearrasámi bártni Ábo Eira birra. Mii čuovvut su mánnávuođa rájes dassá go máhccá ruovttoluotta ruovttuguvlui maŋŋá gávpoteallima.

    ISBN: 978-82-7374-766-2. Davvi girji, 2010. 1 CD. 249.-

  • Anders Larsen: Beaiveálgu – jietnateáhter

    Hørespillet Beaiveálgu er dramatisert på grunnlag av den første samiske romanen, Bæivve-alggo (Daggry), som Anders Larsen (1870-1949) fra Kvænangen skrev i 1912.

    Romanen forteller om fornorskningspolitikkens dårlige innflytelse både på verdsettingen av det samiske språket og samenes selvbilde.

    Hørespillet handler om den sjøsamiske gutten Ábo Eira. Vi følger ham fra barndommen av til han vender tilbake til hjemtraktene etter bylivet.

    Beaiveálgu jietnateáhter lea dramatiserejuvvon vuosttaš sámegiel romána, Bæivve-alggo vuođul, man Anders Larsen (1870-1949) čálii 1912:s.

    Jietnateáhter lea mearrasámi bártni Ábo Eira birra. Mii čuovvut su mánnávuođa rájes dassá go máhccá ruovttoluotta ruovttuguvlui maŋŋá gávpoteallima.

    ISBN: 978-82-7374-766-2. Davvi girji, 2010. 1 CD. 249.-

  • Ann-Helén Laestadius: Sms:at Sophpparis

    Ungdomsboken Sms från Soppero av Ann-Helén Laestadius ble en uventet stor suksess når Podium ga den ut på svensk i 2007,  etter å ha vunnet barne- og ungdomsbokkonkurransen med tema Att vara ung same i dag. Ingen ventet at så mange skulle kjenne seg igjen i trettenårige Agnes’ identitetsproblemer. Nå er den endelig oversatt til samisk og  det både  til lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk. Sms:at Sohpparis er den nordsamiske versjon.

    Agnes lærer seg samisk smug og veldig spennende blir det når hun begynner å tekstmelde på samisk med en kjekk gutt fra morens hjemsted Soppero. Men vanskelige spørsmål dukker opp. Hvor samisk er egentlig Agnes og hvordan skal hun være som same? Og kommer hennes venner i Solna å forstå?

    Ann-Helén Laestadius er født i 1971 i Kiruna og  bosatt i Solna utenfor Stockholm hvor hun arbeider som journalist og forfatter. »Sms från Soppero« er hennes debutbok. Nå til sommeren kommer oppfølgeren »Hej vacker« .

    ISBN: 978-91-89196-46-9. Podium, 2010. 118 s. 140 SEK (nordsamisk versjon). OBS! opplaget på nordsamisk er trukket tilbake pga. dårlig  oversetting.

    ISBN: 978-91-89196-47-6. Podium, 2010. 128s. 140 SEK (sydsamisk versjon)

    ISBN: 978-91-89196-48-3. Podium, 2010. 110 s. 140 SEK (lulesamisk versjon)

  • Min mors hemmelighet (DVD)

    Hva skjer når du plutselig får vite at du er samisk – i voksen alder? I Min mors hemmelighet forteller regissør Ellen-Astri Lundby historien om sin mor: At hun var same. Dette var noe hun hadde fortiet i alle år. Dokumentarfilmens tema oppdagelse av identitet, om den harde fornorskningspolitikken, om skam og fortielse.

    Min mors hemmelighet vant samisk filmpris i 2009 og har vært vist både i Norge og utlandet og har høstet flere utmerkelser. Filmen har norsk, engelsk og nordsamisk tale. Engelske undertekter.

    Mii dáhpáhuvvá go fáhkestaga oaččut dieđu ahte leat sápmelaš rávisolmmožin?

    Dát filbma lea identitehta fuomašumi birra, garra stáhtalaš dáruiduhttin politihka birra, heahpada ja jávohisvuođa birra. Eatnán čiegusvuohta vuittii Sámi filbmabálkášumi 2009:is ja lea čájehuvvon sihke Norggas ja olgoriikkas. Filbma lea ožžon buori árvvu.

    Skammen ut av skapet (Aftenposten 25.01.09)

    Sonarfilm/Norsk filminstitutt, 2009. 52 min. 149.- kan bestilles på Filmbutikken (NFI)

  • Hege Siri: Et øyeblikk noen tusen år

    EtOyeblikkNoenTusenAar_storBoka til Hege Siri som besøkte Riddu festivalbibliotek i sommer er nå utgitt på Kolon forlag. Et øyeblikk noen tusen år handler om hennes jakt på identitet, om spennet mellom gammelt og nytt og mellom minoritet og storsamfunn. Hege Siris  sjøsamiske bakgrunn har gitt inspirasjon til mange av diktene. Diktene er skrevet med stor musikalitet og poetisk nerve.

    Anmeldelser:

    Vakker joik av Margoth Hovda-Lien (Nordlys)

    Mellom politikk og natur  – debutant med fengende diktpartier av Sindre Ekrheim (Bergens Tidende)

    ISBN: 978-82-05-35861-4. Kolon, 2009. Heftet, 56 s. 228.-