Stikkord: Finland

  • Indigenous Research Methodologies in Sámi and Global Contexts

    Denne boken tar for seg konseptualisering og praktisering av urfolksforskningsmetodologier, spesielt i samiske og nordeuropeiske akademiske kontekster.

    Den undersøker betydningen av samisk forskning og forskningsmetodikk, praktiske nivåer av å gjøre urfolksforskning i dag i ulike kontekster, samt globale debatter innen urfolksforskning.

    Pirjo Kristiina Virtanen, Pigga Keskitalo og Torjer Olsen er redaktører. Engelsk tekst. Boka kan også lastes ned gratis som PDF.

    This book addresses the conceptualization and practice of Indigenous research methodologies especially in Sámi and North European academic contexts.

    It examines the meaning of Sámi research and research methodologies, practical levels of doing Indigenous research today in different contexts, as well as global debates in Indigenous research.

    The contributors present place-specific and relational Sámi research approaches as well as reciprocal methodological choices in Indigenous research in North-South relationships. This edited volume is a result of a research collaboration in four countries where Sámi people live. By taking the readers to diverse local discussions, the collection emphasizes communal responsibility and care as a key in doing Indigenous research.

    Contributors are: Rauni Äärelä-Vihriälä, Hanna Guttorm, Lea Kantonen, Pigga Keskitalo, Ilona Kivinen, Britt Kramvig, Petter Morottaja, Eljas Niskanen, Torjer Olsen, Marja-Liisa Olthuis, Hanna Outakoski, Attila Paksi, Jelena Porsanger, Aili Pyhälä, Rauna Rahko-Ravantti, Torkel Rasmussen, Erika Katjaana Sarivaara, Irja Seurujärvi-Kari, Trond Trosterud and Pirjo Kristiina Virtanen.

    ISBN:ISBN: 978-90-04-42067-0. BRILL, 2021. 274 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Biblioteksentralen)

  • Veli-Pekka Lehtola: Entiset elävät meissä — Saamelaisten historiat ja Suomi

    Samenes historie som minoritet og urfolk tiltrekker seg enkle fortolkninger av samer som et undertrykt folk.  Men kan historien formidles på annen måte enn i lys av kolonialismen?

    Like vesentlig i samenes historie er perspektiver som har fått mindre oppmerksomhet. Det er på tide å synliggjøre samspillet og samhandlingen mellom det samiske folket og deres aktive virke for egne rettigheter.

    Máttut ellet mis – forfedrene lever i oss.  Utgangspunktet i arbeidet er samenes egen historiebevissthet og fortidens tilstedeværelse i nåtiden. Basert på den identifiseres måtene å huske på som viser seg å være viktige kanaler til fortiden for enkeltpersoner, familier og små samiske samfunn. Egne historier er essensielle når jeg diskuterer for eksempel sannhets- og forsoningsarbeid angående det samiske folk.

    Hvorfor er majoritetsbefolkningen så motvillige til å erkjenne fortidens smerter?

    Saamelaisten historia vähemmistönä ja alkuperäiskansana houkuttaa usein suoraviivaisiin tulkintoihin alistetusta kansasta. Tätä tukevat monet kehityskulut, mutta voiko historiasta puhua myös muuten kuin kolonialismin valossa?

    Yhtä olennaisia saamelaisten historiassa ovat näkökulmat, jotka ovat jääneet vähemmälle huomiolle. On aika nostaa esiin saamelaisten keskinäinen vuorovaikutus ja kanssakäyminen sekä aktiivisuus omien oikeuksiensa puolesta.

    Máttut ellet mis – entiset elävät meissä. Teoksessa lähtökohtana on saamelaisten oma historiatietoisuus ja menneisyyden läsnäolo nykypäivässä. Esiin pääsee saamelaisten elävä elämä, ”meijän historiat”. Sen pohjalta eritellään muistamisen tapoja, jotka osoittautuvat tärkeiksi kanaviksi henkilöiden, perheiden ja pienten saamelaisyhteisöjen menneisyyteen. Omat kertomukset ovat olennaisia keskusteltaessa esimerkiksi saamelaisia koskevasta totuus- ja sovintotyöstä.

    Miksi valtaväestö on edelleen haluton myöntämään menneisyyden kipukohtia?

    ISBN: 9789523451674. Gaudeamos, 2022. 383 s. Innb. 242.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

  • Marja-Liisa Olthuis: Masa jo mánudáást

    Roman for barn og ungdom på enaresamisk.

    Codex og faren hans bor på Månen, midt i de tre dypeste kratrene. Pappa har nettopp skaffet seg en ny rakett som de skal teste i verdensrommet.

    Under flyturen går noe galt og raketten begynner å oppføre seg merkelig. Hvor skal de nå? Og hvordan forholder jordens romprogram seg til verden av romskapninger?

    Codex já su eeči aassâv Mánudáást, kuulmâ kieŋâlumos kraaŧŧer kooskâst. Eeči lii eidu haahâm uđđâ rakkeet, mon suoi vyelgiv testađ komovuoŧân.

    Kirdemmääđhi ääigi tábáhtuvá pärtti, mon keežild rakkeet kirdeškuát nubenáál ko lii jurdâččum. Kuus te sunnuu mätki tuálvu? Moin naalijn Eennâm komovuoŧâohjelmeh lohtâseh komovuotáhuáđđoi maailmân?

    Codex ja hänen isänsä asuvat Kuussa, kolmen syvimmän kraatterin keskellä. Isä on juuri hankkinut uuden raketin, jota he lähtevät testaamaan avaruuteen.

    Lentomatkan aikana kumminkin jokin menee pieleen, ja raketti alkaa käyttäytyä oudosti. Mihin he nyt ovat matkalla? Entä miten Maan avaruusohjelma liittyy avaruusolentojen maailmaan?

    ISBN: 978-952-7477-01-4.Anarâškielâ servi ry, 2021. 339 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Duodjishop (Finland)

  • Kathrine Nedrejord: Flukta til Finnmark – 1800-talet

    I siste halvdel av 1800-talet var det fleire uår i Finland, og mange menneske måtte flykte over grensa til Noreg. Dei busette seg hovudsakeleg i Troms og Finnmark.

    Forfattaren sin tippoldefar, Isak Martimo Gaski, vart sett bort til ein samisk familie i Tana-området da han var åtte år gamal. Etter at mor til vesle Isak døydde, vart faren tvinga til å gi bort ungane til ulike familiar i Noreg.

    Isak vaks opp i ein kultur som var heilt ukjend for han. Nettopp skjebnen til dei finske barna og ungdommane som vart rivne opp med rota, er noko forfattaren tar for seg i boka.

    I Samlaget sin serie KRISETID tek nokre av våre fremste fagfolk for seg ulike historiske kriser i verda.

    Finnes også som e-bok.

    ISBN: 978-82-340-0637-1. Samlaget, 2021. 92 s. Heftet. 249.- )kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris )

  • Inger-Mari Aikio: Buolbmatjávrri eallin – rievssat, rieban ja reaská

    Forfatteren Inger-Mari Aikio fra Utsjok har, med hjelp fra sin far Niilo Akio,  laget denne boka om sin hjemplass ved Polmakvannet på finsk side.

    Polmakvannet var tidligere en fjord, og er eneste innsjø hvor det finnes flyndre. Innsjøen som smålaks og  mellomstor laks klatrer til og hvor man kan også kan fiske ål. Her har naturen alltid vært livets grunnmur. Rypa, reven og lagesild var i gamle dager viktige for folks eksistensgrunnlag her. Ved dette vannet har det levd mange forskjellige slags store personligheter.

    Boka gir plass til folks fortellinger. Til ting de har opplevd, hvordan de husker dem eller hva de har hørt. I tillegg finnes det tekster og informasjon om fugler, vekster, gamle boplasser, næringsveier og nyere tilflytting til området.

    Girječálli Inger-Mari Aikio lea veahkkálagaid áhčiinis Jávrri-Juhán Niillasiin čohkken girjji iežaska ruovttubáikki Buolbmatjávrri birra.

    Buolbmatjávri – jávri mii dolin lei vuotna. Áidna jávri gos eallá finddar. Jávri gosa goargŋu diddi ja luosjuolgi ja gos leat goddon maid ággarasat. Áidna báiki Suomas, gos saddá miesttadaŋas. Buolbmatjávrri luondu leamašan álo eallima geađgejuolgi. Rievssat, rieban ja reaská, dat lei dolos olbmuid birgenláhki. Buolbmatjávri – báiki gos leat eallán máŋggalágan stuorra persovnnat.

    Girji addá saji olbmuid muitalusaide. Dasa mo olbmot leat vásihan áššiid, mo sii daid muitet dahje maid sii leat gullan. Dasa lassin fárus leat čállosat ja dieđut lottiin, šattuin, dološ ássansajiin, ealáhusain ja ođđa áiggi joavdamis Buolbmatjávrái.

    ISBN: 978-82-93830-00-9. DAT, 2021. 397 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, og haugebok blant andre )

  • Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

    Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

    Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

    Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

    Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

    ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

  • Niillas Holmberg: Jalkapohja

    Finsk gjendiktning av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

    Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

    År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

    Runokokoelma Jalkapohja alleviivaa ihmisen ja maan välistä yhteyttä. Se ylistää luontoon liittyvää perinnetietoa ja samalla kyseenalaistaa sen soveltuvuutta moderniin aikaan ja mieleen.

    Runoissa herätään lahoavien kengännauhojen myhäilyyn, toivotaan kynäksi sulkaa joka löytyy ilmasta. Niistä jäsentyy maayhteys, joka tarkoittaa velvollisuudentunnetta suojella ympäristöä sen uhkatekijöiltä. Jalkapohja julistaa, että meidän on palattava jalkoihin, koska ne ovat yhtymäkohtamme maahan. Vastavoimakseen jalat saavat suutarin, jota tiirat nousevat vastustamaan luontoaktivistien lailla.

    Arktiseen maisemaan, koivujen ja lintujen rinnalle, tiiviissä runoissa nousee kieliterminologia; entisajan muistelun sijaan etsitään hukassa olevaa preesensiä ja avataan modernia saamelaisuutta. Kirjan on kuvittanut Saamenmaan uuden polven kuvataiteilija Inga-Wiktoria Påve.

    ISBN: 9789512415236. Gummerus, 2019. 144 s. Heftet. 259.-

  • Outi Piski – Čuolmmadit

    Bok som viser fram den samiske kunstneren Outi Pieskis verk vist i utstillingen Čuolmmadit. Pieski mottok nylig en pris fra the Fine Arts Academy of Finland.

    Boka inneholder forord skrevet av Pilvi Kalhama og Antti Linnovaara, og tre artikler om Pieski og hennes kunst skrevet av Milja Limatainen, Jan-Erik Lundström og Gunvor Guttorm. Artiklene har paralelltekst på engelsk og nordsamisk.

    This publication presents the work of Outi Pieski, a recipient of the Fine Arts Academy of Finland Award, and her exhibition Cuolmmadit shown at EMMA in autumn 2018.

    The title of the exhibition, Cuolmmadit, is in the Northern Sami language and means ‘to tie many knots’. It is a reference to the techniques of Sami handicraft, which the artist uses in many of her works.

    Outi Pieski: «In Sami culture, which has no written history, one knowledge is preserved in handicraft, among other things, and its research and re-interpretation are vital to the preservation of the culture.»

    ISBN: 978-952-5509-64-9. EMMA, 2018. 119 s. Innb. 459.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

  • Garraduodji

    Lærebok med eksempler og håndtverksråd for arbeid med samisk hardsløyd. Her vises arbeider av tre, horn bein og metall.  Juoni S. Laiti er redaktør. Nordsamiskteskt.

    Dán oahppogirjjis leat ovdamearkkat ja duddjonrávvagat Sámi garradujiid birra, maid materiálan leat čoarvi, báhkki, muorra ja bargoreaidostálli. Girjjis leat rávvagat álkit ja váddásut dujiin ja ávnnasteamis.

    ISBN: 978-951-53-3696-5. Sámi oahpahusguovddáš, 2017. 163 s. Heftet. 622.- (kan kjøpes fra adlibris.com)

  • Rauni Manninen: Áhčči min

    Rauni Manninen fra Utsjok i Finland bokdebuterer i godt voksen alder med romanen Áhčči Min (Vår far/Fader vår).

    Handlingen er lagt til tida fra Vinterkrigen frem til slutten av 1900-tallet til et sted lengst nord i Sápmi, på finsk side og bygger på faktiske hendelser.

    Josát gifter seg med Rávná, og vi følger dem i hverdagens strev, glede og sorg, frem til deres alderdom. Barn fødes og noen av dem dør, husdyr går tapt og gammen raser snart sammen. – De to kommer i nød, sier folk, gjøken lager lyd igjen ute i marka. Det er et dårlig tegn hvis gjøken setter seg på gjerdestolpen og galer, det bærer bud om død. Josát fisker, gjeter sin egen reinflokk og temmer kjørerein. Han akter naturen. Han får fert i vinden og følger spor, men høster bare det som trengs. Penger er det lite av. Så kom den nye tida, da alt ble så annerledes.

    Sissel Horndal har illustrert omslaget.

    Rauni Manninen ble nylig belønnet med Samerådets litteraturpris 2018 for denne romanen.

    Rauni Manninen vuoitá Sámiráđi girjjálašvuođabálkkašumi 2018 (Sara Wesslin, 18.09.18, Yle uutiset

    Soga dovdan hukse olbmo identitehta – Eandaliige dološ áigge fuolkevuođas leamašan ávki (Linnea Rasmus, 03.01.2018, Yle uutiset)

    ISBN: ISBN 978-82-7601-235-4. Iđut, 2018. 252 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)