Bok om Tanavassdragets historie og kultur der forfatteren understreker befolkningens tilknytning til laksen og laksefisket.
Boka formidler forskjellige fiskemetoder etter laks i Tanavassdraget, eldgamle begreper om laksefiske, siidaer i ved Tana 1550-1750 og tradisjonene som fortsatt føres videre i Tana.
Tekst på nordsamisk og engelsk.
ISBN: 978-82-8263-568-4. Čálliidlágádus, 2024. 116 sider. Innbundet. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)
Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.
Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.
En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.
Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.
Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)
Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.
En mor og hennes yngste sønn hviler sammen med andre kvinner, barn og gamle i en gamme. Hennes ektemann og deres eldste sønn gjeter reinflokken. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at grensen til Norge skal komme til å bli stengt, og at de skal tvinges til å forlate sine hjem. De vet heller ikke at kommende generasjoner vil møte på store vanskeligheter.
Ædnan er en roman om to samiske familier og som gir oss et innblikk i samenes historie fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til vår tid.
Oversatt til engelsk av Saskia Vogel.
In Northern Sámi, the word Ædnan means the land, the ground, the earth. In this majestic verse novel, Linnea Axelsson chronicles the fates of two Indigenous Sámi families, telling of their struggle and persistence over a century of colonial displacement, loss and resistance.
It begins with Ristin and Ber-Joná, who are trying to care for their troubled young sons while migrating their reindeer herd in northernmost Scandinavia during the 1910s. The coming of the Swedes brings new borders that lay waste to Sámi customs and migration paths – and mean devastating separation for this family.
In the 1970s, Lise grapples with how she was forced to adapt to Swedish society, haunted by her time in a ‘nomad school’ where she was deprived of her ancestors’ language and history. Lise’s daughter, Sandra, seeks to reclaim that heritage, becoming an activist struggling for reparations from the Swedish state.
As one generation succeeds another, their voices interweave and form a spellbinding hymn to lands and traditions lost and reclaimed. Written in sparse, glittering verse that flows like a current, Ædnan is a profound and moving epic of Sámi life.
Den presenterer og inviterer til dialoger med noen glemte eller nesten ukjente historier fra Arktis fra ca. 1750-1930. Disse historiene er knyttet til malerier, tegninger, fotografier og illustrasjoner som er samlet eller reprodusert til denne utstillingen fra museer, biblioteker og arkiver rundt om i verden. Disse bildene er av urfolk, kulturer, landskap og dyr i Sápmi, Kalaallit Nunaat, Inuit Nunangat (Nord-Canada) og Alaska.
Bildene ble skapt i en periode med økt kolonial kontakt og press. De er laget av både utfolk og koloniale agenter. Det som forbinder disse bildene er at de har sitt opphav i møter mellom mennesker fra forskjellige kulturer og med ulike agendaer og forståelser av relasjoner til andre mennesker, dyr og det naturkulturelle miljøet.
Katalog til utstillingen «Britta Marakatt-Labba. Bastilis sákkaldagat – som åpner opp for et rikt og mangfoldig visuelt univers hvor blant annet miljøkamp og klimaproblematikk fra et urfolksperspektiv står sentralt.
Hun har gjennom et halvt århundre vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Med et ønske om å synliggjøre samisk kultur og historie, arbeider hun hovedsakelig med broderi, men også med akvarell, skulptur, installasjon og grafikk.
Boka presenteres Marakatt-Labba sitt kunstnerskap gjennom tekster av kunsthistorikere og forfattere, samt bilder av Britta Maraktt-Labbas verk. Temaene kretser rundt verket Historja/Samenes historie, materialvalg og håndverket til kunstneren, aktivisme og mytologi.
Gunvor Guttorm, professor i duodji ved Sámisk høgskole i Kautokeino, er bokens eksterne redaktør. Et viktig mål med utgivelsen er å presentere et relevant, men relativt ukjent kunstnerskap for et større publikum.
Boken er på nordsamisk, engelsk og norsk. Direktør for Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal, har skrevet forordet.
Artikkelsamling med urbanisering av samene i Norden og Russland som tema.
Boka presenterer de politiske og kulturelle prosessene som skjer i urbefolkningen i Nord-Europa mens de gjennomgår urbanisering, og undersøker hvordan de har beholdt sin følelse av historie og kultur i denne nye settingen. Boken er skrevet av et team av forskere, for det meste samer, fra alle landene som dekkes i boken.
Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sami people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book is written by a team of researchers, mostly Sami, from all the countries covered in the book.
En antropologisk undersøkelse av Stéphane Aubinet om en sangpraksis som finnes blant urbefolkningen som bor i den nordligste delen av Europa. Den spør hvordan fremføringen av melodier, med eller uten tekster, kan være en måte å endre oppfatningen på, forholde seg til menneskelige og ikke-menneskelige tilstedeværelser, eller engasjere seg i fortiden.
Ifølge sine utøvere er den samiske «joiken» mer enn et musikalsk repertoar laget av mennesker: det er en vokalkraft mottatt fra omgivelsene, en som avslører sine muligheter med sparsomhet gjennom praksis og erfaring.
Boka vil være av spesiell interesse for forskere innen antropologi, etnomusikologi og urfolksstudier. Engelsk tekst.
Why Sámi Sing is an anthropological inquiry into a singing practice found among the Indigenous Sámi people, living in the northernmost part of Europe. It inquires how the performance of melodies, with or without lyrics, may be a way of altering perception, relating to human and non-human presences, or engaging with the past. According to its practitioners, the Sámi «yoik» is more than a musical repertoire made up by humans: it is a vocal power received from the environment, one that reveals its possibilities with parsimony through practice and experience. Following the propensity of Sámi singers to take melodies seriously and experiment with them, this book establishes a conversation between Indigenous and Western epistemologies and introduces the «yoik» as a way of knowing in its own right, with both convergences and divergences vis-à-vis academic ways of knowing. It will be of particular interest to scholars of anthropology, ethnomusicology, and Indigenous studies.
Boken utforsker hvordan inuitter, samer og andre arktiske samfunn skaper selvbestemte rom. Ledet av urfolk og nybyggere, undersøkes hva hjem betyr for de nordligste urfolkene, deres tilknytning til land og fremtidige relasjoner.
Gjennom essays, kunstverk, fotografier og personlige fortellinger, uttrykkes urfolks oppfatninger av hjem, land, slektskap, design og minne, og vektlegger omsorg for-og liv på landet som en de viktigste verdiene.
Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen og Rafico Ruiz er redaktører.
Tekst på inuktitut, nordsamisk og engelsk.
ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ (angirramut) in Inuktitut or ruovttu guvlui in North Sámi mean “towards home.” To move towards home is to reflect on where Sámi people and Inuit people find home, on what their connections to their lands means, and on what these relationships could look like moving into the future. Informed by the perspectives of a group of Inuit, Sámi, and settler co-editors, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking explores Northern Indigenous forms of sovereignty shaped by an understanding of the land as home. It emphasizes caring for and living on the land as a way of being, and celebrates practices of spacemaking and placemaking that empower Indigenous communities.
This publication presents memories, experiences, and projections that hold the potential to shape what home in and for Northern Indigenous communities can be. It ultimately asks: Where is home? Where does land begin? And where do we go from here?
With an aim to support the growth and revitalization of Indigenous languages, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking features Inuktitut and North Sámi text alongside English.
Edited by Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, and Rafico Ruiz
With contributions from Robyn Adams, Ella den Elzen, Liisa-Rávná Finbog, Napatsi Folger, Carola Grahn, Jenni Hakovirta, Elin Kristine Haugdal, Geronimo Inutiq, Ellen Marie Jensen, Tanya Lukin Linklater, Nicole Luke, Reanna Merasty, Johanna Minde, Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, Naomi Ratte, Tiffany Shaw, Sunniva Skålnes, Jen Rose Smith, and Olivia Lya Thomassie
Den sjøsamiske identiteten er en viktig del av hans kunstneriske virke og med Manne gjør han et dypdykk i sin egen bakgrunn der melodier inspirert av tradisjonell joik og sjøsamiske salmer kombineres med et moderne musikalsk landskap.
Albumet inneholder 10 egenkomponerte sanger med tekster på nordsamisk, norsk og engelsk. De er laget i samarbeid med flere andre samiske og nordnorske artister. Emil Kárlsen, Petter Waldemar Nohr Unstad, Petter Carlsen, Elina Ijäs, Mari Boine og Inger Márjá Eira. Sistnevnte har vært en viktig samarbeidspartner og joik mentor gjennom hele prosjektet. Arktisk Filharmoni er også med på hele albumet, og Sámi Lávlunjoavku/Samisk Sanggruppe fra Kåfjord bidrar på joiken «Gáivuotna – Kåfjord».
Trioen har med Hætta Isaksen i spissen, blitt en av denne generasjonens viktigste stemmer. Ikke bare hva gjelder musikk, men de har ristet både samfunn og regjering i sitt glødende engasjement for miljøet, menneskerettigheter og samisk kultur.
Dette er deres avskjedsalbum. Den inneholder 10 spor. Trioen tar lytterne med på en reise gjennom sin karriere, gjennom den samiske kulturarven og kampen om det samiske folks tilstedeværelse og eksistens. Med seg har de gjesteartistene Ida Helene Benoninsen, Lávre, Emil Kárlsen og Agnete Saba.