Elsa og Jovnna bor i Karesuando. Så artig det skal bli når et sirkus kommer til bygda. Tenk klovner, akrobater og fremmedartede dyr!
Før de kan more seg med sirkus forestilling, må Elsa og Jovnna hjelpe til med å lete etter den forsvunne elefantungen. Uten den blir det ingen forestilling og underholdning. Men hvordan kan en elefantunge bare bli borte?!
Illustrert av Inga-Wiktoria Påve. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 6-9 år.
Elle Hallala, ung kunstner fra Utsjok, velger å forlate en lovende karriere som billedkunstner. Etter bestemorens død begynner hun å slite med helsa: alle årene hun har viet sin kunstnerkarriere kunne ha blitt brukt til å lære seg tradisjonelle samiske kunnskaper og ferdigheterer som holder på å forsvinne.
Hun levner livet som kunstmaler med internasjonal ære og flytter til forfedrenes marker i Gabbaduottar. Hun finner styrke og helse i fiske og duodji, samisk håndverk.
Etterhvert hjemsøkes hun av drømmer som antyder for henne og hennes finske venn at alt ikke er på stell likevel. Goatnelle er en roman om ambivalens, polariteter, kunst og samisk væremåte.
Elle Hallala, ohcejohkalaš dáiddár, hilgu dáidaga. Go su áhkku jápmá, de son buohcagoahtá: visot dan áiggi, man son lea bidjan dáiddaeallima ovddideapmái, livččii son sáhttán bidjat jávki árbedieđuid ja -dáidduid gazzamii. Son jorgala sealggi njuohtanbargui ja riikkaidgaskasaš fuopmášupmái, ja geassáda Gabbaduoddarii máttuidis eatnamiidda. Guollebivdu ja duodji dálkkoda su, muhto veahážiid mielde álgá niehkomáilbmi savkkuhit sutnje ja su suopmelaš irgeláganii, ahte visot ii leat ortnegis.
Goatnelle lea romána ruossalasvuođaid, vuostegežiid, dáidaga ja sámevuođa birra.
ISBN: 978-82-93830-09-2. DAT, 2024. 413 sider. Innbundet. 320.- (kan kjøpes gjennom Adlibris og Gavpi)
Det er påske, og de samiske tradisjonene er i sentrum. Nilla og Atekatt oppdrager noe, og de bestemmer seg for å finne ut hva det er for noe. Haren har egg som innholder noe Nilla og Atekatt vil ha.
Tekst på nordsamisk og norsk. For barn i alderen 3-9 år. Illustrert av Peter Martin Mienna Hætta.
Guđat girji Nilla ja Ádegáhttu ráiddus. Leat beassážat, ja sámi árbevierut leat guovddážis. Nilla ja Ádegáhttu fuobmába juoidá mii hástala sudno, ja soai mearrideaba gávnnahit mii dat lea. Njoammilis leat monit, ja soai háliideaba dan mii moniid siste lea.
Den femte og siste boka om Elle og Ándá – to samiske dukker. Gjennom bøkene får du være med på noen av opplevelsene deres.
I denne boka hopper de i høyet på låven, er med foreldrene for å sanke sennagress og på bærtur i multemyra. Her opplever de noe skummelt. Kan det være čuoppomáddu (froskemora)? – en fryktinngytende skikkelse som noen tror på og andre ikke.
Tekst på nordsamisk og norsk.
Viđát ja maŋemus girji Elle ja Ándá birra, guokte sámi dohkká. Girjjiid bokte beasat sudno vásáhusaide. Dán girjjis deaivvadat maid čuoppomádduin, man soapmásat jáhkket gávdno ja earát fas eai.
Boken utforsker hvordan inuitter, samer og andre arktiske samfunn skaper selvbestemte rom. Ledet av urfolk og nybyggere, undersøkes hva hjem betyr for de nordligste urfolkene, deres tilknytning til land og fremtidige relasjoner.
Gjennom essays, kunstverk, fotografier og personlige fortellinger, uttrykkes urfolks oppfatninger av hjem, land, slektskap, design og minne, og vektlegger omsorg for-og liv på landet som en de viktigste verdiene.
Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen og Rafico Ruiz er redaktører.
Tekst på inuktitut, nordsamisk og engelsk.
ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ (angirramut) in Inuktitut or ruovttu guvlui in North Sámi mean “towards home.” To move towards home is to reflect on where Sámi people and Inuit people find home, on what their connections to their lands means, and on what these relationships could look like moving into the future. Informed by the perspectives of a group of Inuit, Sámi, and settler co-editors, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking explores Northern Indigenous forms of sovereignty shaped by an understanding of the land as home. It emphasizes caring for and living on the land as a way of being, and celebrates practices of spacemaking and placemaking that empower Indigenous communities.
This publication presents memories, experiences, and projections that hold the potential to shape what home in and for Northern Indigenous communities can be. It ultimately asks: Where is home? Where does land begin? And where do we go from here?
With an aim to support the growth and revitalization of Indigenous languages, ᐊᖏᕐᕋᒧᑦ / Ruovttu Guvlui / Towards Home: Inuit and Sámi Placemaking features Inuktitut and North Sámi text alongside English.
Edited by Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, and Rafico Ruiz
With contributions from Robyn Adams, Ella den Elzen, Liisa-Rávná Finbog, Napatsi Folger, Carola Grahn, Jenni Hakovirta, Elin Kristine Haugdal, Geronimo Inutiq, Ellen Marie Jensen, Tanya Lukin Linklater, Nicole Luke, Reanna Merasty, Johanna Minde, Joar Nango, Taqralik Partridge, Jocelyn Piirainen, Naomi Ratte, Tiffany Shaw, Sunniva Skålnes, Jen Rose Smith, and Olivia Lya Thomassie
Ahčči ja Čáhppe leaba vuolgimin girdi mielde várrái. Son muitala ahte go girdet bajábealde áhku ja ádjá ruovttu, de áigu son luoitilit 10 appelsiinna girdis ja bivdá mánáid daid ohcat giettis, gosa dat mahkeš gahččet.
Mánát illudit dassážii go oidnet girdi girdimin bajil stobu. Mánát vigget geahččat goas dat appelsiinnat oidnojit gahččamin … muhto eai oainne. Lihkká sii vulget ohcat daid appelsiinnaid.
Muhto gávdnet go sii ovttage appelsiinna?
Far og hunden Čáhppe skal fly med sjøflyet til fjells på en dagstur og han forteller til alle barna når flyet flyr over bestefars og bestemor hus, så vil han slippe 10 appelsiner ned på gårsplassen. Far ønsker barna skal lete etter appelsinene til han og Čáhppe er tilbake på kvelden.
Barna gleder seg til å se når og hvor appelsinene faller ned fra flyet. Men de ser ingen appelsiner som faller, men likevel begynner de å lete etter appelsinene.
Tro om barna finner appelsinene?
Nordsamisk tekst. Illustrert av Malle Remmel. For aldersgruppen 4-9 år.
På dette albumet tar Kajsa Balto et sterkt kunstnerisk oppgjør med et av Norgeshistoriens mørkeste kapitler i moderne tid: fornorskningen av samene. Musikken er basert på egen familiehistorie og belyser opplevelsene til de samiske internatbarna.
I statlig regi ble Kajsas far sendt til Grensen internatskole utenfor Karasjok som liten gutt for å assimileres, og han ga derfor sitt vitnemål til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Musikken ble Kajsas verktøy for å bearbeide smerten og sorgen over familiens påkjenninger. Med Rájás ærer hun farens historie og kampen han har stått i hele sitt liv for å videreføre den samiske arven til sin datter.
Med røtter i joiketradisjonen har Kajsa Balto skapt et helt unikt og sjangeroverskridende uttrykk, som beveger seg sømløst og intuitivt mellom indie, pop, rock og world. Musikken på dette albumet er litt mørkere og mer rocka enn hva vi tidligere har hørt fra Kajsa Balto, noe som også fremhever det alvorlige temaet. Resultatet er fengende, vakkert og tankevekkende. Det er umulig å ikke bli berørt av både musikken og fortellingen.
Med seg har hun Ragnhild Tronsmo på cello, Aleksander Sjølie på gitar og Karoline Bjørhi på trommer. Jakop Janssøn er produsent.
Mange ungdommer flytter hjemmefra etter videregående skole. Noen flytter for å studere. Andre for å jobbe. og ønsker å bo for seg selv. Andre ønsker å bo lengre hjemme før de flytter.
Uansett hva du velger, trenger du å sette deg inn i den personlige økonomien i tillegg til det du lærer på skolen.
Mo lihkostuvvat ekonomiijain (hvordan lykkes med økonomien) gir en introduksjon om personlig økonomi og gir informasjonsgrunnlag for å kunne best mulige økonomiske beslutninger.
Gitt ut som PDF som kan lastes ned gratis. Nordsamisk tekst. Har ordliste og begepsforklaringer.
Ollu nuorat fárrejit sierra maŋŋil joatkkaskuvlla. Muhtumat fárrejit go áigot studeret, go leat barggus ja háliidit sierra ássat. Earát háliidat fas orrut guhkebuš ruovttus ovdal go fárrejit.
Beroškeahttá das maid vállješ, de dárbbaša oahpásmuvvat persovnnalaš ekonomiijii lassin dasa maid skuvllas oahppá.
Máŋgasiidda sáhttá leat lossat beassat viessomárkanii. Gažaldat lea, galgágo láigohit dahje oamastit? Mii gánnáha oanehis ja guhkes áiggi vuollai?
Maid dadjet? 1 er ment å være til hjelp i faget samisk som andrespråk, og elevene kan snakke på samisk både med hverandre og med læreren i form av lek, spill, sanger og andre aktiviteter.
Boka er skrevet for lærere. Her redegjøres det for hvorfor samtaler er en effektiv metode for å lære andrespråk, og hvordan læreren kan tilrettelegge for læringsaktiviteter slik at elevene kan øke viljen og muligheten til å delta i samtaler på samisk.
Målgruppe er grunnskolen, både fjernundervisning og klasseromsundervisning.
Oppgavene passer best for faget samisk 3, men de kan også være nyttige i andre samiske fag.
Ellen Ravna / Uvllá Elle er lærer ved Sameskolen i Tana og har i mange år undervist i samisk som andrespråk både i fjernundervisning og klasseromsundervisning. Hun har fullført mastergradsavhandling i didaktikk i andrespråk ved Samisk høgskole i 2019, og Maid dadjet? bøkene er skrevet på grunnlag av funnene i masteroppgaven.
Maid dadjet? 1 lea oaivvilduvvon doarjjan fágas sámegiella nubbingiellan, ja oahppit besset stohkosiid, spealuid, lávlagiid ja eará doaimmaid bokte ságastallat sámegillii sihke gaskaneaset ja oahpaheaddjiin.
Girjji vuosttaš oassi lea čállojuvvon oahpaheaddjiid várás. Dás čilgejuvvo manin ságastallan lea beaktilis vuohki oahppat nuppigiela, ja mo oahpaheaddji sáhttá lágidit oahppoaktiviteahtaid nu ahte oahppi dáhttu ja vejolašvuohta oassálastit sámegiel ságastallamiidda lassána.
Girji lea jurddašuvvon olles vuođđoskuvlii ja sihke gáiddusoahpahussii ja lagašoahpahussii. Bargobihtát heivejit buoremusat fágii sámegiella 3, muhto dat sáhttet leat ávkkálaččat maiddái eará sámegiela fágain.
Ellen Ravna / Uvllá Elle lea oahpaheaddji Deanu sámeskuvllas ja lea guhká oahpahan sámegiela nubbingiellan sihke gáiddusoahpahusas ja lagašoahpahusas. Son gárvvistii masterdutkamuša nuppigiela didaktihkas Sámi allaskuvllas jagi 2019, ja Maid dadjet?-girjjit leat čállojuvvon masterbarggu fuomášumiid vuođul.
