Anne Wuolab har gitt ut sin første diktsamling. Tittelen Suhttan betyr «sint». Wuolab utforsker vreden.
«Som barn fikk jeg ikke bli sint, for jeg skulle være flink pike. Som ung passet det seg ikke å bli sint, for jeg skulle kokettere, være behagelig og tiltrekkende og godlynt. Som voksen kvinne skulle jeg ikke bli sint, for jeg ble sintere enn de andre og sinnet mitt var farlig og kunne skremme, brenne og tilintetgjøre meg. Og nå, nå liker jeg ikke å bli sint. Lenger.«
I tradisjonell oppdragelse ble unge jenter fortalt hvordan de skulle oppføre seg. Forfatteren siterer også joiketekster og ordtak som bevis på forventninger og begrensninger som jenter blir møtt med. Hvert dikt har en intro: et synonym til vreden.
Masteroppgave i samfunnplanlegging og kulturforståelse skrevet av Tuva Nergård-Nilsen.
Masteroppgaven tar sikte på å øke forståelsen av hvordan tvangsevakueringen og nedbrenningen under krigen, endringer i næringslivet og andre lokale forhold har påvirket utviklingen i Kåfjord.
Det fokuseres spesielt på kvinnenes bidrag til stedsutvikling i et lokalsamfunn preget av svak næringsutvikling og en skjev aldersfordeling.
Hun undersøker hvordan kvinner som arbeider med håndarbeid bidrar til stedsutviklingen og hvordan deres innsats overføres til fremtidige generasjoner. Dette utforskes gjennom følgende hovedproblemstilling: Hvilke stedsutviklingsprosesser kommer til syne gjennom materielle praksiser og fortellinger blant kvinner i Kåfjord som driver med husflid?
Med viktige trekk i Kåfjords utvikling som bakteppe, tilfører kvinnenes fortellinger og praksiser flere dimensjoner til den «offentlige» historien. Studien retter oppmerksomhet mot stedsutvikling og det kvinnene skaper gjennom de materielle tingene de skaper. Samtidig som praksisene fremmer skaperglede og bærekraft, forteller de om identitetsforhandlinger, en omstridt kulturarv og usikre fremtidsutsikter.
Suvi Wests humoristiske, skarpe og kompromissløse debutroman konfronterer forventninger til kvinner, byrden av synd, skam, tapt glede og ens eget jeg. Finsk tekst.
Filmregissør Suvi West oppdager at hun har signert en publiseringsavtale for en sakprosabok som skal handle om sterke samiske kvinner og samisk mytologi, samenes spesielle tilknytning til naturen og lignende. Bokprosjektet har allerede et stipend, ettersom det er et svært viktig tema.
Suvi vender tilbake til Sápmi for å skrive, selv om hun slett ikke er sikker på hvor viktig sakprosaboken hun skriver vil bli.
Heldigvis tar mannen vare på barnet og gir henne ro til å skrive. Hindringer for skrivingen inkluderer ikke bare hennes egne minner fra ungdommen og ekskjærestene, men også den mystiske historiehøyden, hvorfra fullstendig irrelevante historier dukker opp i Suvis sinn. Så har vi den hensynsløse Flow-Suvi, som bare vil feste. Tiden går, og forlaget begynner å spørre om manuskriptet. Hva slags historie forteller Suvi?
Romanen er også gitt ut som e-bok og lydbok.
Elokuvaohjaaja Suvi West huomaa tehneensä kustannussopimuksen tietokirjasta, joka käsittelee vahvoja saamelaisnaisia ja saamelaista mytologiaa, saamelaisten erityistä luontoyhteyttä ja sen sellaista. Kirjahankkeella on jo apurahakin, onhan kyseessä Hyvin Tärkeä Aihe.
Suvi palaa kotiseuduilleen Saamenmaalle ja vetäytyy kirjoittamaan, vaikkei ole ollenkaan varma, miten tärkeä tietokirja kirjoitetaan. Onneksi mies hoitaa lapsen ja antaa kirjoitusrauhaa. Kirjoittamisen esteiksi muodostuvat paitsi omat nuoruusmuistot ja entiset poikaystävät, myös salaperäinen Tarinoiden kumpu, josta pukkaa Suvin mieleen aivan asiaankuulumattomia kertomuksia. Sitten on vielä holtiton Flow-Suvi, joka haluaa vain bilettää. Aika kuluu ja kustantaja alkaa kysellä käsikirjoituksen perään. Millaisen tarinan Suvi kertoo?
Suvi Westin hauskassa, skarpissa ja kuvia kumartelemattomassa esikoisromaanissa kohdataan naisiin kohdistuvat odotukset, syntien taakka, häpeä, kadotettu ilo sekä oma itse. Lukijat saavat kohdata aivan uudenlaisen tähden kirjallisella kartalla: Suomen ja Saamenmaan Miranda Julyn.
ISBN: 9789515262035. Kustantamo S & S, 2025. 379 sider. Innbundet. 291,- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Pia Mariana Raattamaa Viséns andre roman Sammanflätning er en tornedalsk fortelling hvor vi tar del i livet til fem generasjoner med kvinner. Romanen skildrer et liv som er gjennomsyret av samisk kultur og samisk levemåte.
Anna og Lis-Mari møtes i mamma Fridas leilighet i en liten bygd i sørlige Norrbotten. Fridas liv nærmer seg slutten og de voksne døtrene aner fortiede historier i slektens fortid.
Fridas mormor Inga ble ført fra Karesuando-området til Piteå og Furunäset sykehus hvor hun levde til sin død i 1928. Familien så henne aldri igjen og hennes grav ble aldri funnet.
Rapporten Våld mot samiska kvinnor presenterer for første gang data om vold mot samiske kvinner i Sverige. Den viser at samiske kvinner er betydelig mer utsatt for vold enn samiske menn. Den viser også at samiske kvinner oppgir en høyere utsatthet enn kvinner i Sverige for de fleste typer av vold.
Rapporten viser blant annet at over halvparten av de samiske kvinnene har vært utsatt for seksuell vold, syv av 10 at der har vært utsatt for psykisk vold og nesten hver tredje for fysisk vold.
En større andel av samiske kvinner enn kvinner generelt i Sverige oppgir å være utsatt for de groveste formene av seksuell vold, som voldtektsforsøk og voldtekt.
Spørsmålet om vold mot samiske kvinner blir usynliggjort og beskrives som vanskelig å adressere – både i det samiske samfunnet og i majoritetssamfunnet.
Projektet ”Våld mot samiska kvinnor” 2021–2024, er utført på oppdrag av det svenske sametinget. Rapporten er utarbeidet av Jennie Brandén, Lena Maria Nilsson, Monica Burman, Miguel San Sebastian ogJon Petter Stoor. Alle er virksomme i forskergruppen Lávvuo – forskning och utbildning för samisk hälsa, vid Institutionen för Epidemiologi och Global hälsa (EpiGH) vid Ubmejen Universitiähta (Umeå Universitet)
Svensk tekst. Sammendrag på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og engelsk.
Jorunn Jernsletten fra Nesseby har debutert som skjønnlitterær forfatter med denne romanen som handler om kjærlighet og sorg, tap og forsoning.
Katrine elsker frihet. Men hun kjenner også en ubrytelig tilknytning til hjemstedet i Varanger, til kampen for samiske rettigheter og til Kaminjo, urfolksbyråkraten hun har et intenst avstandsforhold til.
Hvordan bære med seg fortiden uten å tynges ned? Katrine har sin metode. Hun lar vannet omslutte seg. En renselsesprosess, som gir kraft til å kjempe videre. Hva skal hun kjempe for, og hvordan?
Vi følger hovedpersonen Katrine Vuolab gjennom hennes personlige livsomveltende opplevelser, som er knyttet til store samfunnsendringer for det samiske folk. Vi får innblikk i Kaminjos bakgrunn fra mayafolket i Guatemala, og hans kamp for å frigjøre seg fra fortidens traumer. Sammen finner de en vei videre. De støtter hverandre og fortellingen bringer håp for framtiden.
Roman i fire deler som favner om nåtid, fortid og fremtid med utgangspunkt i den sjøsamiske bygda Nesseby.
I denne romanen fordyper Harnesk seg i en annen del av samisk historie og i sin egen lulesamiske slekts skjebne. Vi følger to kvinners liv i to ulike tidsepoker. Majalis fra 1980-tallet og frem til i dag og Nienna på 1600-tallet. Temaer er morsrollen og utnytteIsen av Sápmi, skildret med stor innlevelse og Harnesks unike og varme språkglede.
Majalis er utslått av den store verden og ulykkelig kjærlighet når hun vender tilbake til foreldrenes hjem fra Dublin. Bak det lune og kjente aner man at det ikke alltid har vært så bra hjemme heller.
Nå er begge foreldrene døde, og Majalis blar gjennom morens dagbok på jakt etter svar. Samtidig danner hun en treenighet med naboene Stigga og Torsten for å prøve å sette en stopper for den truende utnyttelsen av landet og fjellet i nærområdet. På 1600-tallet kjempet en kvinne ved navn Nienna på samme sted mot herrenes rå uvitenhet om naturkreftene.
Gruvetrusselen i Mödramärg er fiktiv, men akkurat nå pågår en rekke lignende prosesser rundt om i Sápmi der samer og naturvernorganisasjoner kjemper for å beskytte landet.
Svensk tekst.
Tina Harnesk er fra Jokkmokk og bor i Arvidsjaur. Debutromanen Folk som sår i snö (2022) ble kåret til Årets bok 2023 i Sverige og rettighetene er solgt til 20 land.
Anne Olli har gitt ut roman på nordsamisk hvor ungdom er målgruppe.
Hovedpersonen heter Karen, og hun blir kalt for Handelsbuktas Finn Karen. Hun ble kjent med Erik i Tromsø, men hun elsker ham ikke slik som det er forventet av henne. Erik har invitert henne med seg hjem for å hilse på sine foreldre, men Karen ville ikke det. Hun reiste heller til sin tante Berit.
Karen har ikke lyst å fortsette utdanningen i Tromsø, men ønsker heller å fortsette på skole i Alta for å slippe unna kjæresten hun hadde i Tromsø.
I huset til tante opplever hun mange uforklarlige ting. I søvne kjenner hun noen som berører hennes føtter. Disse mystiske tingene skremmer henne. Og når tante Berit ringer så forteller hun tanten om sine opplevelser.
Váldopersovnna namma lea Káre ja su gohčodit Hándalgohpi Fiinná Káre . Káre oahpásmuvai Erkkiin Tromssas, muhto ii dattetge ráhkis su nugo galggašii. Erkke lei bovden su vuolgit mielde dearvvahit su váhnenguovtto geasseluomus. Káre ii vuolgge dohko. Son vulggii baicce biigot iežas siesá Bireha.
Káre ii hálit joatkit oahpuin Tromssas, muhto háliida baicce joatkit skuvlavázzima Álttás. (Danin go son ii hálit oaidnit irggis mii sus lei Tromssas).
Siesá dálus vásiha son máŋga imašlaš ášši, Ádjagasas dovdá son muhtima gii njávkkada su julggiid. Dákkár imašlaš áššit baldet su, ja go siessá čuojaha telefovnnain sutnje, de muitala Káre iežas vásáhusaid.
Ellen Thorsdalen har kommet med tredje bok i sin trilogi om en sjøsamisk småbrukerfamilie i en bygd i Nord-Troms før og under andre verdenskrig. Vi følger videre den sterke søskenflokken som står overfor utallige prøvelser i en turbulent tid.
«– Herregud for en gledesdreper du er, kommer det fra Fanny.
– Vi får god servering, og alt du makter er å være uhøflig. Hun ga Frantz et kyss på kinnet mens hun ålte handa inn mellom skjorteknappene hans. Han dro henne tett inntil seg og nippet med leppene i øreflippen hennes. Kinnene hennes hetet. Øyeblikket etter trakk han henne inntil seg og kysset henne intenst.
Alkoholen må ha gjort henne gal, tenkte Karina. Hun visste at søsteren hadde hatt forhold til tyske soldater, men å kaste seg i armene til den første og beste hun traff var uforståelig. Er det kåtheten hennes som reduserer hennes evne til å tenke fornuftig, eller er det ønsket om å kapre en høyreist mann, og ikke en kortvokst, svartsmusket lapp, undret hun. Å tanken om giftemål med en tysk soldat er idioti, slo det henne. Hitler har gitt klar beskjed om at militære ikke skal innlede seksuelt forhold med kvinner nord for Trondhjem.»
De tidligere bøkene i serien er Mors døtre (2018) og Krigen og lengselens galskap (2020). Gjennom disse tre bøkene får vi en dyp innsikt i sjøsamiske miljøet, og de problemfylte utfordringene som oppsto på skolen der lærere valgte å neglisjere og sjikanere elever med samisk eller kvensk som morsmål – sterke eksempler på fornorskningens mørke skyggesider.
Thorsdalen er født i Skibotn, nå bosatt i Grimstad. Hennes far kunne kvensk, moren samisk. Barna lærte norsk.
I denne trespråklige boka møter vi tre generasjoner kvinner fra familien Bæhr i Kautokeino og kan lese fortellinger om kvinners liv og arbeid innen reindriften.
Ingela Grumme fikk på 1970-tallet muligheten til å delta på en vårflytting med familien. Der fotograferte hun mange unike bilder som skildrer en av de siste flyttingene som er foretatt på en tradisjonell måte med reinraider.
Bildene viser det daglige livet under flyttingen. Senere foretok hun særskilte intervjuer med noen av medlemmene i Bæhr-familien.
Med bakgrunn i intervju og foto, samt Máret Sárá sin innledning, formidles perspektiver på de gjennomgripende endringer som har funnet sted i reindriften og i kvinners roller og livsvilkår i løpet av de siste generasjonene.
Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Berit Åse Johnsen er redaktør.
