Sista terminen i nian. Klassrummens oskrivna regler, hierarkierna, korridorerna. Blickar som möts och vänds bort, händer som råkar nudda varandra. Hemliga meddelanden sent på natten. Hopp som växer och spricker.
Det är om dig jag skriver är en förtätad och lyrisk roman om den första förälskelsen. Om svek, längtan och om att våga vara sig själv.
Svensk tekst. For aldersgruppen 12-15 år. Romanen er også gitt ut som e-bok.
Åstot har tidligere gitt ut kritikerroste Himlabrand (2021) og Fjärilshjärta (2023). Begge er gitt ut i norsk og engelsk oversettelse.
ISBN: 9789129752403. Rabén & Sjögren, 2026. 106 sider. Flexibind. 189.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
Norsk utgave av Skam (2025) som er siste bok i Sápmi-trilogien.
Marina vender tilbake til Kiruna etter ett år sørpå. Hun kjenner dragningen fra sine røtter, og klarer ikke å motstå dem. Men hjemme er det ingen som har glemt det som skjedde med Marina den gangen da hun var ung, spesielt ikke de strengt troende læstadianske slektningene.
Tilbake i barndommens gater begynner hun å stille spørsmål ved hvem hun har blitt og hvorfor. Den smertefulle engstelsen fra barndommen kommer til overflaten, frykten for å bli straffet for sine synder. Og hun kan ikke lenger lukke øynene for selvforakten som tvang henne til å skjule sin opprinnelse.
Hvordan skal hun kunne helbrede sårene, og hvem bærer ansvar for skammen som er gått i arv?
Etter suksessen med «Stjålet» og «Straff» er Ann-Helén Laestadius tilbake med den storstilte avslutningen på Sápmi-trilogien. «Skam» er hennes egen generasjons fortelling, en roman om umulig kjærlighet, tapet av identitet og språk, og et savn etter å være god nok.
Oversatt til norsk av Magne Tørring.
ISBN: 9788203458712. Aschehoug, 2026. 383 sider. Innbundet. 429.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
Da et tog som frakter jernmalm til Narvik fra gruvene i Nord-Sverige sporet av midtvinters, stoppet transporten av det som har blitt en kritisk råvare for opprustning og omstilling opp. Var det russerne som sto bak, eller var det selve det grønne skiftet som sporet av?
Og hvem saboterte maskinene som forbereder en ny gruve i Kiruna, som skal sikre Europa tilgang til den verdifulle malmen og sjeldne jordartsmetaller – akkurat der reinsdyra som samene er avhengige av, har sin siste flyttvei?
Kiruna er en reiseskildring fra et spektakulært landskap som har havnet i sentrum for de sikkerhetspolitiske stormkastene i naturkrisens, klimakrisens og krigstruslenes tid.
Her støter grønn omstilling sammen med stormaktsrivalisering, kappløp om strategiske ressurser og historier om overgrep mot den samiske befolkningen. Samtidig er samfunnet helt avhengig av gruvedriften, selv om den har medført at grunnen bokstavelig talt skjelver under kirunaboernes føtter. Det grønne skiftet skulle redde kloden. Men på veien har alt blitt komplisert – og farlig.
Den 17. utgaven av publikasjonen Samiske tall forteller, en årlig rapport som gir innsikt i samiske samfunnsforhold basert på statistikk og forskning.
Årets utgave har et særlig aktuelt og samfunnskritisk tema, nemlig Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og rapport. Den viser hvordan spørsmål om mangfold og makt behandles, hvordan mediene påvirker offentligheten, hvem som har delt sine personlige historier, hvordan majoritetsbefolkningen forstår fornorskning og forsoning, og hvilken situasjon samisklærere i skolen står til, støttet av oppdaterte statistiske nøkkeltall.
Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er et historisk dokument som kartlegger konsekvensene av fornorskningspolitikken og legger grunnlaget for forsoning mellom samer, kvener/norskfinner, skogfinner og majoritetsbefolkningen.
– Statistikk og kunnskap er viktig for samfunnsutvikling og politikk. Samiske tall forteller gir oss viktig informasjon om det samiske samfunnet. Årets utgave har viktige tema knyttet til Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Konsekvenser av fornorskningen lever fortsatt i mange strukturer. Vi trenger statistikk og forskning som grunnlag for å kunne gjøre nødvendige endringer som kan bidra til forsoning, sier sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) ved lanseringen.
Sámi allaskuvla/Samisk høgskole fungerer som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk (FASS), som står bak arbeidet med rapportserien Samiske tall forteller. Sámi allaskuvla bidrar med både faglig koordinering og forskningsbasert innhold, og har en sentral rolle i å sikre kvalitet og relevans i publikasjonen.
Máhtteádjá mánát (Mattis` etterkommere) er en redigert versjon av den tidligere utgitte roman-trilogien til Jovnna-Ánde Vest – Árbbolaččat (Arvingene).
Handlingen skjer hovedsaklig på den fiktive Mattis-plassen på finsk siden av Tanaelvens bredder. Romanen handler om livet til Mattis´ etterkommere etter krigen og frem til 1980-tallet, da den moderne tida gjorde inntog i Sápmi.
Boka er ikke en detaljert geografisk eller historisk beskrivelse av livet i Tana-dalen, men en fortelling som følger livet til en slekt fra Tanadalen frem til i dag.
Hovedtema i trilogien er om hvordan utviklingen og den nye tiden påvirker livet i Sápmi.
Diktsamling på nordsamisk for ungdom med temaer som er tabu i Sápmi. Diktene handler blant annet om er seksuelle overgrep og diskriminering og fysisk og psykisk vold i familien, blant venner og ellers i samfunnet.
Diktene i boka beskriver også kjærlighet. De første varme møtene, hvordan kjærlighetens krefter omslutter hele personen og hjerterøtter møtes. Der er varme og tillit helt til det smertefulle sviket sårer og kutter hjerterøttene slik at kjærlighetens glør slukkes.
Anne Wuolab har gitt ut sin første diktsamling. Tittelen Suhttan betyr «sint». Wuolab utforsker vreden.
«Som barn fikk jeg ikke bli sint, for jeg skulle være flink pike. Som ung passet det seg ikke å bli sint, for jeg skulle kokettere, være behagelig og tiltrekkende og godlynt. Som voksen kvinne skulle jeg ikke bli sint, for jeg ble sintere enn de andre og sinnet mitt var farlig og kunne skremme, brenne og tilintetgjøre meg. Og nå, nå liker jeg ikke å bli sint. Lenger.«
I tradisjonell oppdragelse ble unge jenter fortalt hvordan de skulle oppføre seg. Forfatteren siterer også joiketekster og ordtak som bevis på forventninger og begrensninger som jenter blir møtt med. Hvert dikt har en intro: et synonym til vreden.
I første del (Sammen) blir leseren kjent med Mikkel, de første årene av livet hans i bygda Karasjok. Hovedpersonene i livet hans er bestemora Marit, og med Mikkels far Nils-John. Traumatiske opplevelser i Mikkels´ barndom gjør at han blir veldig knyttet til sin bestemor Marit, som er enke og bor i eget hus. Den voksne husmora tar på seg morsrollen og oppdrar og hjelper Mikkel fremover i livet. Mikkel lærer bestemora si å beherske bruken av datamaskinen og å skrive på samisk.
I romanens andre del (City Life) skjer handlingen både i Oslo og Karasjok. Mikkel liker å lage mat og flytter derfor til Oslo og begynner på kokke-utdanning. Mens han bodde nordpå så ble han glad i og ble kjæreste med en fornorsket porsanger-jente, IngBritt Knutsen. Hennes store drøm er å bli klesdesigner og derfor flytter også hun til Oslo.
Romanen er også gitt ut som e-bok under tittel City life (2025)
Románas leat guokte oasi. Vuosttas oasis (Guoibmálagaid) lohkkit besset oahpásmuvvat Mihkkala álgojagiide Márkanis (Kárášjogas). Guovddášpersovnnat leat Mihkkala áhkku Máret ja su áhčči Nils-Jovnna. Traumáhtalaš mánnávuođavásáhusaidis dihte Mihkkal darvána eanet ja eanet Máret-áhkkkosis, guhte ealaša leaskan goargadis dálustis. Eallilan dálueamit oahpista iežas bártnibártni eallima guvlui, ja Mihkkal ges láidesta áhkus dihtormáilbmái ja sámegiela čállimii. Nuba soai geahččaleaba eallimis ovddosguvlui, ovttasráđiid guoibmálagaid. Bárdni oahppá áhkustis duon ja dán eallima birra ja Máret-áhkkui fas leahkkasa dihtora geavaheami ja sámegiela čállima bokte áibbas ođđalágan máilbmi.
Nuppi oasis (City Life) guovddášbáiki leat Oslo ja Kárášjohka. Mihkkal liiko sakka kohkkemii, ja nuba son dolle oaivegávpogii koahkkaohppui. Son lea davvin ásadettiin liikostan guhkás dáruiduvvan porsáŋgguniidii Ingbritt Knutsenii. Su nieidaskihpára stuorra niehkun livččii šaddat bivttashábmejeaddjin. City Life-oasis lohkkit besset oahpásmuvvat maiddái gávpotsámiid eallimii.
«Hvem sitt land, hvem sin stemme?» kaster lys over sameksistensen mellom to befolkningsgrupper som snakker beslektede språk fra forhistorien til i dag. Verket fremhever samenes aktive forhold til finnene og staten, både under svensk og russisk styre og etter uavhengigheten.
Veier som skjærer gjennom samiske landsbyer, finske bosetninger som strekker seg stadig lenger nord, og politikk som favoriserer majoriteten – er samenes og finnenes historie rett og slett en historie om makt og tilegnelse?
Til tross for konfliktene er både offermentaliteten og fornektelsen av kolonialismen basert på overdrevne generaliseringer eller usannsynlige konklusjoner. Forholdene har alltid inkludert samarbeid og vennskap.
Finsk tekst. Boka er gitt ut også som e-bok og lydbok.
Kenen maa, kenen ääni? valottaa kahden sukulaiskieltä puhuvan väestön rinnakkaineloa esihistoriasta nykypäivään. Teos nostaa etualalle saamelaisten aktiiviset suhteet suomalaisiin ja valtioon niin Ruotsin ja Venäjän alaisuudessa kuin itsenäistymisen jälkeen.
Lapinkyliä halkovia maanteitä, yhä pohjoisemmas ulottuvaa suomalaisasutusta ja enemmistöä suosivaa politiikkaa – onko saamelaisten ja suomalaisten historia pelkkää vallan ja haltuunoton historiaa? Konflikteista huolimatta niin uhriajattelu kuin kolonialismin kieltäminenkin perustuvat liiallisiin yleistyksiin tai pitkälle vietyihin johtopäätöksiin. Suhteisiin on aina mahtunut myös yhteistyötä ja ystävyyttä.
ISBN: 9789523453296. Gaudeamus, 2025. 536 sider. Innbundet. 330.- (kan kjøpes gjennom Adlibris blant andre)
